Verden

Kampen om Tunisias framtid

JIHADISTER: Tunisia er kanskje på vei til å bli et moderat demokrati. Likevel utgjør tunisiere den største gruppen utlendinger som kjemper blant ekstremistene i Syria.

Kampen om Tunisias framtid

JIHADISTER: Tunisia er kanskje på vei til å bli et moderat demokrati. Likevel utgjør tunisiere den største gruppen utlendinger som kjemper blant ekstremistene i Syria.

n I Tunisia

n Roger Hercz

DOUAR HICHER (Dagsavisen): - Mange av mine venner har dødd i Syria, sier Amir, og drar hånden gjennom skjegget. - De var ikke kriminelle, men flotte mennesker, fastslår den 38-år gamle islamisten.

Amir er bare en av mange titusen tunisiere som støtter ekstreme jihadister. Dermed vokser et overraskende fenomen fram: Mens Tunisia prøver å etablere et demokrati, har rekordhøye 3.000 tunisiere reist til Syria for å kjempe en hellig krig.

I Douar Hicher, en fattige forstad utenfor Tunis, er stemningen amper. For bare 24 timer siden stormet sikkerhetsstyrker et hus i området og drepte seks mennesker de sa var tilknyttet al Ansar al Shariya, en jihadistgruppe. Folks mistenksomhet er høy i Douar Hicher.

- Folk er sinte

Utenfor Ennour moskeen, et bedehus i nedslitte turkise farger, spaserer menn med lange skjegg. For fire år siden, før revolusjonen, var slike skjegg forbudt. Forbipasserende kjøper grønnsaker fra en bod utenfor moskeen. Noen barn går rundt uten sko.

- Folk her er sinte, forteller Nader, en mann kledd i lang kjortel. Han snakker med en stille stemme. - Vi ser hvordan USA og jødene forsøker å ødelegge den muslimske verdenen. Det er derfor folk reiser til Syria - for å redde vår ære, for å gi oss tilbake vår storhetstid, sier Nader.

Douar Hicher er kjent for sine ekstremister. Utenforstående vegrer seg for å reise inn. Minst 25 av stedets unge menn befinner seg nå i Syria. Spenningen vokste ytterligere etter at myndighetene hevdet å ha avslørt en plan om å kidnappe rundt 50 utlendinger i en turistbuss, for så å drepe dem en etter en. I nabolandet Algeria ble en fransk turist, Herve Gourdel, nylig halshugget av menn tilknyttet IS og mange frykter det kun er et spørsmål om tid før jihadister for alvor slår til i Tunisia.

Vil ha sharia

Ifølge en meningsmåling gjennomført i Tunisia tidligere i år, skal ni prosent av Tunisias 10 millioner innbyggere ha et positivt syn på al-Qaida. Men Nader, den ekstreme islamisten fra forstaden utenfor Tunis, er ikke bekymret. Ideer som meningstoleranse og demokrati har aldri vært noe ideal.

- I et demokrati dreier det seg kun om meninger. Om folk som har meninger. Men vi har sannheten, sier han, uten å blunke. - Derfor kan vi ikke ha noe demokrati. Tunisia må bli styrt av sharia-lovgiving. Det vil være det beste for oss alle, sier han.

Noen kilometer unna forstaden ligger Manouba universitetet, som for to år siden kom i verdensnyhetene da 200 ekstreme islamister stormet universitetet. De firte ned det tunisiske flagget fra et tak og hang opp det svarte al-Qaida-flagget. Så truet de å drepe universitetets rektor, professor Habib Kazdaghli.

Professoren er ikke i tvil om hvorfor ekstreme islamister har vokst seg sterke i Tunisia.

- Alt dette er et resultat av at Ennahda vant valget i 2011, sier han, og sikter til Tunisias mer moderate islamistiske parti. Vi sitter inne på hans boltrede kontor. Bak ham på en knagg henger en skuddsikker vest. Han vet det ikke er sikkert at han vil dø en naturlig død.

- Det går sterke bånd mellom de såkalte moderate og de ekstreme islamistene. Lederne i Ennahda oppmuntret islamister til å reise til Syria, sier han.

Manouba universitetet er i dag selve symbolet på striden mellom islamistene og de sekulære etter at professor Kazdaghli nektet kvinnelige studenter å sitte med ansiktsdekkende Niqab under forelesningene.

- Å tillate slikt ville bety begynnelsen på slutten på den frie tanke, sier han bestemt.

Forpliktet til demokrati

Islamistpartiet Ennahda benekter at de har oppmuntret folk til å reise til Syria. - Vi må ikke glemme at folk her har vært undertrykket i tiår. Så det vi ser i dag er en motreaksjon. Og så må vi ikke glemme den utbredte fattigdommen, sier Hajer Azaiez, en av Ennahda-partiets ledende parlamentarikere.

Vi møtes ved hennes kontor i Ville Nouvelle, bydelen i Tunis som de franske koloniherrene bygget. Arkitekturen minner Paris eller Marseilles. Islamisten Azaiez understreker at hennes parti er forpliktet til demokratiet.

- Vi foretrekker å tape et valg framfor å tape demokratiet, sier hun ikledd sin hodedekkende hijab. Men få sekulære tunisiere tror henne.

Noen kvartal bortenfor ligger hovedgaten i Tunis, Habib Bourguiba-bulevarden, oppkalt etter sosialisten som kjempet mot franskmennene og ga Tunisia uavhengighet. Midt i bulevarden står statuen av Ibn Khaldoun, byens stolte sønn og den arabiske verdens største filosof. Han levde i det trettende århundret, og anses for å lagt grunnlaget for både sosiologi og økonomi som vitenskapelige fag.

Amir som sier han vil dø i jihad og hans mange meningsfeller, drømmer om å gjenopprette den gamle islamske storhetstiden. Menn som Ibn Khaldoun skapte de intellektuelle gjennombruddene ved å omfavne kunnskap også fra andre kulturer, gjennom åpenhet, ikke gjennom krig mot vantro, slik Amir forfekter. I dag ser professor Kazdaghli på Manouba universitetet sporene av en gammel historisk strid.

- Vi er i en kamp om Tunisias framtid, om vårt lands karakter. Vi som er på venstresiden kjemper for et land preget av universelle verdier, frie tanker og åpenhet. Det triste er at islamistene kan kjempe for det motsatte, for fundamentalisme, trangsynthet og intoleranse, sier professoren.

roger.hercz@dagsavisen.no

«Vi foretrekker å tape et valg framfor å tape demokratiet.»

Hajer Azaiez, parlamentariker i Ennahda-partiet

Tunisia

I oktober holdt landet et historisk parlamentsvalg. Det var første gang et arabisk land har holdt to frie valg på rad.

Det sekulære partiet Nidaa Tounes vant 85 seter i nasjonalforsamlingen. Det moderate islamistpartiet Ennahda fikk 69 av de i alt 217 setene.

23. november er det klart for første runde i presidentvalget.

Rundt 3.000 tunisiere kjemper i Syria, og utgjør den største gruppen sunnimuslimer som kjemper mot regimet til president Bashar Assad. Mange i Tunisia frykter for hva som vil skje når islamistene vender hjem.

Mer fra Dagsavisen