Presidentvalget 2024 står mellom Republikanernes Donald Trump og Demokratenes Kamala Harris. Men det er ikke kandidaten som får flest stemmer på landsbasis som vinner valget.
Det spesielle amerikanske valgmannssystemet står sentralt i så måte. Der står 270 i uthevet skrift. Av totalt 538 valgmenn, er nemlig 270 antallet man trenger for å vinne.
Valgsystemet i USA gjør at enkelte delstater eller byer og valgdistrikter kan gi store utslag nasjonalt. Det dreier seg i dette konkrete tilfellet om delstaten Nebraska og byen Omaha – en liten by i amerikansk sammenheng, med sine drøye 485.000 innbyggere.
Obama i 2008, Biden i 2020
Og stridens kjerne er nettopp Omaha i Nebraska. For delstaten Nebraska er, sammen med Maine, unik i amerikansk sammenheng. 48 av 50 delstater i USA gir alle sine valgmenn til kandidaten med flest stemmer i delstaten. Om en kandidat får én stemme mer enn den andre i for eksempel California, får kandidaten alle Californias 54 valgmenn.
I Nebraska og Maine deles imidlertid to av valgmennene ut til kandidaten med flest stemmer i delstaten som helhet, mens resten deles ut til vinnerne i delstatens valgkretser til Representantenes hus i Kongressen.
Dette har flere ganger gitt interessante utslag, påpeker NTB: Demokratenes Barack Obama tapte Nebraska som helhet så det sang i 2008-valget, men fikk likevel én valgmann fra et distrikt som inneholdt delstatens største by – Omaha.
I 2020 fikk Joe Biden en valgmann fra Nebraska på samme måte, mens Donald Trump fikk en valgmann fra distriktet som inneholdt de landlige nordområdene i Maine.
Ifølge Financial Times leder Kamala Harris på målingene i distriktet der både Biden og Obama vant i Nebraska, men begge partiers valgapparater kommer til å bruke mye tid og ressurser der i valginnspurten. Med andre ord: ingenting kan tas for gitt.
Republikanerne ville endre loven
De spesielle reglene i delstaten har ikke gått upåaktet hen denne gangen heller. Det vekket for eksempel oppsikt da republikanske politikere i Nebraska ville endre valgloven i slutten av september, mindre enn halvannen måned før valget.
Planen deres var å gå over til å utdele samtlige av statens valgmenn til vinneren på delstatsnivå, slik at Demokratenes Kamala Harris potensielt ville miste én valgmann, ifølge nyhetsbyrået AP. Men Republikanerne fikk ikke gjennomslag for dette.
– Republikanere ser på Nebraska kontra de andre delstatene, og sier at systemet her ikke er rettferdig. Demokratene svarer derimot at hvis Kamala Harris vinner folkeavstemningen i dette kongressdistriktet, hvorfor skal da disse stemmene ikke telle? sier statsviter Richard Witmer ved Creighton University til Financial Times.
Avisen fastslår at «verdens øyne nå er på Omaha».
De viktige amerikanske vippestatene
Det gjentas til stadighet i mediene at de sju såkalte vippestatene blir avgjørende i presidentvalget. Det er nærmere bestemt «den blå muren» – Pennsylvania, Wisconsin og Michigan – samt fire delstater i det såkalte «solbeltet», nemlig Nevada, Arizona, Georgia og North Carolina.
Det er svært jevnt på målingene i vippestatene, og på meningsmålingene svinger flere av dem fram og tilbake mellom Harris og Trump som vinner. Vippestatene er delstater der Republikanerne og Demokratene ligger forholdsvis jevnt, og der de gjerne «bytter på» å trekke det lengste strået i presidentvalgene.
Financial Times peker imidlertid på at det fins et scenario der Omaha, Nebraska altså kan avgjøre alt, som følge av sin spesielle ordning. Hvis Kamala Harris vinner «den blå muren» og Trump vinner «solbeltet», blir Nebraskas to valgmenn potensielt helt avgjørende.
Trump og solbeltet, Harris og den blå muren
På meningsmålingene er det omtrent dødt løp rundt hvem som kommer til å vinne valget. USA-ekspert og statsviter Thomas Gift, som selv er født og oppvokst i den viktige vippestaten Pennsylvania, kom nylig med følgende betraktning til Dagsavisen om valgutfallet:
– Det er så vanskelig å forutse hvem som kommer til å vinne. Akkurat nå tror jeg Donald Trump vil vinne både Pennsylvania og valget, men det er bare en magefølelse jeg har som sier det. Så det er nesten umulig å spå. Dette kommer til å bli veldig jevnt.
Professor Allan Lichtman, som er kalt både «spåmann» og «Nostradamus» fordi han har spådd riktig utfall i ni av ti presidentvalg siden 1984 ved å bruke sin egenutviklede modell for å forutsi valgresultatet, har på sin side sagt at Kamala Harris kommer til å vinne.
Fasiten får vi først etter at amerikanerne har gått til valgurnene 5. november.
Les også: – Som statsleder er Donald Trump helt udugelig (+)
Les også: Sju brikker avgjør i USA: – Magefølelsen sier Donald Trump (+)
Les også: Advarer mot Nato-grep: – Da kan det eskalere
---
Valgmenn i vippestatene i USA
Under presidentvalget velger amerikanere til sammen 538 valgmenn, som igjen velger president og visepresident. Presidentkandidatene trenger 270 valgmenn for å vinne valget.
Hvert politisk parti nominerer valgmenn i hver delstat, men ikke alle er pålagt å stemme i samsvar med valgresultatet.
Her følger oversikt over antall valgmenn i hver av statene som kan regnes som vippestater i 2024.
- Pennsylvania: 19
- Georgia: 16
- North Carolina: 16
- Michigan: 15
- Arizona: 11
- Wisconsin: 10
- Nevada: 6
(Kilde: NTB)
---
