– Det viktigste valget siden 1945 i Storbritannia

Storbritannia-ekspert Jan Erik Mustad har kommentert sju valg og to folkeavstemninger i løpet av drøyt 20 år. Men dette valget er helt spesielt, mener han.

LONDON (Dagsavisen): –  Dette er det viktigste valget siden 1945, sier Storbritannia-ekspert Jan Erik Mustad til Dagsavisen.

Han har fulgt britisk politikk tett i langt over 20 år. Det har blitt sju valg og to folkeavstemninger, og begynte med brakvalget for Labour og Tony Blair i 1997. Nå er han igjen på plass i London under torsdagens parlamentsvalg.

Les også: Kan taktisk stemmegivning endre alt i siste liten? Det håper filmstjernen Hugh Grant

Polarisert

– Det er så mange ting som har kulminert i dette valget. Brexit er det åpenbare. Valget legger føringer for lang tid framover. Det er litt «make or break», dette valget, sier Mustad, som er førstelektor ved Universitetet i Agder.

I tillegg har man sett en polarisering uten like av de to største partiene, påpeker han.

–  De konservative har satset alt på brexit, mens Labour, etter en periode som relativt sentrumsorientert parti, nå har lagt fram det rødeste partiprogrammet noensinne, med et offentlig forbruk på 84 milliarder pund, sier Mustad.

Labour-leder Jeremy Corbyn har en fanskare blant unge, radikale venstrevelgere, som representeres av grasrotkampanjen Momentum. Men han er samtidig svært upopulær blant mange velgere.

– Valgprogrammet til Labour snakker til en «menighet» som ville stemt Labour uansett, i stedet for å snakke til velgerne som ligger mer i sentrum. Jeg tror det er for radikalt for store deler av middelklassen, sier Mustad.

Klar tale fra de konservative tabloidavisene Daily Mail og The Sun på valgdagen. Foto: Åsne Gullikstad

Samtidig er regjeringen under Boris Johnson svært blå.
–  Det er to partiprogrammer som står på hver sin side på den politiske skalaen. Venstresiden er blitt mer radikal, og høyresiden er blitt mer radikal, sier Mustad.

Les også: Britisk valg i hund(re)

Hva med brexit?

Valget kan bli avgjørende for brexit. De konservative og statsminister Boris Johnson har lovet å gjennomføre utmeldingen av EU 31. januar, med en overgangsperiode ut 2020. Innen den tid skal en avtale om de fremtidige handelsrelasjoner forhandles fram, har Johnson lovet. Dette har EUs sjefforhandler på brexit, Michel Barnier, sagt er umulig.

Labour har lovet å forhandle fram en mykere brexitavtale med EU som skal legges fram for folkeavstemning innen seks måneder, med et alternativ å bli i EU. Også Liberaldemokratene og SNP vil ha en ny folkeavstemning om EU.

Valget er det første i desember siden 1923, og det er regn og ruskevær i London valgdagen. Foto: Åsne Gullikstad

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Åpent

De konservative leder på alle målinger foran Labour, gjennomsnittlig med ti prosentpoeng, men ulike målinger har vist større og mindre gap. Spørsmålet er hva som blir resultatet i de marginale kretsene, og hvordan dette slår ut. Det store spørsmålet er om De konservative får rent flertall eller ikke. Hvis ikke, får man et «hung parliament», der ingen får rent flertall. 

I det siste tilfellet kan De konservative få problemer med å få støttespillere. Labour kan da prøve å danne en mindretallsregjering med støtte fra andre opposisjonspartier som også ønsker en ny folkeavstemning om EU, som Det skotske nasjonalistpartiet (SNP) og Liberaldemokratene.

– Men det er ikke sikkert SNP og Libdem uten videre vil støtte en Labour-regjering, sier Mustad.

Ruskevær

Det er regn og ruskevær i London valgdagen. Dette er det første valget i desember siden 1923, og været kan ha en del å si for hvor mange som orker å ta veien til valglokalene. Men hvordan det eventuelt vil slå ut, er usikkert.

Susan Zahra-Hall er en av dem som bruker stemmeretten, og kommer ut fra et valglokale i Westminster ikke langt fra statsministerboligen.

– Dette valget er helt avgjørende, det var ikke snakk om annet enn å stemme for min del, sier hun til Dagsavisen.

Susan Zahra-Hall har stemt. Foto: Åsne Gullikstad

Hun stemte Labour på grunn av partiets løfter om å satse mye mer på helsevesenet.

– Jeg jobber selv i helsevesenet, og den konservative regjeringen har bragt det i kne, mener hun.

Brexit er hun ikke like opptatt av, men ønsker å få saken avklart.

– Det må avgjøres på en eller annen måte. Jeg er så lei av det. Jeg stemte "leave", men ville foretrekke en ny folkeavstemning nå, sier hun.

Valglokalene stenger kl. 22 britisk tid, altså kl. 23 norsk tid, torsdag kveld. Da kommer en valgdagsmåling som kan gi indikasjoner. Sist gang trodde alle det skulle bli rent flertall for De konservative, men valgdagsmålingen viste «hung parliament». Det viste seg å stemme. Men hvis målingen ikke viser et soleklart resultat, kan det fortsatt ta flere timer før man vet hvordan det går. Resultatene fra de ulike kretsene kommer utover kvelden og natten, de siste først i morgentimene fredag.

Les også: Guide til valget: Slik fungerer det og dette står det om