Folk er positive til ulv i marka. Dette eksemplaret av arten vandret i 2012 rundt på Nesodden. FOTO: JENS CHRISTIAN MITCHELL/NTB SCANPIX

Positive til ulv

Selv om ulveparet i Østmarka fikk unger, er folk like positive til dem som før. Grunnen kan være at ulven gjorde lite ut av seg og fikk liten medie­oppmerksomhet sist vinter.

Vinteren 2013 slo et ulvepar seg ned i skogsområdet mellom Oslo og Øyeren i Østmarka. Det fikk mye medieoppmerksomhet. Det var første gang på svært lenge det var observert ulv så nær hovedstaden.

Forskerne Olve Krange og Ketil Skogen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) ønsket å se på om ulven er en velkommen innflytter i Østmarka.

Spurte folk

Forskerne har gjort to omfattende spørre­undersøkelser. En i 2013 og en i fjor. 900 innbyggere i Oslo-bydelene Alna og Østensjø og 500 i Enebakk og Rælingen ble spurt om ulven.

– Hensikten var å se om det var noe stemningsskifte før og etter ulveparet fikk valper. Om folk hadde forandret synspunkt, forteller Olve Krange.

Foreløpige analyser av 2014-undersøkelsen tyder på det ikke har vært noe slikt skifte. Men ulven har vært lite synlig og fikk større medieoppmerksomhet i 2013 enn året etter.

– Ulven gjorde lite ut av seg. De hadde ikke nærmet seg boliger eller lusket rundt barnehager, som nok hadde gitt større medieoppmerksomhet, sier Krange.

Støtte for Østmarka-ulv

I Oslo-bydelene utgjør motstanderne en klar minoritet, mens i Enebakk og Rælingen var befolkningen nærmere å være delt på midten. Selv om det er sterk støtte for å ha ulv i Østmarka, er det mange som helst ikke vil treffe på den. Krange forteller at 63 prosent av dem som bodde i Oslo var positive til at ulvene fikk valper, mens 46 prosent av de i Rælingen og Enebakk var det.

– Det vi ser fra de to sidene av Oslo, er et slags mikrokosmos for hele landet. Rovdyra er populære i den norske befolkningen, men mer populære i de urbane enn de rurale strøkene. Men det er ikke massivt rop mot ulv på bygdene i Norge.