I Lia barnehage på Ellingsrud har 2-språklige barn fått ekstra språkopplæring fordelt på to halvtimes økter hver dag. Barnehagebyråd Anniken Hauglie er veldig spent på evalueringen. FOTO: MIMSY MØLLER

Inviterer til debatt om kvalitet

Hadde vi sett inn i krystallkula i 1990 hadde det vært helt umulig å forestille seg hvordan barnehagene i Oslo ser ut i dag.

Det mener barnehagebyråd Anniken Hauglie fra Høyre. Siden 2010 har hun sittet i byrådet i Oslo, fra 2013 har hun vært øverste politiske sjef for skoler og barnehager i hovedstaden. Nå er hun i gang med to kvalitetsmeldinger: En for de yngste barna og en om hele Oslobarnehagen. Begge blir lagt fram før høstens valg.

– Meldingen for Oslobarnehagen skal vise kvaliteten på tilbudet og hvilke mål og prioriteringer som gjelder. Som i Osloskolen ønsker vi at Oslobarnehagen skal ha åpenhet slik at vi får en debatt om kvaliteten i barnehagen og ikke bare antall plasser. Det er flere foreldre som velger å sende sine 1- og 2-åringer i oslobarnehagen. For å gjøre overgangen til barnehagen så trygg og forutsigbar som mulig for både barn og foreldre, ønsker vi å lage en Oslo-standard for god tilvenning til barnehagen, sier hun til Dagsavisen.

Hauglie snakker mye om kvalitet, utvikling og språkopplæring.

– Det er store variasjoner mellom barnehager i Oslo. Osloskolen har sagt ifra om at det er flere barn som har manglet en grunnleggende språkforståelse. Derfor har vi utarbeidet et nytt språkprogram for å bedre på dette. Mange av barna har det vi kaller overflatespråk, men mangler «dybdespråk», for eksempel frukt er ikke bare frukt, det er banan, eple og pære, sier Hauglie.

I Lia barnehage på Ellingsrud er de nå i full gang med forsøksprosjektet utarbeidet av Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Her får tospråklige barn ekstra språkundervisning hver dag. To økter på ca. en halvtime hver dag som ledes av en pedagog. I dag skal pedagogisk leder Anne Britt Flovild snakke om følelser. Om å være sint, sur og trist. Og de fire skolestarterne følger nøye med.

– Det er ikke noe morsomt når noen ødelegger for oss, sier Flovild og viser fram boka hun leser fra og barna er utålmodige. De vil bla videre og snakke mer om de ulike ansiktene på kortene som ligger foran dem.

LES OGSÅ: Ti barnehager i Oslo har fått nye eiere

Systematisert magefølelse

Flovild synes barna er flinke.

– Barna gleder seg til å gå på gruppe, men det er klart at noen ganger er det mer morsomt å leke ute. Men når vi først setter i gang så går det greit. I tillegg til å snakke om begrepene og ordene så er det en fin måte å leke det ut etterpå gjennom rollelek, for eksempel en butikk. Også spiller vi ordbingo og lotto.

Fagleder Helga Tømmerbakke forteller at også foreldrene sier de også lærer litt.

– Vi har flotte foreldre, og alle vil det beste for sine barn, men noen trenger litt hjelp, sier Tømmerbakke.

Flovild har jobbet i Lia barnehage i 25 år. Og synes det er fint med slike verktøy. Men det er klart at det ikke alltid er lett å få barnehagehverdagen til å gå opp.

– To økter hver dag er krevende. Og det er vanskelig å få til å klaffe med utelek og turdager.

Tømmerbakke og Flovild i Lia barnehage ser det ikke som et testfokus i barnehagen, men mener det er nyttige verktøy i hverdagen. Oslo kommune har rundt ti år brukt kartleggingsverktøyet TRAS.

– Vi kjenner jo barna godt, men å bruke slike verktøy blir bare som å systematisere magefølelsen, sier Flovild.

Alle foreldre blir spurt på forhånd om de ønsker at barna blir kartlagt og at informasjon blir overført videre til skolen.

– Jeg kan ikke huske at noen har vært negative, sier fagleder Tømmerbakke.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Viktig for rettssikkerhet

Anniken Hauglie trekker fram barnas rettssikkerhet for hvorfor det er viktig med kartlegging. Oslo har vært tidlig ute fordi hovedstaden har hatt en høy minoritetsandel, påpeker Hauglie. Hun mener foreldre forventer helt andre ting av barnehager nå enn for 15 år siden.

– Det stilles helt andre krav til oss som barnehageeier. Barnehagene er blitt en viktig læringsarena i tillegg til arena for lek, mener barnehagebyråden.

– For min del er det ikke uttrykk for en mistillit til de ansatte. Vi har eksempler på at barn som har gått fem år i barnehage uten at det er meldt bekymring en eneste gang, men som ikke kan godt nok norsk når de begynner på skolen. For mange barn ordner det seg ikke når man begynner på skolen. Det er et tankekors. Det dette handler om er å følge opp barna tett og systematisere og dokumentere hva de kan, og sette inn tiltak tidlig nok.

LES OGSÅ: Selger unna barnehager

- Vanskelig med salg av barnehager

Anniken Hauglie innrømmer at høstens salg av ti kommunale barnehager var krevende.

– Frp krevde i budsjettforliket i 2012 at ti barnehager skulle selges og at kommunen ikke skulle bygge flere barnehager. Og i et samarbeid må man gi og ta. Og det er et vedtak jeg har forholdt meg til, men jeg vil ikke legge skjul på at det var et krevende vedtak. Jeg mener vi fikk det til på en så god måte som mulig, sier Hauglie til Dagsavisen.

Barnehagebyråden har ikke et ønske om å selge flere barnehager eller la private stå for all barne­hageutbygging i framtida.

– Jeg er trygg på at de nye eierne vil drive barnehagene på en god måte framover, sier byråden.

Hun mener at venstresiden bommer på sin kritikk når det gjelder barnehagedekning. 
– I flere bydeler har vi 100 prosent dekning, og problemet er heller at vi må få flere til å søke barnehageplass. I Gamle Oslo ringte vi for eksempel på dørene og oppfordret til å søke.

Hun vil også sette i gang med en IKT-satsing i barnehagene.

– Flere barnehager skal få bedre tilgang til internett (fiber i veggen) og det skal bli mer bruk av digitale verktøy i barnehagen, sier Hauglie. 

NB! Høyre inviterer til debatt om Osloskolen og Oslobarnehagen 2. juni hos Eldorado Bokhandel.

LES OGSÅ: Slik velger du barnehage