Enighet om kullavvikling i Tyskland innen 2038

Tysklands regjering er enig med de kullproduserende delstatene og kullprodusentene om at kullkraftproduksjonen i landet skal avvikles innen 2038.

Statsminister Angela Merkel møtte onsdag ledere i delstatene Nordrhein-Westfalen, Sachsen, Sachsen-Anhalt og Brandenburg for å bli enige om avviklingen av brunkullutvinningen og kullkraftproduksjon.

Den tyske regjeringen vil gå over til renere energi, noe som vil medføre store omveltninger for den kullavhengige nasjonen. Regjeringens samtaler med kraftprodusentene foregikk parallelt med samtalene med delstatslederne.

Kraftprodusentene vil bli kompensert med til sammen 4,35 milliarder euro for avviklingen. Det tilsvarer om lag 43 milliarder norske kroner.

2,6 av disse milliardene skal gå til kullkraftverk vest i landet, mens de resterende 1,75 milliardene går til dem i øst.

Les også: SV og MDG ber Listhaug skrinlegge Equninors oljeboring utenfor Australia

Merkel har lovet klimakontroll

Den føderale regjeringen brukte mer enn seks timer i samtaler med delstatslederne om hvordan delstatene som blir mest påvirket av omveltningene i tysk kraftindustri, skal støttes.

Den tyske regjeringen har som mål å fase ut kull innen 2038, en frist klimaaktivister har avvist med henvisning til at ekstremværet har slått inn for lengst og at havene stiger og isbreene smelter allerede.

I sin nyttårstale til det tyske folk sa Merkel at hun bruker all sin kraft på å kjempe for å vinne kontroll over klimaendringene.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ventet kompensasjon

Tyske energiselskap har vært tydelige på at de ventet å bli kompensert med flere milliarder euro for å stenge ned kullkraftverkene.

Et forslag om å stenge ned kullkraftverket i Schophoven innen 2026 har tidligere blitt avvist, har kilder som var med på samtalene med kullindustrien tidligere opplyst.

En regjeringsoppnevnt kommisjon anbefalte i fjor at nybygde kraftverk, som ikke er tatt i bruk, forblir ubrukte. Den samme kommisjonen foreslo at mer enn 40 milliarder euro, nær 400 milliarder norske kroner, burde brukes på restruktureringen av energisektoren.

Frykt for økte forskjeller

Ledere i de tidligere østtyske delstatene har fryktet for at kullavviklingen kan øke de økonomiske forskjellene i landet.

– Vi vil bare lykkes i vår ambisiøse utfasingsplan dersom vi får med oss innbyggerne i de berørte områdene, har delstatsminister Armin Laschet i Nordrhein-Westfalen sagt.

Bruttonasjonalprodukt per innbygger i de tidligere kommuniststatene har stagnert på rundt 70 prosent av nivået delstatene vest i landet ligger på.

Lest denne?: Henger du dorullen med papiret mot veggen, eller over og ut fra veggen?