– Assad har de samme dårlige vennene. Syrias hovedallierte er Russland, som har vært det siden 1957, da det var Sovjetunionen. Det har aldri vært noe lykkelig ekteskap, men et fornuftsekteskap, sier Hilde Henriksen Waage, professor i historie ved Universitetet i Oslo (UiO) og seniorforsker i Prio, til Dagsavisen.
– Men Syria er viktig for Russland fordi Syria er deres eneste og viktigste strategisk allierte i Midtøsten, fortsetter Waage, som i 2022 utga boka «Spillet om Syria».
Onsdag forrige uke startet den ytterliggående opprørsgruppa Hayat Tahrir al-Sham (HTS) og allierte fraksjoner en sjokkoffensiv i Nordvest-Syria. På kort tid inntok de storbyen Aleppo.
I løpet av få dager hadde regimet til Syrias president Bashar al-Assad mistet all kontroll over millionbyen, ifølge eksilgruppa Syrian Observatory for Human Rights (SOHR). Syriske og russiske kampfly har de siste dagene angrepet en rekke opprørskontrollerte områder i Syria.
Både Russlands president Vladimir Putin og Irans president Masoud Pezeshkian uttrykte tidligere denne uka ubetinget støtte til Assad.
Les også: Hva skjer i Syria: – Kanskje det flest lurer på (+)
Russland: – Hjelper når det er krise
Ifølge SOHR gjennomførte syriske og russiske fly 420 luftangrep mot opprørskontrollerte områder, deriblant i Idlib og Aleppo, mandag, skriver nyhetsbyrået AP.
– Russland vil alltid være der for å hjelpe Syria og regjeringen i Damaskus når det er krise. Det russiske flyvåpenet er tilbake, og de har ikke bombet opprørsstillinger noe særlig på mange år, sier Waage.
Russlands innblanding i den syriske borgerkrigen fra 2015 bidro til å snu utviklingen i regimets favør. De gjenerobret Aleppo i 2016 etter måneder med kraftig bombardement og store ødeleggelser, med flere tusen drepte sivile.
Russlands fotfeste i Syria – men også i regionen som helhet, har blitt et hett tema etter HTS-offensiven forrige uke.
Historisk og strategisk interesse
Sjefforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) sier det er flere forklaringer bak Russlands interesse for Syria. Først ut er det han omtaler som historiske årsaker. Syria var lenge en såkalt klientstat av Sovjetunionen – altså et land som er avhengig av, og får beskyttelse fra et annet, sterkere land. Det syriske forsvaret har blant annet fått mye russiske og sovjetiske våpen.
En annen forklaring er at selv om Midtøsten ikke er den viktigste regionen for Russlands sikkerhet, er det en region der russiske myndigheter ønsker å være en aktiv spiller, ifølge Bukkvoll.
Han tror at da Russland i 2015 gikk inn i borgerkrigen på Assads side, var det for å tvinge seg tilbake til det internasjonale forhandlingsbordet.
– Russland følte seg totalt ignorert av Vesten etter annekteringen av Krim-halvøya og starten på krigen i Donbas i 2014. Jeg tror Kreml tenkte sånn: «de mener vi ikke er en stormakt, da skal vi vise dem», for å bli respektert.
FFI-forskeren tror årsakene til at Russland nå igjen bidrar på Assads side, er litt av det samme.
– De har investert i et bestemt utfall, at Assad skal bli sittende. Det de gjorde, den tidligere investeringen, vil være bortkastet hvis Assad blir styrtet.
Hvis Assads posisjon blir mer sårbar, kan Moskvas suksess med å støtte ham få skudd for baugen.
– Aleppos raske fall og skalaen på offensiven som vi har sett, er uten tvil et slag for Russlands rykte, sier Russland-ekspert Hanna Notte ved James Martin Center for Nonproliferation Studies til The Guardian.
Les også: Eide: – Vi har sviktet alle menneskene i Gaza og på Vestbredden
Endringer fra 2016
Regimet i Syria har lenge vært avhengig av utenlandsk støtte, ikke minst i kampene om Aleppo, da russisk luftmakt ble avgjørende. Men mye har endret seg for Russland de siste årene. I 2022 trakk de blant annet S-300-missilsystemer ut av Syria for å bruke i Ukraina, og russisk tilstedeværelse er redusert, ifølge Institute for the Study of War.
