Mer enn halvparten av 360 millioner stemmeberettigede deltok i Europaparlamentsvalget i juni. Undersøkelsen «Eurobarometer» er utarbeidet av EU-parlamentet, og ser nærmere på toppsakene som ble avgjørende for velgerne i EUs 27 medlemsland.
Målingen som ble gjennomført like etter valget, viser at unionen står sterkt blant medlemslandene. Mer enn 2 av 3 sier de er positive til EU, og 70 prosent svarer at landet deres har tjent på medlemskap.
EU-innbyggerne oppgir fire hovedgrunner til hvorfor de anser EU-medlemskap som fordelaktig: Økt samarbeid mellom medlemslandene (36 prosent), beskyttelse av fred og styrking av sikkerhet (32 prosent), EUs bidrag til økonomisk vekst (28 prosent) og skaping av nye jobbmuligheter (24 prosent).
Les også: Tim Walz: – Vinneren må være vinneren
Overraskende om fremtidsoptimismen
– Jeg var litt overrasket over den høye andelen velgere som sier de ser positivt på EUs fremtid. Mest med tanke på tiden vi lever i og alle utfordringene flere land i EU står overfor.
Det sier Pernille Rieker som forsker på EU-samarbeidet ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) til Dagsavisen.
Optimismen om EUs framtid har økt betydelig det siste halvåret. Nå sier 65 prosent at de ser positivt på unionens framtid, sammenlignet med 61 prosent i mars. Samtidig har andelen som forventer at situasjonen vil forverres, falt med 6 prosentpoeng til 26 prosent.
Rieker sier resultatet lover godt for EU-samarbeidet.
– Det er interessant at så mange som 70 prosent sier at landet deres har vært tjent med EU-medlemskap. Dette er en ganske stor økning siden sist gang det var EU-valg i 2019. Den gang var det 59 prosent som svarte det samme, og det var det høyeste man hadde målt inntil da. Dette er tydelig positive signaler om at befolkningen i EU ser at de er tjent med medlemskapet sitt.
I tillegg sier Rieker at resultatene viser at det ikke alltid er representativt å se på medienes dekning av EU for å få et inntrykk av hvordan det står til med unionen.
– Ofte får man et litt annet inntrykk i mediene. Her har man tall som viser at flertallet i EU støtter samarbeidet, og ser at det gagner dem. Det er ikke alltid det som blir fokuset i nyhetsbildet er oppfatningen til befolkningen, slik undersøkelsen her viser. Det er riktignok dyrtid og økonomi som er hovedgrunnene til at folk deltok i valget, men det er også interessant at demokrati kommer ganske høyt på listen over årsaker til å stemme i EU-valget.
Les også: Brenna vil styrke innsatsen mot æresvold
---
EU-valget
- Det var rundt 360 millioner stemmeberettigede velgere fordelt på EUs 27 medlemsland.
- 720 seter i EU-parlamentet skulle fylles. Det er færre seter enn ved sist valg i 2019 fordi parlamentet krympet da Storbritannia forlot EU i 2020.
- EU-parlamentet holder til både i Brussel i Belgia og Strasbourg i Frankrike. De fleste plenumssamlinger holdes i Strasbourg for å stemme over lovgiving.
- Valget avgjør kun hvem som blir representanter i EU-parlamentet, ikke hvem som sitter i de andre lovgivende organene i EU.
Kilde: NTB
---
Resultatene i Eurobarometeret viser også at et flertall på 56 prosent av velgerne mener deres stemme teller i valgresultatet. Det er en styrking på hele 8 prosentpoeng siden forrige undersøkelse.
Bildet under viser de 7 viktigste temaene velgere sier mobiliserte dem til å delta i valget.
Økte levekostnader og økonomi
Overordnet viser resultatene i undersøkelsen at inflasjon, økte levekostnader, tett etterfulgt av den økonomiske situasjonen var de ledende årsakene til valgdeltakelse.
Hele 42 prosent oppgir at det var økte levekostnader som gjorde at de gikk til urnene.
Men hvordan fordeler det velgerne ser på som de viktigste politiske sakene seg i EU? Dagsavisen har sett hva velgerne i de fire største økonomiene i EU stemte, i tillegg til et knippe EU-land som også har nasjonale valg i år.
Les også: Stoltenbergs Nato-erstatter med klar beskjed om Ukraina
Opprør mot innvandring i Tyskland
– Tyskland er rammet av en rekke kriser samtidig. Det er økonomisk stagnasjon, og det står ikke bra til i bilindustrien, som er den viktigste eksportnæringen. Det er ikke ventet at det kommer til å snu, og det skaper krisestemning. Dårlige framtidsutsikter og frykt gjør at en del flokker seg rundt partiet som har enkle svar på alt.
