Lederen for Hayat Tahrir al-Sham (HTS), som har sine røtter i den syriske grenen av al-Qaida, regnes for å være ekstremist, men har i flere år inntatt en mer moderat posisjon for å nå sine mål. Eksperter har sine tvil om hvor troverdig forvandlingen er.
Da styrkene hans natt til søndag tok seg inn i Damaskus, ga han dem ordre om å holde seg unna offentlige bygninger, og han forbød soldatene å skyte i været.
Tidligere denne uka da by etter by i rask rekkefølge falt til hans styrker i en uventet lynoffensiv, gjorde han det klart at målet var å styrte Syrias president Bashar al-Assad.
13 år etter at Assad med våpenmakt slo ned en fredelig, gryende demokratibevegelse og dermed utløste den brutale borgerkrigen i landet, bekreftes det nå at presidenten har flyktet og at Damaskus er «befridd for tyrannen».
Brått i søkelyset
I mange år holdt Jolani en lav profil. Men brått er han i søkelyset, lar seg intervjue av internasjonale medier og kommer med kunngjøringer som syrere over hele verden får med seg på mobilene sine for å få nyss om hva framtiden vil bringe.
Kort etter at offensiven startet 27. november, dukket han opp i Aleppo etter at opprørerne hadde tatt kontroll over byen.
For flere år siden sluttet han å bruke turbanen som jihadistene brukte og begynte i stedet å kle seg i kakifarget uniform. Da han onsdag besøkte det gamle citadellet i Aleppo, hadde han på seg en kakifarget skjorte da han vinket til folkemengden utenfor sin hvite bil.
Siden han brøt med al-Qaida i 2016, har Jolani forsøkt å framstå som mer moderat. Men HTS er fortsatt klassifisert som terrororganisasjon i Vesten, og mistanken mot ham er fortsatt utbredt.
– Han er en pragmatisk radikaler. I 2014 var han på det mest radikale, sier ekspert på politisk islam Thomas Pierret med referanse til perioden under borgerkrigen da forløperen til dagens HTS, Nusrafronten, lå i krig med den ytterliggående islamistgruppa IS.
– Men siden har han dempet retorikken, sier Pierret.
Les også: Slik klarte opprørerne å ta over Syria på så kort tid
Velstående oppvekst
Jolani ble født i 1982 og vokste opp i en velstående familie i det borgerlige strøket Mazzeh i Damaskus. Han huskes som flink på skolen.
Under offensiven begynte han å bruke sitt egentlige navn, Ahmed al-Sharaa.
For tre år siden fortalte han den amerikanske TV-kanalen PBS at dekknavnet hans refererer til familiens bakgrunn på Golanhøydene, og han hevdet at bestefaren måtte flykte etter at Israel okkuperte området i 1967.
Ifølge Middle East Eye var det etter terrorangrepet mot USA 11. september 2001 at han først ble opptatt av islamisme.
– Som en følge av beundringen for 9/11-angriperne begynte de første tegnene på jihadisme å vise seg i livet hans da han begynte å delta i hemmelige prekener og diskusjoner i marginaliserte nabolag i Damaskus, skriver nettavisen.
Sluttet seg til al-Qaida
Etter at USA invaderte Irak, forlot han Syria for å være med på kampen. Han sluttet seg til al-Qaida i Irak under Abu Musab al-Zarqawi og ble senere arrestert og fengslet i fem år.
I mars 2011, da opprøret mot Assad brøt ut, reiste han hjem til Syria og dannet Nusrafronten som den syriske grenen av al-Qaida. I 2013 nektet han å sverge troskap til Abu Bakr al-Baghdadi, som senere ble emir i IS, og erklærte seg i stedet lojal mot Ayman al-Zawahri i al-Qaida.
Etter hvert framsto han som en realpolitiker i egne og tilhengernes øyne, mens motstanderne betraktet ham som opportunist.
I mai 2015 gjorde han det klart at han i motsetning til IS ikke hadde noen planer om angrep mot Vesten, og han sa også at det ikke ville bli noen hevnangrep mot alawitt-minoriteten som Assads familie kommer fra, om Assad-regimet skulle falle.
Han kuttet også båndene til al-Qaeda, med den begrunnelse at det ville frata Vesten all grunn til å angripe hans organisasjon. Pierret sier at han siden det har gjort det han kunne for å framstå som en troverdig politiker.
Les også: Familiefar sliter økonomisk – hetses: «Dette burde han ha tenkt på før han fikk barn»
Tok styring i Idlib
I januar 2017 samlet han rivaliserende islamistgrupper i det nordvestlige Syria under HTS og fikk dermed kontroll over de store delene av Idlib-provinsen som regimet i Damaskus ikke hadde kontroll over etter at borgerkrigen tok slutt
I tiden etter utviklet HTS et sivilt styre og opprettet det som minnet om en statsadministrasjon i Idlib, der mange opprørere ble konsentrert da borgerkrigen tok en foreløpig slutt.
Samtidig ble rivaliserende grupper knust. Gjennom hele prosessen ble HTS anklaget både av lokalbefolkning og rettighetsgrupper for brutal undertrykking av alle som våget å protestere. FN klassifiserer noe av dette som krigsforbrytelser.
Trolig fordi Jolani er klar over frykten og hatet som hans organisasjon har utløst rundt omkring, lovte han innbyggerne i Aleppo, der det er en betydelig kristen minoritet, at ingen skal komme til skade under hans regime.
Han ba også sine styrker opprettholde lov og orden og sikkerheten i områdene de har befridd fra Assads regime.
– Jeg tenker det først og fremst er god styring. Jo mindre panikk som utløses lokalt og internasjonalt, og jo mer Jolani framstår som en ansvarlig aktør framfor en farlig jihadistisk ekstremist, desto lettere blir jobben hans. Om det er helt troverdig? Sikkert ikke, sier Aron Lund ved tenketanken Century International.
– Men det er det som er smart å si og gjøre akkurat nå, poengterer han.
Les også: – Som foreldre må vi tåle å være uenige med barna våre (+)
Les også: Trener på krig i Oslo: – Vi tar soldatene inn i det ukjente (+)
Les også: Ekspert om Donald Trump-effekt i Nato: – Min store frykt (+)