Bukkvoll sier noe av det han har tenkt mest på, er hvordan Russland skal bidra i Syria. Han løfter fram bakgrunn fra 2015.
– Da tenkte Russland at de kunne klare det med luftstyrker, og at syrerne selv kunne ta ansvar for det på bakken. Til sin forskrekkelse oppdaget de at den syriske hæren var enda svakere enn de hadde trodd. Men Kreml var likevel ikke villig til å stille store bakkestyrker, så Wagner-gruppa kom inn. Og så brukte Russland også spesialstyrker til å trene opp syrerne.
Den russiske leiesoldatgruppa Wagner har bidratt i Russlands krigføring i Syria og Ukraina, blant annet.
– Nå kan ikke Russland stille med bakkestyrker på samme vis, de er opptatt i Ukraina. Det spennende nå, er om det holder med flystøtte denne gangen. Det kommer i stor grad an på om den syriske hæren er bedre enn i 2015, og eventuelt om Russland likevel kan avse noen bakkestyrker, kanskje først og fremst private militære selskap en gang til.
Rent militært legger Bukkvoll til at det russiske luftforsvaret ikke har vært mye brukt i Ukraina så langt. Derfor vil det være forholdsvis enkelt for dem å hjelpe Assad. Men det koster penger.
– Hvordan vil det bli mottatt i Russland? Økonomien går ikke så det suser nå.
– Hvis det fortsetter over lang tid og virker som om det blir en betydelig kostnad, vil det ikke være populært i den russiske befolkningen. Den russiske økonomien har gått ganske bra under krigen fram til nå, men det begynner å bli trangere. Budsjettet for 2025 var det første etter storkrigen som startet der de tar fra andre budsjettområder for å gi til forsvaret.
Les også: Advarer om barns framtid: – Lever i en verden fylt med kriser (+)
Iran og Libanon: – Viktigste allierte
Russland er ikke Syrias eneste venn; Iran er en alliert av dem begge. Og forholdet mellom Russland og Iran er fortsatt veldig bra.
– De hjelper hverandre så godt de kan. Det virker ganske klart at Russland har kjøpt Irans agenda i Midtøsten. Jeg er usikker på om det er ren opportunisme, blant annet for å få kjøpe droner fra Iran, eller om de faktisk mener at det Iran gjør er riktig, sier Bukkvoll.
I boka si skriver Hilde Henriksen Waage blant annet at de første årene av den syriske borgerkrigen, var det Iran, og Irans nære allierte Hizbollah, som var Syrias aller viktigste allierte. Fra 2013 ble Hizbollah en viktig del av Assads kampstyrker, og fra Iran spilte Quds-styrkene, som er den mektige revolusjonsgardens elitestyrke, en avgjørende rolle. Iran og Hizbollah frykter begge et sunnidominert regime i Syria (både i Libanon og Iran utgjør sjiamuslimer flertallet).
– Iran og Quds-styrkene har vært den andre viktigste hovedallierte på bakken i Syria. Iran er også inne i Syria, men de er svekket, sier Waage til Dagsavisen.
Hun forklarer at for Irans del er konflikten med Israel noe som tar bort oppmerksomheten fra andre, ettersom den har blitt trappet opp. I begynnelsen av oktober rettet Iran et rakettangrep mot Israel, som svarte med et angrep på Iran noen uker senere. Flere hemmelige iranske militærbaser skal ha blitt rammet, skriver NTB.
– Prestestyret i Iran har mer enn nok med å holde seg flytende, sier Waage.
Irans utenriksminister Abbas Araghchi la forrige uke skylden på USA og Israel for at islamistgruppene i Syria klarte å erobre store landområder.
– Sist, men ikke minst, var Hizbollah den viktigste militære styrken på bakken i begynnelsen av borgerkrigen. De er Midtøstens viktigste milits med stor militær trening. Når de til grader blir svekket og blandet inn i krig med Israel, vil det svekke Hizbollahs nærvær i Syria, sier Waage.
