Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Unrwa-sjefen refser Sveriges støttestans
Sverige har ennå ikke gjenopptatt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Det er ikke sjef Philippe Lazzarini fornøyd med.
– Sverige har vært en langvarig og pålitelig partner for Unrwa, både politisk og økonomisk. Beslutningen om å plutselig slutte å støtte oss kom som en stor overraskelse og har hatt en svært negativ effekt, sier Lazzarini til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Sverige stanset bistanden til Unrwa i desember 2024. Avgjørelsen kom på bakgrunn av at Israel forbød hjelpeorganisasjonen fra å operere i israelskokkuperte områder.
Svenske myndigheter mente at Israels forbud gjorde det vanskeligere for Unrwa-støtten å komme fram til de som trenger det, og sa at de heller ville støtte Gaza gjennom andre hjelpeorganisasjoner.
Lazzarini kaller dette «tomme unnskyldninger», og sier at Unrwa fortsatt driver virksomhet både i Gaza og Vestbredden.
– Vi er den eneste organisasjonen som leverer grunnleggende tjenester inne i Gaza. Vi har åpne helsesentre, sanitæranlegg i flyktningleirer for å forebygge sykdom, vannforsyning og mye mer.
Israel har lenge beskyldt Unrwa for å ha tette forbindelser til Hamas. En gransking, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, konkluderte tidligere i år med at det ikke var lagt fram bevis for at UNRWA-ansatte var medlem av terrorgrupper.
I kjølvannet av en israelsk anklage tidligere i år om at UNRWA-ansatte deltok i Hamas' angrep mot Israel, besluttet en rekke land å midlertidig stanse bistand til hjelpeorganisasjonen. De fleste landene gjenopptok bistanden noen måneder senere.
(©NTB)
Delvis kontroll på brann i Lærdal
Brannen i en av de to bygningene i Lærdal er slukket, mens det fortsatt jobbes med slukking i den andre trebygningen
Det opplyser vaktkommandør Tore Fanebust i 110-sentral Vest i en melding til pressen klokken 9.31.
Brannen i det ene bygget er slukket, mens de jobber med slukking i det andre bygget, opplyser branninspektør Svein Ove Åmas til Firda.
Politiets innsatsleder på stedet, Joachim Malterud, sier til NTB i 10.30-tiden at brannmannskapene nå har delvis kontroll på brannen.
Redusert spredningsfare
– Den er ikke slukket, men spredningsfaren er redusert. Det er en massiv innsats her på stedet, og mannskapene jobber iherdig, sier han.
Vinden skaper foreløpig ikke noen problemer for brannmannskapene.
– Det er lite vind, men det er en del trekk i området, opplyser Malterud.
Brannen oppsto i en butikk i et eldre trebygg i sentrum av Lærdal. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyste politiet at brannen hadde spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg startet.
Mye røyk
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
Brannmannskapene var raskt på stedet med ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
I en oppdatering på politiloggen klokken 9.20 opplyser politiet at brannvesenet jobber med å begrense brannen og spredningsfaren til en husrekke med fire hus i Øyregata. Det er fremdeles en god del røyk i området, men det brenner for øyeblikket kun på loftet i en av bygningene.
– Det er for tidlig å si noe om brannårsaken, skriver Dahl-Michelsen.
Over 30 evakuerte
Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Det er samlet cirka 30 evakuerte på hotellet som politiet har oversikt over.
En del har også evakuert seg selv fra Øyragata og gått andre steder så politiet har per nå ikke et helt nøyaktig antall som er evakuert, skriver han i en oppdatering klokken 10.03.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
– Det vi har lært fra forrige gang er at man må trykke på den store rade knappen tidlig, ikke avvente. Nabokommunene kom raskt til unnsetning, og samarbeidet med brannmannskapene derfra har fungert, sier Mo til Firda.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
Verden
– Endelig begynner vi å få rettferdighet
DR Kongo står ved et veiskille i år, sier menneskerettsaktivist Anneke Van Woudenberg. Det krigsherjede landet kan bli rammet av politisk uro dersom presidenten tviholder på makten.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Hvem: Anneke Van Woudenberg
Hva: Visedirektør for Afrika i Human Rights Watch. Har dokumentert forbrytelser i DR Kongo.
– Det føles som om ringen er sluttet, sier Anneke Van Woudenberg.
Siden 1999 har hun arbeidet kontinuerlig med å avdekke krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd i Den demokratiske republikken Kongo. I juni skal hun i vitneboksen i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag. På tiltalebenken: Bosco Ntaganda, en av de mest beryktede krigsherrene i landets krigshistorie, tiltalt for en rekke av de mest grusomme overgrepene.
– Da vi snakket med folk for å dokumentere forbrytelsene, var det stadig ett navn som dukket opp. Bosco, Bosco, Bosco. Å se ham i retten nå føles helt surrealistisk. Nå begynner vi endelig å se rettferdighet. At en person som virket «urørbar» stilles til ansvar sender et sterkt signal i Kongo om at det er slutt på straffriheten, sier Van Woudenberg, som nå er visedirektør for Afrika i menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch.
Overga seg
Bosco Ntaganda er den fjerde personen som stilles for retten i ICC fra DR Kongo-krigen, og den mest kjente. Han var opprørsleder under krigen, og ble siden general i den kongolesiske hæren.
– Gang på gang har vi sett at de som begår de verste forbrytelsene ikke blir straffeforfulgt, men derimot forfremmet. En av dem var Bosco Ntaganda, som ble ansvarlig i hæren for militære operasjoner i Øst-Kongo etter at krigen offisielt var slutt, sier Van Woudenberg.
