Jula i Betlehem blir ulik alle andre julefeiringer

ISRAEL (Dagsavisen): Selv i Betlehem er det langt flere som tror på covid-19 viruset enn på julenissen. Gatene er stille, få våger å bevege seg ute, og ingenting minner om den store feiringen en alltid ser her hvert år.

– Det er jo trist. Jula er selvfølgelig høydepunktet i en by som Betlehem, men i år vil ingenting være det samme, forteller Reem Handal, som selv er fra Jesu fødeby.

Hun er musiker, og skulle vært ansvarlig for det storslagne arrangementet i Fødselskirken som kringkastes til store deler av verden ved midnatt julaften.

– Vi skal holde en julemesse. Men Fødselskirken vil være nesten tom. Og vi vil ikke bruke noe kor, forteller hun til Dagsavisen.

På Mangar-plassen utenfor kirken er det tradisjonelle juletreet i det minste blitt pyntet, men heller ikke det ble gjort med pomp og prakt. Kun noen få var tilstede.

Det skinnende juletreet utenfor Fødselskirken i Betlehem. Foto: Majdi Mohammed/AP/NTB

Les også denne: Slik blir julefeiringa i et nedstengt Europa 

– Jula er ikke avlyst

Borte er også turistene og de endeløse busslastene. Betlehem lever av turistene, av pilegrimer og andre som vil føle nærheten til Jesu fødested, men de store parkeringsplassene er tomme, og det er knapt noen som besøker de mange suvenirbutikkene som ligger rundt Mangar-plassen.

– Jeg kan ikke en gang huske når jeg sist var i Betlehem, forteller Ariel, en turistguide som i en årrekke har tatt skandinaviske tilreisende rundt i denne idylliske byen med sine små smug.

For å kompensere har mange av suvenirbutikkene begynt å selge varene sine på internett, slik som små Jesus-figurer i tre, men kjøpelysten i verden er helt tydelig ikke den samme.

Da juletreet ble satt opp på plassen utenfor den historiske kirken, forsøkte byen ordfører Anton Salman å holde motet oppe. 

– Betlehem skal feire jul, og jula vil ikke bli avlyst, lovte han. 

– I denne jula vil et nytt budskap komme fra Betlehem, et budskap om håp til hele verden om at vi alle vil reise oss fra denne pandemien, sa ordfører Salman.

Men det var i slutten av november. Siden da har Palestina opplevd nok en koronanedstengning, og kun matbutikker og apotek får lov til å være åpne.

Jula er vanligvis høysesong for turister til Fødselskirken i Betlehem, men i år er det godt om plass. Kirken er bygd på plassen som anses som Jesu fødested. Foto: Majdi Mohammed/AP/NTB

Les også denne: Kan gulfens lille fredsmekler redde atomavtalen med Iran nok en gang? (+)

Koronaviruset herjer i Gaza

Palestina er i en unik situasjon i verden når det gjelder koronapandemien. For det første kontrolleres ikke Vestbreddens yttergrenser av palestinerne selv, men av Israel. Og for det andre er Palestina geografisk splittet, med Israel liggende mellom Vestbredden og Gaza.

Gaza, kontrollert av islamist-gruppen Hamas, har i en årrekke også vært nærmest isolert fra omverdenen siden både Israel og Egypt stort sett holder sine grenseoverganger stengt for mennesker. Kun varer får passere over.

Blokaden har lammet Gaza, men for en gangs skyld var dette en fordel, kyststripen var i de første månedene av pandemien fullstendig skånet for viruset. Men nå herjer det, og selv Hamas-sjefen Yahya Sinwar er smittet.

I en situasjon med utstrakt fattigdom, med en konflikt med Israel som hele tider truer å blusse opp og uten klare framtidsutsikter for kyststripen, er det likevel mange i Gaza som ikke ser på koronaviruset som deres største problem i livet.

– Det er helt klar forskjell i oppførsel. Utdannede og folk som gjør det bedre i livet, passer seg, mens andre ikke bryr seg så veldig, forteller Mkhaimer Abu Zaada, en professor ved al Azhar universitetet i Gaza, til Dagsavisen.

Ifølge den offisielle statistikken, har rundt 1000 mennesker mistet livet som følge av covid-19 i Palestina. Blant de døde er topplederen Saeb Erekat, som døde etter et flere ukers sykehusopphold i Israel. Dette i seg selv skapte protester i Palestina ettersom selvstyremyndigheten ikke tillater andre, vanlige palestinere å få helsebehandling i Israel.

Folketomme gater på den folkerike Gazastripen. Myndighetene i Gaza innførte ny nedstenging i midten av desember for å stanse koronasmitten. Foto: Mohammed Salem/Reuters/NTB

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Ny politikk fra Israel

Professor Hisham Awartani i økonomi ved An-Najah universitet i Nablus på Vestbredden, mener det ikke er riktig å rope «alarm» over situasjonen i Palestina under pandemien. Den fastlåste situasjonen med Israel ser ut til å ha blitt mer fleksibel, forteller han.

– Arbeidere får fortsatt dagpendle inn i Israel til jobben. Det ser ut som om Israel har en ny uoffisiell politikk, som de ikke snakker høyt om, som sier at de ikke skal hindre palestinere i å komme seg over grensen til jobben. Det forandrer mye, forteller Awartani til oss.

Covid-19-viruset har nå herjet i så mange måneder at mange israelere knapt kan huske hvordan det var å gå rundt uten ansiktsmaske. Også i Palestina bruker folk flest munnbind.

Professor Awartani tror noe godt kan komme ut av koronapandemien.

– I økende grad skjønner nå israelere og palestinere at de er avhengig av hverandre. De liker det kanskje ikke, men dette er virkeligheten vi helt klart lever i. Begge sider trues av denne nye trusselen, og så ja, vi trenger faktisk hverandre, sier han.