Vil skjerpe kravene til lærernes kunnskaper

– Jeg etterlyser større fokus på kvalitet i undervisningen og på lærernes kompetanse. Det er helt riktig når forskerne hevder at det er for lite oppmerksomhet rettet mot faglig læring i dagens skole sier Gro Elisabeth Paulsen.

På høy tid

Hun mener det er på høy tid med en debatt der det settes spørsmålstegn ved økt lærertetthet som løsning på norske elevers svake skoleprestasjoner. Paulsen viser blant annet til PISA og TIMMS-rapportene fra i fjor som viste at norske elever ikke bare presterer mye dårligere enn elever i land vi sammenligner oss med – de presterer også mye dårligere enn norske elever gjorde i 1995.

– Det er dramatisk når 8. klassingenes tapte mattekunnskaper viser seg å tilsvare et helt års skolegang i løpet av få år. Vi må bare erkjenne at norske elever lærer mindre og mindre og har gjort det i mange år sier Paulsen.

Fra vondt til verre

Paulsen retter nå skarp kritikk mot Utdanningsforbundet som hun mener gjør skolen og elevene en stor bjørnetjeneste når de undergraver forskning som ikke harmonerer med egen politikk:

– Vi må tåle at forskerne kommer til forskjellige resultater og vi må tåle resultater vi ikke liker. Særlig er det viktig at vi får på bordet forskning som korrigerer der vi tar feil sier hun.

Dagsavisen presenterte forrige tirsdag en fersk NTNU-rapport som blant annet viser at flere lærere fører til lavere kompetanse blant lærerne og skaper større forskjeller mellom gode og dårlige skoler. Professor Peder Haug og Svein Lie hevder både norsk og internasjonal forskning viser at flere lærere ikke gjør at elevene lærer mer. Dette blir kraftig imøtegått av leder i Utdanningsforbundet Helga Hjetland.

Mangler kvalifikasjoner

Gro Elisabeth Paulsen er imidlertid overbevist om at det vil gjøre vondt verre å ansette flere lærere uten solide kvalifikasjoner.

– Lærere som skal sette karakterer på ungdomsskolen må minimum ha 60 studiepoeng som tilsvarer grunnfag. Når forskningen viser at flere lærere ikke gir bedre læring er det kanskje nettopp fordi lærerne som ansettes ikke har kvalifikasjoner som holder mål sier hun.

I Finland der elevene topper europeisk skolestatistikk har lærerne lang universitetsutdanning. Kravene for å komme inn på lærerutdanningen er knalltøff. Bare mellom ti og 15 prosent av dem som søker kommer inn. Lønnsmessig ligger derimot finske lærere ikke spesielt godt an.

At kunnskapsminister Øystein Djupedal vurderer å lovfeste en maksgrense på 15 elever per kontaktlærer mener Paulsen er feilslått politikk:

– Det ville vært et mye viktigere løft for skolen å lovfeste strengere krav til lærernes kompetanse understreker Paulsen.