Listen over forbrytelser han skal ha begått er så lang at Van Woudenberg ikke vet hvor hun skal begynne. En av dem dreier seg om angrepet mot sivile i en gruveby. Bosco Ntaganda gikk i bresjen for en gruppe væpnende menn. En gruppe kvinner, barn og gamle hadde gjemt seg i en kirke. Totalt forsvarsløse ble de drept én etter én. Det finnes utallige vitneforklaringer om drap og voldtekter Ntaganda skal ha stått bak under krigen, både personlig og gjennom å beordre dem.
I 2013 skjedde det utrolige: Bosco Ntaganda overga seg. Han dro over grensen til Rwanda, meldte seg til den amerikanske ambassaden og ble etter hvert utlevert til Haag.
– Han hadde begynt å miste støtte hos sine egne menn, som begynte å forlate ham. Jeg tror han etter hvert visste han var en «dead man walking». Det var enten å bli drept eller stilt for retten. Og han valgte det siste, sier Van Woudenberg.
Forvandlet livet
Anneke Van Woudenberg kom rett fra banksektoren i London da hun landet i Kinshasa i Den demokratiske republikken Kongo i 1999. Hun visste ingenting om krigen der som da var i gang, og som skulle komme til å bli Afrikas storkrig.
Fem millioner mennesker døde under krigen – flere enn i krigene i Irak, Afghanistan og i Syria så langt. Krigen tok offisielt slutt i 2003, mens urolighetene i deler av Øst-Kongo har vedvart.
Det var et veddemål med en venninne som fikk henne til å søke på en jobb i Kongo for hjelpeorganisasjonen Oxfam. Hun fikk jobben helt uventet, og dro brått til et land hun ikke visste noe om.
– Å dra til Kongo var den beste beslutningen jeg noen gang har tatt. Det forvandlet livet mitt totalt. Jeg skammet meg med en gang over hvor lite jeg visste om hva som faktisk foregikk der. Jeg følte et behov for å dokumentere det, sier Van Woudenberg.
Ved et veiskille
De rettslige oppgjørene etter krigen i Kongo foregår både internasjonalt og i hjemlige domstoler. I dag er landet relativt fredelig og demokratisk. Men Kongo er fortsatt sårbart, og i år kan demokratiet bli satt på prøve. I desember går president Joseph Kabilas andre og siste periode ut.
Men så langt har ikke Kabila annonsert valg, og mye kan tyde på at han ønsker å utsette valget og dermed forlenge sin tid. Kabila kom til makten i 2001 etter at faren døde, og ble deretter valgt gjennom demokratiske valg i 2006 og 2011.
– Kongo står ved et veiskille. De neste månedene vil være avgjørende for om landet befester demokratiet eller om det vil henfalle til vold og uro, mener Anneke Van Woudenberg.
– Kabila har ikke ennå erklært at han vil gå for en tredje periode. Strategien hans nå ser ut til å være å gjøre det umulig å holde valg, slik at han må fortsette inntil videre. Kabila ønsker en folketelling før landet kan holde valg, og det kan ta flere år. Men vi vet ikke ennå hvilken vei han vil ta, sier Van Woudenberg.
Trend i Afrika
Kabila vil i så fall føye seg inn i rekken av afrikanske ledere som har forsøkt å tøye maktperioden.
– Statsledere som forsøker å klamre seg til makten er en bekymringsfull trend vi ser flere steder i Afrika. Før tok mange ledere urettmessig makten gjennom statskupp. Nå ser vi i stedet flere såkalte «konstitusjonelle kupp» der regjeringssjefer endrer lovene og blir sittende. Det foregår ofte gjennom å slå ned på pressen, sivilsamfunnet og politiske motstandere, sier Van Woudenberg.
Både nabolandene Uganda, Rwanda, Burundi, Kongo-Brazzaville har ledere som nylig har fortsatt eller forsøker å forlenge maktperioden. Fra før av har man sett lignende i Angola, Zimbabwe, Kamerun, Ekvatorial-Guinea.
I Burundi er situasjonen svært alvorlig etter at presidenten har blitt sittende og har slått voldelig ned på protester.
– Burundi gir oss et tegn på hva som kan skje i DR Kongo dersom myndighetene reagerer like hardt – bare at det vil bli ti eller hundre ganger verre der. Burundi bør bekymre ledere i alle land i verden, og øyeblikket for å hindre noe lignende i Kongo er nå. Det er svært viktig at verden signaliserer at man ikke vil godta noe lignende i DR Kongo, sier Van Woudenberg, som mener de mange ungdomsbevegelsene som kjemper for demokrati er et positivt tegn i store deler av Afrika.
Aktivister drept
Etter å ha bodd fem år i Kongo har Van Woudenberg de siste ti årene reist fram og tilbake. Mange av hennes lokale samarbeidspartnere er blitt drept i årenes løp. Selv har hun fått drapstrusler og stått i livsfarlige situasjoner.
– Men det er ikke på langt nær så farlig for meg som for de lokale aktivistene. Jeg kan sette meg på et fly. De lever med frykten og konsekvensene på en helt annen måte. De ofrer så ekstremt mye. I Kongo har vi mistet altfor mange. Hver eneste vi har mistet er som et sår i hjertet, sier Anneke Van Woudenberg.
Men å se krigsherrer bli stilt for retten viser at det nytter.
– Det er utrolig hvor mange kongolesere som har stått opp for å få rettferdighet. Jeg har aldri noe sted sett en slik styrke hos et folk som har opplevd så mye, sier Anneke Van Woudenberg.