Det sa journalist, historiker og Tyskland-kjenner, Astrid Sverresdotter Dypvik til Dagsavisen da valgresultatene fra to delstatsvalg øst i landet var klare i september. Ytre høyre-partiet Alternativ for Tyskland (AfD) har gjort det sterkt både i EU-valget og i tyske lokalvalg.
Som i Frankrike, Portugal og Finland støttet yngre tyske velgere anti-innvandrings- og anti-etablerte partier i like stor grad som, eller til og med i større grad enn, eldre velgere, ifølge analyser av nylige valg og forskning om unges politiske preferanser, ifølge kringkasteren DW.
Dagsavisen har tidligere har skrevet om ytre-høyrepartiet AfD, som er på sterk framgang i Tyskland.
Ser man på resultatene i Eurobarometer-undersøkelsen, har Tyskland i likhet med de fleste andre EU-land økende levekostnader som én av toppsakene velgere var opptatt av i valget, med 42 prosent.
Likevel er det migrasjon og asyl som topper de tyske velgernes liste over årsaker til at de stemte i EU-valget. Hele 44 prosent av velgerne oppgir dette som grunnen til at de deltok i valget.
I 2022 bodde det 20,2 millioner mennesker i Tyskland med innvandrerbakgrunn, ifølge resultater fra det nasjonale tyske statistikkbyrået Destatis. Innvandrere utgjorde dermed 24,3 prosent av befolkningen, noe som var en økning på 6,5 prosent, eller 1,2 millioner mennesker siden 2021.
Etter flere dødelig knivangrep i Tyskland der gjerningspersonene kom til landet som asylsøkere, har statsminister, eller kansler som det heter i Tyskland, Olaf Scholzs venstre-liberale koalisjonsregjering hastet med å ta flere migrasjons-grep etter EU-valget.
Les også: Regnskap Norge-sjefen feirer ikke påbud om kontanter
Unge stemmer blått i Frankrike
EU-valget i Frankrike førte til at president Emmanuel Macron skrev ut nasjonalt nyvalg etter at ytre høyre-partiet Nasjonal samling ble klart størst. Koalisjonen som også består av Macrons parti, fikk nest størst oppslutning.
– Resultatet av EU-valget er ikke bra for partiene som forsvarer Europa, sa Macron under en tale etter at valgresultatet var klart.
Også i Frankrike er økte levekostnader på topp når innbyggerne svarer om hvilke saker som motiverte dem til å stemme i EU-valget. På en sterk andreplass kommer den økonomiske situasjonen, etterfulgt av kriminalitet.
Jordan Bardella, lederen av partiet Nasjonal samling, er en selvsikker 29-åring hyllet av tilhengerne som et politisk fenomen, men sett av motstandere som en som mangler substans.
Bardella får skryt for å ha bidratt i å rydde opp i partiets ekstremistiske image. Han har samtidig lovet å innskrenke innvandring, endre loven så det blir enklere å deportere straffedømte utlendinger, stenge grensene og gjøre det vanskeligere for utlendinger født i Frankrike å få fransk statsborgerskap, oppsummerer Le Monde.
Han har blant annet argumentert for at Frankrikes tilnærming til statsborgerskap ved fødsel «ikke lenger ga mening», gitt hvordan globale konflikter, klimaendringer og demografi ville føre til «massive ankomster av immigranter».
– Jeg har til hensikt å ta tilbake kontrollen over innvandringen i landet vårt, sa Bardella til Financial Times etter EU-valget.
I tillegg kommer løfter om å ta grep om økte levekostnader og den økonomiske situasjonen som gjør livet vanskelig for mange franskmenn.
Les kommentar: Det er KI-utviklingens skitne hemmelighet
Klima og miljø i Spania
I Spania er det først og fremst den økonomiske situasjonen, økte levekostnader og tilgangen på sosiale velferdstjenester velgerne oppgir som mobiliserende saker for deltakelse i EU-valget.
Det står i kontrast til Tyskland og Frankrikes fokus på innvandring og kriminalitet som høyt prioriterte politiske områder, til tross for at også Spania har hatt en sterk økning i innvandring de siste årene, ifølge tall fra Statista.
46 prosent av de spanske velgerne oppgir at den økonomiske situasjonen er temaet som gjorde at de deltok i EU-valget. Landet scorer også høyt på klima- og miljø som tema. 28 prosent oppgir at dette var grunnen til at de deltok, mot EU-snittet på 14 prosent.
Spania har satt nye varmerekorder de siste årene. Det kan true landets inntekter fra turisme.
Klimakrisen utgjør en reell risiko for Spanias tradisjonelle masseturismemodell, ettersom stigende temperaturer og hyppigere hetebølger rammer landets mest populære kystdestinasjoner, advarer en spansk seniorrådgiver innen folkehelse, ifølge den britiske avisen The Guardian.
