Stadig flere er nå redde for å bruke sin demokratiske ytringsfrihet i et USA styrt av Donald Trump, kan The New York Times fortelle i en større reportasje.
Stormakten, som tradisjonelt har likt å framstille seg som demokrati- og frihetselskende, beveger seg raskt i en dramatisk retning, mener Levitsky.
– Når du ser at viktige samfunnsaktører – det være seg universitetsrektorer, mediehus, konsernsjefer, ordførere, guvernører – endrer atferd for å unngå myndighetenes vrede, er det et tegn på at vi har krysset grensa til en form for autoritarianisme, sier Levitsky, som er professor i statsvitenskap og som i 2018 ga ut boka «How democracies die».
Den politiske teorien han beskriver forklares av Store Norske Leksikon som et system med dikterende makt- eller autoritetsutøvelse, der maktutøvelsen i stor grad baseres på avskrekking (straffetrusler).
Flere kom med liknende advarsler da Trump var på tampen av sin forrige periode som president. Etter stormingen av Kongressen i 2021, mente statsviter Tore Wig at det på sikt var «betydelig risiko for overgang til fullt diktatur» i USA.
Les også: Trump utfordrer grensene for presidentens makt
Republikanere «endrer mening»
Etter bare nærmere sju uker med Trump som president, preges amerikansk offentlighet og aktørene i den, ifølge The New York Times.
Avisa rapporterer om oppsagte føderalt ansatte, som er bekymret for å miste hjemmene sine, og ber om ikke å bli sitert med navn. Og at universitetsrektorer, som frykter at millioner av dollar i statlig finansiering kan forsvinne, holder munn.
Næringslivssjefer, som er skremt av tollavgifter som kan skade virksomheten deres, er tause. Og selv høytstående og framtredende politikere på begge sider kvier seg for å delta i det offentlige ordskiftet. De velger å tie der de ellers ville ytret seg om aktuelle hendelser og beslutninger, ifølge samme kilde, som viser til en rekke eksempler på republikanske politikere som har «endret mening» i favør Trump.
Levitsky har imidlertid ikke gitt helt opp det amerikanske demokratiet. Snarere enn ren autoritarisme mener han at USA kan være på vei inn i en «langsom og gradvis glidning inn i en gråsone».
– Intet demokrati som er så gammelt eller så rikt, har noensinne brutt sammen, sier han håpefullt til avisa.
Har du sett denne? Trump, Europa og spillet om Nato: – Han ryster dere ut av sløvheten (+)
Norsk USA-ekspert: – Jeg vokter meg
Nylig fortalte statsviter og USA-ekspert Hilmar Mjelde til TV 2 hvordan han selv har fått merke at den opplevde ytringsfriheten i USA ser ut til å forvitre. Han forteller om selvsensur fra amerikanske kolleger.
– Jeg vokter meg for å spørre folk om politikk lengre, sa Mjelde til kanalen mens han befant seg i Texas denne uka.
Han beskriver politikk som et for tiden sensitivt samtaletema, der folk til og med er redde for at de blir overvåket. Da han nylig diskuterte Trump med to kolleger han stoler på, ved George H. W. Bush bibliotek og museum, ble det bråstopp.
– Så sier den ene: «Nå tror jeg vi bare skal slutte, for dette er ikke så lurt. Vi vet ikke hvem som sitter og hører på oss», fortalte Mjelde til TV 2.
– Politikk kan bli direkte farlig
Mjelde er klar når vi spør ham hvordan han tolker tausheten, frykten og mange av grepene som tas av Trump-administrasjonen. Han har samme oppfatning som Levitsky.
– USA gjennomgår en autokratisering, altså en overgang til en form for autoritært styre, sier Mjelde til Dagsavisen.
Det er en farlig utvikling, som riktig nok ikke er helt ny, mener han.
– Det kan føre til tap av politiske og sivile rettigheter, som jo er fundamentalt i et liberalt demokrati. Politikk kan bli direkte farlig. Det fører til dårligere kvalitet på statsapparatet og styringen av landet. Politisk lojalitet blir viktigere enn kompetanse og profesjonalitet.
– Hvordan påvirkes du selv mens du jobber i USA?
– Det er blitt mye mer sensitivt å snakke om politikk. Man legger bånd på seg selv, erkjenner Mjelde, og avslutter:
– Jeg vil understreke at dette ikke er helt nytt. Høyresidens kanselleringskultur har erstattet venstresidens kanselleringskultur.
Definisjonene av demokrati er mange og varierer stort i kompleksitet, men ytringsfrihet står sentralt – også i definisjonen fra menneskerettighetsrådet i FN fra 2002 (se fakta).
Les også: Fnyser av Trump: – Putin skjønner at dette er en hul trussel
Spaltist Thorbjørn Færøvik: Lov og rett skal erstattes med makt og utpressing
Les også: Lisa Coopers skrekk-president er tilbake: – En farligere Donald Trump (+)
---
Demokrati
- Respekt for menneskerettigheter, inkludert ytringsfrihet og organisasjonsfrihet
- Tilgang til makt og utøvelse av makt i samsvar med rettsstaten, med uavhengig rettsvesen.
- Jevnlig gjennomføring av frie og rettferdige valg med allmenn stemmerett og hemmelig avstemning som uttrykk for folkets vilje
- Maktfordeling og et mangfold av politiske partier og organisasjoner
- Åpenhet og ansvarlighet i offentlig forvaltning
- Frie, mangfoldige og uavhengige medier
FNs menneskerettighetsråds definisjon fra 2002
---
