Wided Bouchamaoui, president av arbeidsgiverorganisasjoen UTICA og medlem av den tunisiske vartetten, er en av de svært glade prisvinnerne. Her fra kontoret i Tunis i går. FOTO: ZOUBEIR SOUSISSI/NTB SCANPIX

– Viktig signal og bra timing

Kaoset og krigene i Midtøsten etter den arabiske våren gjør timingen for fredsprisen til Tunisias dialogkvartett ekstra viktig.

 

Av Åsne Gullikstad og Iselin Stalheim Møller

Det mener en rekke aktører som har fulgt utviklingen i den arabiske verden tett. Prisen til den tunisiske dialogkvartetten er verken spektakulær eller veldig kontroversiell – men i manges øyne svært viktig og riktig.

Syria er verdens største humanitære katastrofe, Jemen er i borgerkrig, i Egypt er undertrykkelsen forverret og Libya er i totalt kaos.

– Timingen er veldig god når vi ser den negative utviklingen ellers i regionen. Prisen kan ha en positiv og stabiliserende effekt ellers i regionen, mener Tunisia-kjenner og programdirektør Joachim Nahem ved International Law and Policy Institute.

LES OGSÅ: Tunisia vil vise vei

Overrasket og glad

Prisen tildeles for bidraget til å bygge demokrati i Tunisia i etterkant av den arabiske revolusjonen i 2011.

Kvartetten består av fagbevegelsen UGTT, arbeidsgiverorganisasjonen UTICA, menneskerettsorganisasjonen LTDH og den nasjonale advokatforeningen ONAT.

– Det er denne kvartetten, ikke de fire organisasjonene hver for seg, som tildeles årets fredspris, sa Nobelkomiteens leder Kaci Kullmann Five.

Vinnerne er overveldet etter prisen, men hadde langt fra ventet den.

– Vi har mottatt internasjonale priser, men vi hadde aldri drømt om Nobels fredspris, sa Chokri Dhouibi i menneskerettighetsgruppen LTDHs ledergruppe til NTB kort etter at prisen var kunngjort.

I fagorganisasjonen UGTT er gleden stor.

– Fredsprisen er et budskap til regionen om hvilken makt det ligger i forhandlinger og dialog, sier leder Houcine Abassi.

LES OGSÅ: «Kvartetten» – hvem er de?

– Trengs sårt

Det var i Tunisia opprøret i den arabiske verden begynte i desember 2010, og spredte seg raskt til flere land. I dag er Tunisia det eneste av landene som kan vise til en demokratisk utvikling basert på et levende sivilsamfunn, med krav om respekt for grunnleggende menneskerettigheter, påpeker Nobel-komiteen i sin begrunnelse.

– Vi trenger sårt slike suksesshistorier og modeller for hvordan man skal få til ikke-voldelige overganger til demokrati. Det er spesielt viktig at vi har et arabisk land som har lykkes, sier Joachim Nahem.

Mens flyktninger strømmer ut fra land i regionen nå, er situasjonen en annen i Tunisia, påpeker generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland.

– Tunisia er ikke blitt et land mennesker må flykte fra, det er et land man kan søke beskyttelse i. Nå håper vi prisen blir lagt merke til i andre deler av Midtøsten og Nord-Afrika som et eksempel på hvordan man kan løse motsetninger gjennom megling og forsoning, sier Egeland.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Var et kriseteam

Prisvinnerne spilte både en rolle i den arabiske våren og i den vanskelige tiden i Tunisia i årene etter Ben Alis fall. Organisasjonene har bred forankring i sivilsamfunnet, og mange av dem tok ut i gatene under opprøret. Men det er selve dialogarbeidet til kvartetten som hedres med denne prisen.

– Kvartetten har bidratt med nasjonal krisehåndtering, den har vært en ressurs man har vendt tilbake til i nasjonal krise, blant annet da det oppsto store utfordringer i 2013, sier Nahem.

«Kvartetten la til rette for en fredelig dialog mellom folket, de politiske partiene og myndighetene og bidro til å finne samlende løsninger på en rekke utfordringer på tvers av politiske og religiøse skillelinjer. Den brede nasjonale dialogen som Kvartetten fikk i stand, motvirket en voldelig utvikling i Tunisia», mener Nobel-komiteen.

LES OGSÅ: Kampen om Tunisias framtid

Kritisk

– Kvartetten har gjort en kjempejobb, sier førsteamanuensis Marit Tjomsland ved Universitetet i Bergen.

Uten dialoggruppen er det ikke usannsynlig at også Tunisia kunne gått tilbake i en autoritær retning etter den arabiske våren, mener Tjomsland.

– De løste opp i en helt låst og dramatisk situasjon som oppsto samtidig med at Egypt stoppet opp i sin reformprosess. Det var to ganske like situasjoner, og vi vet hvordan det gikk i Egypt. Dialoggruppen spilte en viktig rolle i å unngå at prosessen gikk i feil retning, sier Tjomsland.

Men ikke alle var glade i går: Den tunisiske statsviteren Hamadi El-Aouni er svært kritisk.

– Beslutningen traff meg som en stein, sier El-Aouni til Washington Post.

– Jeg skjønner ikke hva de folkene i komiteen tenkte. Jeg har nettopp vært i Tunisia. Der er det ingen stat, bare totalt kaos. Og det er definitivt ingen fred der, sier El-Aouni som underviser ved Berlins Freie Universität.

Det er fortsatt store problemer i Tunisia, særlig på sikkerhetsområdet. De to terrorangrepene mot turistmål tidligere i år har forverret økonomien og skremt investorer fra landet. Da Tjomsland selv besøkte Tunisia på ferie i juli var strendene tomme.

– Det var dramatisk. Midt i høysesongen var det ingen turister i hele landet. Konsekvensene er dramatisk for veldig mange.

Joachim Nahem påpeker at Tunisia rammes av terror nettopp på grunn av utviklingen.

– En av hovedgrunnene er nettopp at landet viser et alternativ til ekstremisme og negativ utvikling i regionen, sier Nahem.

Afrika-forsker Morten Bøås ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) sier til NTB at årets pris kan ha større betydning enn når statsledere og globale aktører, som allerede har en sterk plattform, får den.

Prisen er ment som et håndslag til det tunisiske folk. Marit Tjomsland mener fredsprisen til Tunisia vil være viktig nasjonalt. De økonomiske problemene har gjort folk slitne og desillusjonerte etter revolusjonen i 2011. Fredsprisen kan bidra til å legitimere den politiske prosessen, håper Tjomsland. – Dette kan gi folket større tro på prosjektet og en dytt framover, sier hun.

LES OGSÅ: Advarer mot å avskrive den arabiske våren

 

Begrunnelsen

Prisen tildeles den tunisiske «Kvartetten for nasjonal dialog» for dens avgjørende bidrag til byggingen av et pluralistisk demokrati i Tunisia i kjølvannet av jasminrevolusjonen i 2011. Nobel­komiteen skriver følgende:

«Kvartetten kom i stand sommeren 2013 da demokratiseringsprosessen sto i fare for å bryte sammen som følge av politiske drap og omfattende sosial uro. Den etablerte en alternativ og fredelig politisk prosess da landet sto på randen av borgerkrig. Slik bidro den til at Tunisia på få år har kunnet etablere et konstitusjonelt styresett med grunnlovsfestede rettigheter for hele befolkningen, uavhengig av kjønn, politisk over­bevisning og religiøs tro.»