Tyskland skal kutte ut kull, men åpner nytt kraftverk først

I midten av januar ble det klart: et viktig kapitel i tysk industrihistorie nærmer seg slutten. Den tyske regjeringen og de fire delstatene som produserer kullkraft, er blitt enige om å stenge ned alle landets kullkraftverk.

I 2038 skal det være over og ut. Innen sommeren planlegger regjeringen å lovfeste planen for hvordan nedstengningen skal skje.

– Vi er det første landet som forplikter oss til å avvikle atom og kull. Vi sender med det et viktig internasjonalt signal, sa miljøvernminister Svenja Schulze da kullavtalen ble kjent.

I 2022 skal Tyskland stenge den siste atomkraftreaktoren. Og i år starter nedstengningen av det første kullkraftverket. 
Kull er verdens mest klimaskadelige industri og den største kilden til CO2-utslipp totalt i verden.

Les mer: Enighet om kullavvikling i Tyskland

Må kutte mer

Tyskland har satt ambisiøse klimamål og har de siste årene satset stort på fornybar energi som sol og vind. Kansler Angela Merkel har lenge markedsført Tyskland som Europas grønne kjempe. Det stemmer ikke helt, for til tross for en kraftig økning i fornybar energi, sliter landet med å kutte CO2-utslippene så mye som lovet.

Målene for 2020 ble ikke nådd og myndighetene må få opp farten på utslippskuttene om de enda høyere målene for 2030 og 2050 skal kunne innfris. Da er det helt avgjørende å slutte med utslippsverstingen kullkraft.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Åpner nytt kraftverk

Men myndighetene skynder seg ikke. Før alle kullkraftverkene skal være stengt for godt i 2038 skal de fleste av dem fortsette å pumpe ut millioner av tonn med CO2, flere helt fram til siste frist om 18 år. Miljøvernorganisasjoner mener avviklingen går for sakte.

Men mest motstand får avgjørelsen om at et helt nytt kullkraftverk åpner i sommer. Det nye Datteln 4 som ligger i delstaten Nordrhein-Vestfalen, kommer dessuten til å pumpe ut mer CO2 enn tilsvarende eldre kraftverk fordi det blir så mye mer effektivt, skriver den tyske avisen Taz.

Dermed kan CO2-utslippene øke på kort sikt, sier Philipp Litz ved den tyske tenketanken Agora Energiewende. Tenketanken jobber spesifikt med Tysklands grønne energiomstilling og Litz er ekspert på nettopp avvikling av kullindustrien.

– Den politiske diskusjonen i Tyskland nå handler om hvordan man kan kompensere for de økte utslippene, sier Litz til Dagsavisen.

Les mer: Disse landene klarer å kutte klimagassutslippene

For dyrt å ikke åpne

Medlemmer av den såkalte Kullkommisjonen som i fjor anbefalte den nå vedtatte planen om å stenge ned kullkraftverkene innen 2038, anklager regjeringen for løftebrudd ved å tillate at Datteln 4 åpner, skriver Der Spiegel. 
Kommisjonen anbefalte å tilby operatøren av kullkraftverket økonomisk kompensasjon for å la være å ta det i bruk. Konklusjonen er at det ville blitt ekstremt dyrt, sier kullkraftekspert Philipp Litz.

Byggingen av kraftverket ble dessuten bestemt for mange år siden, lenge før planen om å avvikle kull ble lansert. Det er tilfeldigheter som gjør at det sto ferdig akkurat nå, forklarer han.

– Det virker unektelig merkelig å åpne et nytt kraftverk samtidig som man bestemmer å avvikle hele kullindustrien, men myndighetene kan ikke nekte en privat aktør å ta i bruk et kraftverk som de har fått tillatelse til for lenge siden. Samtidig er det ingen tvil om at signalet dette sender er ødeleggende for regjeringens klimaomdømme, både i Tyskland og i verden, sier han.

Regjeringen har lovet at alle ekstra CO2-utslipp fra det nye kullkraftverket skal kompenseres for ved at flere eldre kraftverk skal stenges ned. Slik vil de totale CO2-utslippene ikke øke, hevder miljøverndepartementet. Men konkret hvordan dette skal foregå, er ikke klart, skriver avisen Taz.

Det nye kraftverket Datteln 4 klart for bruk. Foto: Ntb scanpix

Rammer arbeidsplasser

Selskapet Uniper som driver Datteln 4, sier til nyhetsbyrået Reuters at deres totale klimagassutslipp vil gå ned ved at de erstatter eldre kullkraftverk med det nye.

Tyskland er Europas nest største produsent av kullkraft, etter Polen. En tredjedel av den totale energiproduksjonen kommer fra kull og mye av det fra den aller skitneste typen – brunkull eller lignitt.

Kull er billig og har vært en helt sentral byggestein i det tyske industrieventyret. Kullkraften utgjør i dag store deler av tysk energieksport. Fortsatt er det tusenvis av arbeidsplasser i kullindustrien, særlig i delstatene Sachsen og Brandenburg øst i landet.

Økonomi og arbeidsplasser er forklaringen på at det ikke bare er å kutte kullkraften over natta, forklarer Philipp Litz.

– Lokale myndigheter sier at de trenger mer tid til å skape nye arbeidsplasser. Alternative industrier kan ikke oppstå over natta, men nesten 20 år som de nå har på seg, er veldig lenge, sier han.

Tyske myndigheter betaler delstatene raust for å stenge ned kullindustrien. Prislappen blir på om lag 40 milliarder euro (400 mrd. kroner), ifølge BBC. Pengene skal gå til nye infrastrukturprosjekter i delstatene og videreutdanning til kullarbeiderne, i tillegg til økonomisk kompensasjon for uteblitte inntekter til selskapene som driver kraftverkene.

Regjeringen sier også at den fullstendige avviklingen av kullindustrien kan skje allerede i 2035, men at det vil avhenge av hvor langt man har kommet med utbyggingen av fornybar energi.

Fakta om Tysklands overgang til grønn energi

* Tysklands overgang fra kull- og atomkraft til fornybar energi kalles «Energiewende» (energiomstilling). Planen ble innført i 2010.
* En sentral del av planen er å fase ut atomkraft i 2022, det ble vedtatt i 2011.
* I januar i år ble det bestemt å fase ut kullkraft i 2038.
* Målrettede og store subsidier til særlig sol- og vindkraft, har ført til en kraftig vekst i fornybar energi de siste ti årene. Men mye av veksten har gått med til å kompensere for bortfallet av atomkraft, i stedet for å fase ut kullkraften.
* Om myndighetene hadde faset ut kullkraft før atomkraft hadde CO2-utslippene i dag vært mye lavere fordi utslippene fra kull er så mye større.
Kilder: Wikipedia, NTB, Cicero