– Kamala Harris er fortsatt relativt ung, men jeg tror ikke hun er Demokratenes framtid. Hun er fortsatt forbundet med Joe Biden, og tapte valget sist mot Donald Trump, innleder svenske Jakob Stenberg.
For ti år startet han podkasten Kongressen, som ukentlig gir lytterne et variert innblikk i amerikansk politikk. Stenberg brukes stadig som USA-ekspert i svenske medier, og jobber i tillegg som redaktør i svenske Tidningen Næringslivet (TN).
Natt til onsdag norsk tid holdt Donald Trump sin første tale til den amerikanske Kongressen siden valgseieren i november. Men det var ikke en samlende tale.
– Historisk sett har slike taler handlet mye om å forene nasjonen. Med Trump var det imidlertid tvert om, noe som ikke var overraskende. Det handlet mest om å fortelle om alt han har gjort så langt. Det var en veldig splittende tale, noe man også så i salen. Demokratene buet, mens Republikanere klappet og jublet stort, sier Jakob Stenberg.
Les også: USA-kjenner: – Man trodde jo det var over for Trump (+)
Klarer ikke enes mot Donald Trump
Demokratene framstår fortsatt slagne etter valgtapet i høst, mener han.
– Partiet har ikke lyktes i å forene seg i et svar mot Trump og hans politikk. De prøver fortsatt å finne en vei fram. Men fordi Trump går så fort fram, og ikke ser ut til å ha noen ambisjoner om å forene landet, er det vanskelig for Demokratene å finne et felles budskap på kort tid. Akkurat nå er de splittet, og det er en fordel for Trump.
Partiets hovedbudskap kommer nok før eller senere til å handle om økonomien, parallelt med Elon Musk og nedskjæringene i regi av hans «effektiviseringskontor» Doge, spår Stenberg.
– Lommeboka er dog det viktigste spørsmålet for amerikanske velgere. Hvis ting ikke har snudd til det bedre i økonomien om et års tid, når partiene for alvor starter valgkampen opp mot mellomvalget i 2026, vil det gi Demokratene vind i seilene og et godt utgangspunkt, mener han.
Obama og Trump
Hvem som har ledertrøyen for partiet i valgkampen før presidentvalget i 2028, er helt i det blå.
– Det er vanskelig å spå så mye om. Det har vært en del snakk om de populære guvernørene Gavin Newsom (California) og Gretchen Whitmer (Michigan), men det er lenge til neste presidentvalg. Det kan «poppe opp» ukjente kandidater som får tilslaget, poengterer Stenberg og fortsetter:
– Barack Obama var en relativt ukjent Illinois-senator i 2004, og fire år senere var han president. Det var det ikke mange som trodde på fire år tidligere. Så ting skjer fort. Det var litt det samme med Donald Trump i 2016-valget. På forhånd var det spådd at typer som Chris Christie og Jeb Bush skulle kjempe om å bli Republikanernes kandidat, men Trump kom på banen og danket dem ut.
Så det kan dukke opp uventede kandidater fra ukjente steder, alt ettersom hvilken retning Det demokratiske partiet tar.
– Det er Demokratenes evige drøm å finne en ny Barack Obama, sier den svenske USA-kjenneren.
Men det er naturlig nok lettere sagt enn gjort. Slike kandidater dukker nemlig ikke opp veldig ofte, påpeker han.
– Obama er en ganske eksepsjonell politisk figur – som Donald Trump også er.
– Det kan være en fordel å komme inn som et friskt pust fra ingensteds. Men man skal heller ikke undervurdere å være en som amerikanerne kjenner til, sier Stenberg.
Kan hun være den Demokratene leter etter?
En mulig framtidig kandidat for Demokratene kan være Michigan-senatoren Elissa Slotkin.
I amerikansk politikk har det siden 1966 vært vanlig at en representant for opposisjonen gir et tilsvar på presidentens tale til nasjonen.
At det var Slotkin, en nyvalgt senator fra Michigan, som fikk den viktige oppgaven, vekker oppmerksomhet. Hun er 48 år gammel og regnes som en av Demokratenes nye lederfigurer. Det er mindre enn ti år siden hun ble politiker, og før dette jobbet hun som etterretningsanalytiker i CIA.
– Hun kan være en outsider. Slotkin er en moderat demokrat, relativt ung og er fra en viktig delstad, poengterer Jakob Stenberg.
Michigan er en av de såkalte vippestatene i USA. Disse statene kan vippe begge veier politisk, og avgjør presidentvalgene.
– Slotkin rettet seg inn mot økonomien (i Demokratenes tilsvar), og forsøker dermed å slå tilbake mot Donald Trumps viktigste valgløfte – at han er den beste til å styre amerikansk økonomi, sier USA-kjenneren.
Les også: USA stanser etterretningshjelp til Ukraina – men revurderer våpenstopp
Demokratenes strategi
Demokratene har nok hyppig diskutert ulike strategier for å håndtere Donald Trump og Republikanerne den siste tiden, mener USA-ekspert Hilde Eliassen Restad. Hun er førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap og internasjonale relasjoner på Oslo Nye Høyskole.
– Enkelte har kanskje tenkt at «vi må bare la Trump være Trump, så vil det bety gode resultater for oss etter hvert». Mens andre, kanskje i yngre deler av partiet, kan peke på at man heller bør prøve å bygge et «motnarrativ» i offentligheten. Men Demokratene har verken kontroll over Det hvite hus, Senatet eller Representantenes hus, så det er ikke så mye de kan få gjort akkurat nå, sa hun til Dagsavisen mandag.
– Så hva kan Demokratene egentlig gjøre?
– De må jobbe med å få ut sitt politiske budskap. De må forklare hva de mener Trump gjør på en annen måte enn det forklares i medieboblen på høyresiden, for eksempel. Så er det mange lokalvalg, spesialvalg og delstatsvalg de kan gjøre den jobben mot i tiden framover – for eksempel mot guvernørvalget i Virginia i november i år, svarte Restad.
Har du sett denne? Trump, Europa og spillet om Nato: – Han ryster dere ut av sløvheten (+)
Les også: «Kaosagenten» Trump ryster Europa: – Det fins ingen vidundermedisin (+)
Les også: Mener Europa kan «redde» Nato: – Ikke gi Trump en grunn til å gå (+)
Les også: – Jeg tror Trump innser at Nato er en enormt bra «deal» (+)