Les også: Ekspert: Slik ble Hizbollah så mektige (+)
Arbeidsledighet i Italia
For italienerne er det i likhet med spanjolene den økonomiske situasjonen som dominerer grunnen til at velgerne stemte i EU-valget. Her kommer også arbeidsledighet høyt opp på listen, med 27 prosent mot EU-snittet på 11 prosent.
Ifølge statistikknettstedet Statista er ungdomsledigheten i Italia på over 22 prosent i 2024. Den generelle arbeidsledigheten synker i landet, og ligger for tiden litt over 7 prosent.
Ytre høyre-partiet til Italias statsminister Giorgia Meloni, Italias brødre, vant flest stemmer i valget til EU-parlamentet. Det styrket hennes posisjon både hjemme og i EU. Partiet hennes vant med rundt 28,8 prosent av stemmene – mer enn fire ganger så mye som ved forrige EU-valg i 2019 – og opp fra de 26 prosentene de sikret ved det nasjonale valget i 2022, da de kom til makten.
– Jeg er stolt over at Italia vil presentere seg for G7 og Europa med den sterkeste regjeringen av alle. Dette er noe som ikke har skjedd tidligere, men som skjer i dag. Det er en tilfredsstillelse, og også et stort ansvar, sa Meloni dagen etter valget.
Les også: Rødt om «PISA-skolen»: – Jeg blir helt svett (+)
Velferdstjenester i Portugal
I Portugal oppgir over halvparten av velgerne, 51 prosent, at tilgangen til velferdstjenester er grunnen til at de deltok i EU-valget. Dette skiller seg sterkt fra snittet i EU, hvor det temaet var motivasjonen til 24 prosent av velgerne til å delta.
Det er ikke EU-parlamentet som utformer velferdstjenester i det enkelte EU-land, men det er ikke uvanlig at velgere stemmer på nasjonale saker i dette valget.
Også her er det økte levekostnader som dominerer. 59 prosent av velgerne oppgir dette som grunnen til at de stemte i EU-valget.
Samtidig som at prisene er høyere enn det mange er vant med i landet, opplever Portugal en sterk vekst i turisme.
Turisme har vært en viktig drivkraft for Portugals økonomi, og i fjor nådde antallet utenlandske besøkende til Portugal et rekordhøyt nivå med mer enn 18 millioner besøkende, skriver nyhetsbyrået Reuters.
Turismeboomen har imidlertid også ført til en økning i korttidsutleie av ferieboliger, noe som har forverret presset på boligmarkedet og ført til protester i Lisboa og andre byer fra lokale innbyggere som sliter med å ha råd til et sted å bo.
24 prosent av spurte portugisere oppgir boligpolitikk som en grunn til at de stemte i EU-valget. Det er mot kun 10 prosent av snittet i EU.
I tillegg til EU-valg stemte portugisiske velgere tidligere i år fram ny regjering. Luis Montenegro ble i mars utnevnt til ny statsminister etter at sentrum-høyre-alliansen hans fikk flest stemmer. Sosialistpartiet hadde sittet med makten siden 2015, men ble slått med knapp margin. I likhet med flere andre EU-land gjorde et parti på ytterste høyre fløy, Chega, det svært godt. Chega gjorde det imidlertid dårligere i EU-valget enn i parlamentsvalget noen måneder før.
Les kommentar: Ap et lite knepp til høyre (+)
Langt til høyre i Østerrike
Også i Østerrike har det i år vært både EU-valg og nasjonalt valg. Ytre høyre-paritet FPÖ ble største parti i begge valgene.
I likhet med tyske velgere i EU-valget, oppgir svært mange Østerrikere at innvandring var en viktig årsak til at de stemte i EU-valget i juni. Hele 37 prosent sier dette var saken som fikk dem til å delta.
Som i de fleste andre EU-land er det fortsatt økte levekostnader som mobiliserte flest, med 47 prosent av velgerne ifølge Eurobarometer-undersøkelsen.
I slutten av september innkasserte FPÖ valgseieren i valget på ny nasjonalforsamling.
– Frihetspartiet (FPÖ), har åpnet døren til en ny æra, sa partileder Herbert Kickl til sine tilhengere da de feiret valgseier.
FPÖ sikret seg 28,8 prosent av stemmene, som er den beste oppslutningen ytre høyre har hatt siden 1945 i Østerrike. Ingen av de andre partiene i nasjonalforsamlingen ønsker å samarbeide med FPÖ, skriver avisen Le Monde.
Kickls hovedrival, den sittende kansleren Karl Nehammer fra paritet ÖVP, har sagt at det var «umulig å danne en regjering med noen som elsker konspirasjonsteorier», ifølge BBC.
Samlet utgjør de to partiene FPÖ og ÖVP 55 prosent av stemmene.
Les også: Derfor er dette en verdifull vekst i Norge (+)
Les Dagsavisens leder: Europa fortsetter marsjen mot høyre (+)
