Er mer bekymret for de som stemmer på Alliansen enn for enslige terrorister

Til daglig jobber Ivar Fredrik Mølmen i RVTS Øst – regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, der han er faglig ansvarlig for mentorprogrammet. Det er Oslo kommune som driver og eier prosjektet, og hensikten er å lære opp et bredt spekter av folk til å hjelpe tidligere ekstremister med integrering tilbake til samfunnet.

[ Han har hjulpet folk ut av ekstremistmiljøer i over 30 år ]

– Hvem er det som kan få en mentor?

– Før koronapandemien fikk vi halvparten av sakene fra skole- og helsevesenet og fra NAV, og den andre halvparten fra politiet og domstolene, men nå har det vært mer politiet som har funnet kandidater. Det er stort sett individer som har en straffesak mot seg og der man har plukket opp ett og annet på nett som politiet er bekymret for. Politiet sitter på mye informasjon men har få ressurser og verktøy til å kunne følge opp behovene, og der kommer mentorene inn.

Håndplukkes

Et problem har vært at folk havner mellom to stoler i hjelpeapparatet, og de kan også selv være skeptiske til å motta hjelp fra det offentlige. Med en mentor skal de kunne ta opp alt som ikke NAV eller skolen har kapasitet til. Mentorene håndplukkes etter kvalifikasjoner og forutsetninger for å kunne ha gode samtaler med den tildelte kandidaten. En krevende jobb, siden mange møter folk med ekstreme holdninger og mistillit til samfunnet.

– La meg si du har en flyktning- eller migrasjonsbakgrunn, da trenger du en mentor som har en spesiell forståelse av islam eller av kultur, som du kan diskutere religion med, for eksempel. Vi rekrutterer også pensjonerte politifolk, eller folk med bakgrunn fra NAV, skolesystemet, aktivitetsklubber eller helsesektoren. Alle får samme opplæring, og et faglig nettverk i ryggen, sier Ivar Fredrik Mølmen.

Faglig støtte

For mentorene kan det være en vanskelig balansegang å møte folk som uttrykker ekstreme meninger med respekt og åpenhet uten å bli opprørt eller oppgitt. Mølmen tror det å gå inn i diskusjoner kan være et blindspor.

– Det å stå i ekstreme ytringer, måtte forholde seg til eurabia-teorier, teorier om etnisk rensing eller påstander om at vantro må dø kan være tøft de første gangene. Ofte har den radikaliserte de møter et misjonerende mål også, de vil ha kontakt for å kunne forkynne, ha et talerør og noen å diskutere ideer og spre budskapet sitt med. Utfordringen for en mentor blir å flytte fokuset ved å spørre: hva er det du ønsker å oppnå? Hvordan skal du kunne få deg en jobb, familie og et nettverk? Men, å komme dit kan være utfordrende, derfor har vi et nettverk der mentorene hele tiden får opplæring og kan diskutere sine saker anonymt, sier Mølmen.

– Det å stå i ekstreme ytringer, måtte forholde seg til eurabia-teorier, teorier om etnisk rensing eller påstander om at vantro må dø kan være tøft de første gangene.

—  Ivar fredrik Mølmen, psykolog og spesialrådgiver i RVTS Øst

Også kriminelle gjenger

Mentorprogrammet har ifølge Ivar Fredrik Mølmen såpass stor suksess at de har utvidet det til å omfatte forskjellige marginale grupper.

– Ja. Radikalisering og politisk ekstremisme er begreper som er funnet opp av politikere, det er ikke et psykologisk forskningsfenomen. Og det vi ser er at det som driver mennesker ut i radikalisering driver de samme menneskene ut i gjenger eller rus eller kriminalitet. Så selv om det får forskjellige uttrykk er det ofte de samme risikofaktorene som driver.

[ Konspirasjonsteorienes tid ]

Lovlig og farlig

Det snakkes mye om terrortrusler og ekstremister som ønsker å skade mange mennesker med vold. Men, det er en annen gruppe i samfunnet Ivar Fredrik Mølmen frykter mer.

– Konspirasjonsteoretikere, folk som sprer mistillit til myndigheter og nekter å forholde seg til den virkeligheten som forfektes av mainstream-media er en gruppe som vi i hjelpeapparatet kanskje er mer bekymret for, sier Ivar Fredrik Mølmen. Han peker på eksempler fra Tyskland, Sverige og USA, og tror at vi i Norge har vært mer skjermet for denne typen bevegelser fordi ulikhetene ikke er like store her. Ennå.

– Om virkeligheten i USA har lært oss noe, så er det at vi aldri er mer enn et valg unna å få en ekstremist på toppen.

—  Ivar Fredrik Mølmen

– Men du ser for eksempel SIAN og vaksineskeptikerne – de som bedriver tusler og hatytringer mot myndighetspersoner, spesielt politikere, sprer feilinformasjon og bidrar til å skremme folk fra å delta i debattene med hets og sjikane. Disse menneskene kommer aldri til å bli en terrortrussel, men den skaden de kan gjøre er skremmende. Det er folk som nekter å forholde seg til annet enn det de leser i sosiale medier, og der står Hans Jørgen Lysglimt Johansen og Alliansen og forteller dem at de store mediene hjernevasker og styres av jødene. Han går også aktivt ut for å rekruttere ungdom.

– Så du er mer bekymret for Alliansen enn for nynazister og islamister?

– Heldigvis har ekstreme bevegelser enten det er Nordfront eller Nordisk motstandsbevegelse hatt problemer med å organisere seg. De er godt ivaretatt og det er ikke så mange av dem som har kapasitet og ressurser til å gjennomføre et terrorangrep. Men å bli med i et helt lovlig men ekstremt politisk parti, få innflytelse og i verste fall, plass på Stortinget ville få langt større påvirkning på oss alle.

– Litt vanskelig å se for seg?

– Om virkeligheten i USA har lært oss noe, så er det at vi aldri er mer enn et valg unna å få en ekstremist på toppen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen