– Det hadde selvsagt blitt ramaskrik, og hadde ikke vært politisk gangbart.
Det sier USA-ekspert og professor i statsvitenskap, Hilmar Mjelde til Dagsavisen.
Han snakker om utspillet fra den demokratiske representanten Alexandria Ocasio-Cortez (AOC) på X, hvor hun slår alarm om lovforslaget SAVE Act som er blitt vedtatt av det republikanske flertallet i Representantenes hus.
Motstanderne av lovforslaget, som neppe ville fått flertall i Senatet, mener SAVE Act kan frata millioner av velgere stemmeretten, inkludert flere titall millioner gifte kvinner. Bekymringen gjelder gifte kvinner som har tatt ektemannens etternavn og ikke har oppdatert dette i sine pass eller ID-kort.
«… et lovforslag som ville ta stemmeretten fra 70 millioner gifte, amerikanske kvinner», skrev AOC på X denne uka.
Les også: Derfor har Elon Musk så mange barn

Les også: – Angrep på minoriteter er første tegn på at demokratiet er på spill
– Valgjuks ikke et problem i USA
Mjelde forklarer at bekymringen er temmelig grunnløs.
– Hadde loven blitt vedtatt, kunne den i ytterste konsekvens tatt stemmeretten fra gifte kvinner uten riktige ID-papirer og hindret millioner av amerikanske velgere fra å stemme. Men det ville vært grunnlovsstridig, så lovforslaget sier ikke regelrett det. Amerikanske kvinners rett til å stemme er grunnlovsbeskyttet gjennom 19. grunnlovstillegg fra 1920, påpeker han.
Det er heller ikke flertall for lovforslaget i Senatet. Eksperten mener AOC overdramatiserer problemstillingen.
– AOC krisemaksimerer og villeder i noen grad. Hun hopper rett til et urealistisk scenario, mener Mjelde, og fortsetter:

– Hadde det vært tilfelle, som AOCs tweet bombastisk påstår, at 70 millioner kvinner automatisk hadde mistet stemmeretten, hadde det selvsagt blitt ramaskrik. Det hadde ikke vært politisk gangbart, sier Mjelde.
Begrunnelsen for lovforslaget er at gyldig ID skal hindre valgjuks, skriver USA Today, som forklarer hvorfor gifte kvinner er bekymret. Og akkurat som mange andre endringer innført av republikanerne for valglovverket i mange delstatene, gjør også lovforslaget SAVE Act det vanskeligere for store grupper å bruke stemmeretten, forklarer Mjelde.
– Men det kan ikke regelrett fjerne den grunnlovsbeskyttede retten til å stemme. Republikanerne har i årevis skjerpet inn valglovverket rundt om i delstatene, for å hindre angivelig valgjuks. Men valgjuks er ikke et problem i USA, noe som er ettertrykkelig dokumentert, poengterer Mjelde.
Les også: USA-kjenner: – Det er Demokratenes evige drøm (+)
Trump versus Reagan og Nixon
Bernt Hagtvet, også han mangeårig professor i statsvitenskap, minner om det samme som Mjelde når det gjelder påstått valgjuks.
– Det har ikke vært påvist noe valgfusk i USA. Det er bare et påskudd de bruker, sier Hagtvet, og fortsetter:
– Det viktige overhenget her er at det republikanske partiet taper demografisk over tid og får færre av det som tradisjonelt har vært deres kjernevelgere. Derfor gjør de en rekke inngripener for å gjøre det systematisk vanskeligere å stemme, og dette treffer spesielt minoriteter. Dette er langsiktige tendenser som vi har sett.

Hagtvet sier han mangler ord om Donald Trumps mange krumspring og de store endringene av det amerikanske samfunnet. Blant annet ser han med stor bekymring på at det for mange blir vanskeligere å stemme ved valg.
– Dette er kjempealvorlig og et ledd i Trumps strategi, som er gjennomført hevngjerrig. De innskrenker samtidig vanlige amerikaneres menneskerettigheter, og da særlig minoriteter. Jeg vil si det er et angrep på Kennedy og Johnsons valglov fra 1965, som skulle forhindre diskriminering av svarte velgere, sier Hagtvet.
Han mener ingen kunne forestille seg det som nå skjer i USA.
– Og jeg tror at mange frykter Trump, da han har mange sanksjonsmuligheter overfor dem som ikke er lojale, sier Hagtvet, som er inne på det samme som Harvard-professor Steven Levitsky tidligere har advart om.
– Verken Nixon eller Reagan var i nærheten av å angripe universitetene slik Trump gjør. De var ofte uenige med dem, men kneblet dem ikke, slutter professoren.
Les også: Frykt for omfattende hjerneflukt fra Donald Trumps USA
Les også: Er dagens USA et demokrati? (+)