Hva er det egentlig som skjer i USA?

Mer enn to måneder etter at George Floyd døde i politiets varetekt 25. mai, er USA fortsatt ridd av oppildnende protester landet over.

Natt til lørdag fortsatte gatekampene i Portland – byen som har stått frem som protestenes arnested i kjølvannet av Floyds dødsfall. President Donald Trump har sendt føderalt opprørspoliti til byen uten godkjenning av Portlands egen ordfører, Ted Wheeler. Lørdag brukte opprørspolitiet nok en gang tåregass mot demonstrantene. Fra noen av demonstrantene ble det kastet flasker og skutt fyrverkeri mot den føderale rettsbygningen i byen. 

Også i andre storbyer ble protestene voldelige denne helgen. I Austin ble en mann skutt og drept, en lastebil ble satt i brann i Richmond, og utenfor Denver kjørte en Jeep gjennom en folkemengde hvor en demonstrant også ble skutt og skadet av en annen demonstrant. Dette skriver The Washington Post.

Hilmar Mjelde, seniorforsker ved NORCE forskningssenter, sier til Dagsavisen at USA nå opplever at en konkret sak har utviklet seg til en kompleks mobilisering.

– Strukturell rasisme, økonomisk ulikhet og motstand mot autoritær lov og orden-politikk er alle momenter i protestene som foregår, sier han. 

Les også: Mener Biden har en tryggere ledelse enn Clinton hadde i 2016 (+)

Ytterkantenes inntog

Videoen av Floyds siste minutter og død ble i mai en katalysator for en av USAs største protestbevegelser gjennom tidene, Black Lives Matter (BLM).

Demonstrasjonene, som startet som en spesifikk reaksjon på politivold og rasisme, har imidlertid fått stadig sterkere innslag av andre og mindre vennligsinnede grupperinger. 

Mjelde mener Floyd-protestene skapte muligheter for andre til å henge seg på.

– Når politikerne og politiet kommer på hælene, senker det kostnaden og risikoen ved kollektiv mobilisering, sier han og fortsetter:

– Sosiale protester tiltrekker seg hele spekteret av aktører, organiserte og uorganiserte. Fredelige og voldelige.

Dagsavisen har tidligere skrevet om gruppen som kaller seg Boogaloo Bois, som er kjent for å ikle seg hawaiiskjorter og være tungt bevæpnet.

Medlemmer av gruppen ble i juni anklaget for å ha planlagt å bruke molotovcocktails og andre eksplosiver for å hisse til vold under protestene.

Boogaloo-bevegelsen karakteriseres av en løs struktur, uten en formell leder - der medlemmene deler to grunnleggende oppfatninger: et ønske om væpnet maktovertakelse og borgerkrig, samt et urokkelig forsvar for retten til å bære våpen, skriver BBC. 

Boogaloo Bois er imidlertid bare en av gruppene som har gjort seg bemerket under demonstrasjonene de siste månedene. Den svarte militsgruppen Not Fucking Around Coalition (NFAC) er en annen, samt ytre-høyre militsene Three Percenters og Proud Boys.

Les også: Høyreekstreme i USA-protestene: – Jeg vil absolutt si at de er farlige

Not Fucking Around Coalition (NFAC)

NFAC er en nyopprettet militsgruppe, som består utelukkende av svarte amerikanere. Gruppen ble først kjent i begynnelsen av juli da om lag 200 medlemmer marsjerte mot Stone Mountain Park i Georgia, et sted som er assosiert med gjenoppblomstringen av den høyreekstreme organisasjonen Ku Klux Klan på 1920-tallet. Målet var å provosere til sammenstøt med den høyreekstreme gruppen Three Percenters - noe som ikke skjedde da sistnevnte ikke dukket opp.

NFAC er uttalte støttespillere av BLM-bevegelsen, men er i motsetning til BLM-aktivister villige til å bruke vold. I et nylig intervju har NFACs leder, John Fitzgerald Johnson, ifølge Independent uttalt:

«Vi vil ikke forhandle, vi vil ikke synge sanger, vi bringer ikke plakater til en skuddveksling. Vi er en øye-for-et-øye-organisasjon.»

(Saken fortsetter under bildet.)

Bevæpnede medlemmer av NFAC deltar i en protest mot drapet på den svarte kvinnen Breonna Taylor i Lousville 25. juli. Foto: Timothy D. Easley / NTB scanpix

Three percenters

Three Percenters er en ytre høyre-milits som er kjent for sin uforbeholdne støtte til våpenrettigheter. De ser på seg selv som forsvarere av grunnloven, og mener den amerikanske befolkningen trenger patrioter som kan beskytte dem fra regjeringens «tyranni».

Gruppen er forbundet med hvit makt-samlinger - og var blant annet representert på Unite the Right i Charlottesville i 2017, en demonstrasjon som var preget av voldelige sammenstøt mellom ytre høyre og motdemonstranter, ifølge Daily Beast.

Proud Boys

Proud Boys har siden presidentvalget i 2016 markert seg som en sterk støttespiller av Trump. Gruppen har en egen paramilitær gren med tydelige forbindelser til åpent rasistiske ytre høyre-miljøer i USA, skriver Filter Nyheter.

I kjølvannet av Floyds dødsfall har det også blitt fokus på å ta et historisk oppgjør med den systematiske rasismen som har preget USA helt siden slavetiden. Dette har blant annet ført til folkekrav om å fjerne statuer og andre tunge symboler som forbindes med slaveriet.