Les også: – Dette er et nytt kapittel i den iransk-israelske skyggekrigen
Tyrkia: Anklager og forsøk på tilnærming
Tyrkia er en nøkkelspiller i det hele, har Waage sagt til Dagsavisen. Blant annet har de kurdiskdominerte De syriske demokratiske styrkene (SDF) anklaget Tyrkia for å stå bak det nylige angrepet mot Aleppo og omegn. Tyrkias utenriksminister Hakan Fidan har sagt at det på nåværende tidspunkt vil være feil å prøve å forklare hendelsene i Syria med utenlandsk innblanding.
Waage løfter fram at Tyrkia under president Recep Tayyip Erdogan har prøvd å strekke ut en hånd til Assad.
– Det har ikke gått veldig bra, fordi Assad ikke er villig til å rikke seg en tomme. Man kan se for seg at Tyrkia og Erdogan synes det har vært en god idé å gi Assad en lærepenge for å svekke regimet ytterligere, og kanskje i neste omgang få ham til å bli med på politiske forhandlinger, sier hun.
På spørsmål om hva som kan være hovedmålet for slike forhandlinger, trekker Waage fram at 3,1 millioner syriske flyktninger er i Tyrkia. Tyrkia ønsker ikke ha dem der. I tillegg er Tyrkia opptatt av at kurderne som holder i området ved grensa, ikke skal få større makt.
Les også: – Det er på tide at oljefondet viser mer lederskap
Vestlige land: Fellesuttalelse og «deeskalering»
USA, Storbritannia, Frankrike og Tyskland, som alle er motstandere av president Bashar al-Assad, sto mandag bak en fellesuttalelse der de oppfordret alle parter til å roe ned situasjonen, beskytte sivile og infrastruktur for å hindre ytterligere intern fordriving og forstyrrelse av tilgang for humanitærhjelp, skriver BBC.
De tok også til orde for en syrisk-ledet politisk løsning på konflikten, slik som ble lagt fram i en resolusjon fra FNs sikkerhetsråd i 2015. Det hvite hus’ nasjonale sikkerhetsråds talsmann Sean Savett sa lørdag at det at Assad har nektet å ta del i politiske prosesser, og hans «avhengighet av Russland og Iran» har skapt den situasjonen som nå utfolder seg. Han har også sagt at USA ikke har noe å gjøre med det som skjer.
Les også: – Dette er jo ikke noe som ligger i Zelenskyjs sikkerhetsplan
Israel: Vil ikke ha ekstremister
Israels statsminister Benjamin Netanyahu var under borgerkrigen i Syria klar på at Assad var en «kjent fiende», ifølge Waage. Israel har også gjort det klart at de ikke ser seg tjent med at ytterliggående islamistiske opprørere skal styre i Syria.
– Israel er tjent med å ha et svekket Assad-regime, som holder sånn noenlunde ro og orden. Men de vil ikke ha et kaotisk Syria på grensa si, sier Waage.
Syria har også sittet stille i båten, tross israelsk bombing mot mål inne i Syria, og ikke blandet seg inn i krigen på Gazastripen eller i Libanon, fortsetter hun.
Ifølge den israelske avisa Haaretz frykter Israel at opprørere og iranske militser vil bruke krigen i Syria til å forsyne Assad med kjemiske våpen. Det israelske militæret (IDF) har kommet fram til at Israel vil bli tvunget til å reagere hvis gruppene får tak i avanserte våpen, skriver avisa. Etterretningskilder tror at selv om Assads posisjon har blitt svekket etter sjokkoffensiven, utnytter Iran, med Russlands støtte, kaoset for å sende inn flere tusen soldater fra Iran-støttede militser.
IDF har gjennomført flere luftangrep mot grensa mellom Syria og Libanon for å strupe forsøk på å smugle våpen til Hizbollah.
Les også: Ekspert om Donald Trump-effekt i Nato: – Min store frykt (+)
Les også: Trener på krig i Oslo: – Vi tar soldatene inn i det ukjente (+)
