Innenriks

Disse landene klarer å kutte klimautslippene

I dag er det verdens miljødag. Den kan feires med mye bedre samvittighet i mange andre land enn i Norge.

Mandag la Statistisk sentralbyrå fram tall som viser at utslippene av klimagasser i Norge økte med 0,4 prosent fra 2017 til 2018.

Siden 1990 har de norske utslippene økt med 3,4 prosent.

Dette står i skrikende kontrast til hva andre land har oppnådd de siste tiårene, går det fram av en ny rapport fra Det europeiske miljøbyrået (EEA).

Så store har utslippskuttene vært i prosent i de flinkeste landene i Europa i perioden 1990-2017:

* Litauen: 57,7.

* Latvia: 56,9.

* Romania: 54,1.

* Estland: 48,4.

* Slovakia: 41,0.

* Storbritannia: 40,8.

Les også: Klart flertall støtter Oslos klimamål

– To grunner

For EU samlet sett har det vært en nedgang i klimautslippene på 23,5 prosent.

– Det er to grunner til denne nedgangen i EU, sier seniorforsker Robbie Andrew i Cicero Senter for klimaforskning.

– For det første er kraftmarkedet blitt grønnere. I mange land brukes det mindre kull. Storbritannia er et veldig godt eksempel. Der har de gått fra 30 prosent kull til nær 0 prosent. I en periode på 14 dager nå nylig, ble det ikke brukt noe kullkraft i Storbritannia. Det er en stor endring på bare fem år. Det har også blitt en økning i bruken av fornybar energi i flere land, fortsetter Andrew.

– Den andre årsaken til nedgangen i utslippene, er at ulike typer industri er blitt lagt ned. Mye av det som ble produsert i Europa, blir ikke lenger det. Til gjengjeld øker importen fra land som Kina.

I Norge har utviklingen vært annerledes, påpeker Cicero-forskeren.

– Norsk kraft er allerede 99 prosent grønn, og vi har ikke outsourcet industri på samme måte som andre land i Europa, sier Andrew.

– Vi kunne ha gjort andre ting for å få ned utslippene, og noe er da også blitt gjort, blant annet er utslippene fra produksjonen av aluminium og kunstgjødsel redusert. Men olje- og gassproduksjonen har bidratt mye i motsatt retning. Utslippene fra sektoren har økt mye siden 1990.

Saken fortsetter under bildet.

PINLIG: Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.FOTO:NATURVERNFORBUNDET.

Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet. Foto: Naturvernforbundet

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Sjokkerende

11. mai skrev Dagsavisen at klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) har gitt beskjed til flere etater om at han vil ha en plan for hvordan de norske utslippene kan kuttes med minst 50 prosent innen 2030. Planen, som har fått betegnelsen «Klimakur 2030», skal være klar ved utgangen av året.

– Det er sjokkerende at det først i 2020 vil foreligge en plan for hvordan vi skal få til noe det har vært enighet om siden 1992, og som ble presisert i Paris-avtalen i 2015. Denne forsinkelsen er årsaken til at vi nå står ansikt til ansikt med klimakrisen, sier Andrew.

Også Naturvernforbundets leder, Silje Ask Lundberg, reagerer sterkt på at Elvestuen har nedsatt et utvalg for å få ideer til utslippskutt.

– Utvalg kutter ingen utslipp, og vi har jo allerede rapporten «Klimakur 2020», med mange tiltak som ikke er blitt gjennomført.

– Problemet er de politiske barrierene, mener Andrew.

– Regjeringen kunne ha innført en skatt på rødt kjøtt, men det vil det bli vanskelig å få aksept for. Regjeringen kunne også ha bestemt seg for å kutte all olje- og gassproduksjon fra 2035, men det er det bare noen små partier på Stortinget og ungdomspartier som ønsker. Blant ungdomspolitikerne er det mange som ville støttet slike tiltak, men de vil få makt først om ti år, og noe må skje nå.

At det er mulig å få til store utslippskutt, er både Danmark og Sverige eksempler på, mener Lundberg.

Debatt: Skremmende dårlig

– Øke bevissthet

Ifølge den nye EEA-rapporten har utslippskuttene i prosent i disse og andre land nær oss, vært slik i perioden 1990-2017:

Danmark: 31,9.

Sverige: 26,1.

Finland: 22,3.

Tyskland: 27,5.

Norge er likevel ikke det eneste landet i Europa som sliter med å redusere utslippene. Dette er landene som har opplevd en prosentvis vekst i utslippene i perioden 1990-2017:

Kypros: 57,8.

Portugal: 19,5.

Spania: 17,9.

Irland: 9,6.

Østerrike: 4,6.

Malta: 2,3.

Verdens miljødag «ble etablert i 1972 for å øke folks bevissthet omkring miljøspørsmål», står det å lese på nettsidene til FN-sambandet.

«Behovet for en slik dag har ikke blitt mindre siden da», konstateres det videre.

– Den norske politikken har ikke bidratt til lavere utslipp. Det gjør denne dagen til en veldig pinlig dag for Norge, mener Lundberg.

Mer fra Dagsavisen