Proud Boys har på sin side karakterisert kravene som «venstresidens komplott for å ødelegge amerikansk historie», og har stilt opp med medlemmer for å vokte monumentene i en rekke stater.

Til tross for at de er sterkt motstander av BLM-bevegelsen, har gruppen selv gjort et poeng ut av å smykke seg med ikke-hvite medlemmer og kjærester, og påstår dermed at de ikke er rasistiske.

Mjelde mener disse gruppene representerer anti-stat og anti-innvandring.

– De vil kjempe mot begge deler. De aksepterer delvis vold som virkemiddel og romantiserer kaos og kamp. Uroen USA opplever representerer en mulighet for alle subversive grupper, sier han. 

(Saken fortsetter under bildet.)

Proud Boys består av flest hvite menn. De har markert seg som aktive støttespillere av President Trump. Foto: Noah Berger / NTB scanpix

Les også: Black lives matter - også her

Korona-vinduet

Koronakrisen har nemlig vært godt nytt for ytterliggående gruppers rekruttering i USA, skriver The Economist. En dalende økonomi, voksende arbeidsledighet og isolasjon skaper grobunn for radikalisering via internett. Yngre rekrutter nås gjennom plattformer som Facebook og i den virtuelle spillverdenen. 

Ekstremismeforsker Cathrine Thorleifsson, som Dagsavisen snakket med i juni, mener gruppene nå utnytter BLM-bevegelsen:

– De prøver å bruke protestene for å skape rom for seg selv og ta fokus bort fra det de egentlig handler om, systemisk rasisme og politivold, for å fremme sin egen voldelige agenda, sa hun.

President Trump har på sin side ikke kommentert offensiven fra ytre høyre. Han har imidlertid anklaget Antifa - en løst organisert venstreradikal gruppe - for å stå bak opptøyene og skape kaos. I mai kunngjorde Trump at han vil sette Antifa-bevegelsen på USAs terrorliste. 

Trumps styrker

Etter at president Trump sendte føderale styrker til Portland 14. juli, og begrunnet dette med at myndighetene der var ute av stand til å sikre ro og orden, har det skapt sterke reaksjoner.

De føderale sikkerhetsstyrkene skapte umiddelbart frykt og forvirring hos befolkningen i Portland, da de uanmeldt dukket opp i gatene kledd i kamuflasje og tungt bevæpnet. Det har kommet flere rapporter om at sikkerhetsstyrkene har brukt uidentifiserbare kjøretøy for å bortføre demonstranter som øyensynlig ikke har brutt noen lover, skriver Vox. 

– Trump har sendt føderale styrker inn i byer som ikke vil ha dem. Hva er egentlig rammene for føderale myndigheters rett til å gripe inn?

– Hovedregelen her er at Trump kan sende inn føderale styrker for å beskytte føderal eiendom. Men å sende inn føderale agenter for å ivareta allmenn lov og orden er langt mer diskutabelt. Det kommer an på hvor ekspansivt syn på presidentmakt en har, sier Mjelde til Dagsavisen.

Ingenting tyder på at Trump vil ombestemme seg: I et intervju med Fox News fredag kveld uttalte presidenten at han er beredt til å sende ut ytterligere 75.000 føderale agenter. Tirsdag kom også bekreftelsen på at Trump-administrasjonen sender flere føderale styrker til Portland, skriver The Washington Post. 

Dette skjer etter at ordførere i seks byer mandag ba Kongressen gjøre det ulovlig for Trump-administrasjonen å sende føderale sikkerhetsstyrker til byer som ikke vil ha dem.

Det ser derfor ut til at det er duket for enda mer støy rundt president Trump - som sliter hardt på meningsmålingene om dagen. 

(Saken fortsetter under bildet.)

En Portland-demonstrant holder opp et skilt. Foto: Marcio Jose Sanchez / NTB scanpix

Mjelde synes det er krevende å vurdere om sikkerhetsstyrkenes respons i Portland samsvarer med nivået av uro i gatene.

– Men mitt inntrykk er av venstresiden delvis ignorer den voldelige delen, og at høyresiden overdriver den.

– De føderale troppene i Portlands opptreden minner om autoritær sterkmannspolitikk. Samtidig evner eller vil ikke lokale myndigheter ta sitt lov og orden-ansvar, for eksempel når Seattle-ordføreren snakker om en «summer of love», sier Mjelde.

Han mener den sosiale uroen antakelig virker lettere for Trump å gjøre noe med, enn koronaen og økonomien som han ikke klarer å kontrollere.

– Kan Trump vinne noe på dette?

– Tja. Det hadde vært lettere om han bare var kandidat. Nå har han ansvar for situasjonen. Det er paradoksalt å være lov og orden-politikeren når du selv er en viktig utløsende årsak for uroen, sier Mjelde.

Innsettelsen av av føderale sikkerhetsstyrker har fått deler av det amerikanske kommentariatet til å ta i bruk enda sterkere ord om Trump enn det som til nå har vært vanlig. Den anerkjente politiske journalisten Mehdi Hasan sa på nyhetskanalen MSNBC lørdag at «det er nå på tide å bruke F-ordet: Facisme».

«For mange mennesker har det å kalle Donald Trump en fascist vært en politisk fornærmelse. Det var liberaleren som ropte 'ulv, ulv!'. Og likevel, se hva som skjedde i det øyeblikket han tiltrådte», sa Hasan i direktesendingen.

Det er nå 98 dager igjen til presidentvalget.