Søndag morgen erklærte opprørsgruppene Syria frigjort fra president Bashar al-Assads styre, etter å ha rykket inn i hovedstaden Damaskus.
Da hadde de vært i frammarsj siden onsdag 27. november. Det tok altså halvannen uke for å velte Assad-familiens 50 år lange kontroll over landet.
Hvordan?
Vi har bedt Midtøsten-ekspert Dag Henrik Tuastad forklare. Han er ikke overrasket over måten Syria falt på.
– Regimet har vært pill råttent lenge. Det har kun vært opprettholdt av eksterne støttespillere, sier han til Dagsavisen.
Han utdyper:
– Tyrkia har prøvd å få til en avtale om retur av tre millioner flyktninger tilbake til Syria, men Assad ville ikke ha dem tilbake. Det førte til at Tyrkia aktivt begynte å støtte opprørsgrupper. Videre har Israel hindret Iran i å flytte våpen gjennom Syria til Hizbollah i Libanon. De har også bombet iranske baser i Syria. Samtidig har Hizbollah blitt angrepet i både Syria og Libanon, og blitt veldig svekket, forklarer Tuastad.
– På toppen av det har Russland verken hatt vilje eller evne til å opprettholde bombingen av opprørsgruppene fra lufta. Da måtte Syria i stedet stole på sitt eget militære. Det var helt pill råttent. Syria har allmenn verneplikt og mange av de som har flyktet fra landet, gjorde det nettopp for å unngå å tjene som kanonføde for hæren. Sunnimuslimer, som forakter regimet, ønsker ikke å dø for det når de kjemper mot sine egne familiemedlemmer i opprørsgruppene. Dermed er det ikke overraskende at soldatene forlot skuta når den begynte å synke og at hæren kollapset. Det er det ingen grunn til å være overrasket over.
Russland, Iran og Libanons militante Hizbollah-gruppe var alle sentrale støttespillere for Assad, som fram til slutten hadde gitt ham avgjørende støtte under opprøret.
Sjokkert over utviklingen
En som derimot er overrasket over at regimet falt så fort, er professor Hilde Henriksen Waage. Hun er samtidig helt enig i beskrivelsen til Tuastad om at Assad-regimet var falleferdig.
– Jeg tror alle er overrasket over at det gikk så fort. Men det som ikke bør overraske noen, er at regimet har råtnet på rot innenfra, sier hun til NRK.
Syria har vært et utbombet, ødelagt land i ruiner, beskriver hun. Det har ikke vært noen gjenoppbygging siden våpenhvilen i 2016. Det har vært harde sanksjoner fra Vesten, og stor fattigdom og nød.
Les også: Hva skjer i Syria: – Kanskje det flest lurer på (+)
Israels motstandere svekket
Det er uoversiktlig hva slags styre Syria nå får i stedet, påpeker Waage, som er professor i historie ved Universitetet i Oslo.
– Det er opprør under ledelse av det som før var al-Qaidas lokallag i Syria, som skal overta, sier hun, men legger til at lederen ser ut til å ha strukket ut en hånd til de mange minoritetsbefolkningene i landet.
Hva utviklingen betyr for andre land i regionen, er vanskelig å få oversikt over nå, påpeker hun. Men hun slår fast at Iran har mistet en viktig forsyningslinje til Hizbollah. Utviklingen vil merkes av aktørene som kan beskrives som Israels hovedmotstandere – Iran, sjiamilits i Irak, Syria og Hizbollah.
– Disse er så umåtelig svekket på alle områder på en måte vi knapt kunne sett for oss, sier Waage.
Les også: Assads venner og uvenner: – Aldri vært noe lykkelig ekteskap (+)
Usikker framtid
Opprørerne ledes av gruppen Hayat Tahrir al-Sham, eller HTS, som har sitt utspring i al-Qaida og regnes som en terrororganisasjon av USA og FN.
Gruppens leder Abu Mohammed al-Golani har forsøkt å gjenskape gruppens image ved å kutte båndene til al-Qaida, kvitte seg med de mest hardnakkede tjenestemennene og love å omfavne mangfold og religiøs toleranse.
Mange lurer nå på hva som vil skje med Syria, og ikke minst syrerne.
Tuastad mener det blir feil å spekulere i det nå. Nå bør fokuset i stedet være på det positive, mener han.
– Dette er en historisk dag. Et skrekkregime har falt. Nå er det enorm glede i Syria for at man har klart å bli kvitt det regimet, som har vært en røver- og politistat. Ingen vet hva framtiden vil bringe, men vi vet at dette var en folkelig revolusjon, sier han.
Han drar paralleller fra maktovertakelsen i Syria med frigjøringen av Norge etter 2. verdenskrig.
– Da Quisling-regjeringen ble fjernet i Norge var ikke det første spørsmålet man stilte seg: Vil kommunistene ta over nå? Det er ikke ett parti som har ledet revolusjonen i Syria, men ett parti har en jihadistisk fortid. Skal vi dømme dem allerede? Vi må se hva de greier å finne ut av på egen hånd, sier han.
Forskeren mener det nå er håp for syrere. I hvert fall så lenge de ulike opprørsgruppene klarer å bli enige om veien videre. Samtidig innrømmer han at fremtiden er høyst usikker.
– Det store spørsmålet nå er om opprørsgruppene greier å forene seg om et veikart. Om man skal få til et fritt, demokratisk valg eller om det blir en intern maktkamp. Det er noen skyer i horisonten, ja, men i Syria har det vært 50 år med mørke. Bare det at det finnes en horisont er en forbedring.
Les også: Nav-forskere peker på én hovedgrunn til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Les også: – Som foreldre må vi tåle å være uenige med barna våre (+)
Les også: Trener på krig i Oslo: – Vi tar soldatene inn i det ukjente (+)
