Jennifer Mathers, førsteamanuensis i internasjonal politikk ved Aberystwyth University i Wales, synes Russland kunne ha utnyttet Ukrainas krigshandlinger i Kursk-regionen bedre.
Mathers, som blant annet har studert russisk politikk, mener russiske myndigheter kunne ha behandlet den ukrainske militæroperasjonen som en unnskyldning for å ta i bruk tidligere uutnyttede ressurser.
– Ukrainas okkupasjon av russisk territorium kunne ha rettferdiggjort en ny runde med militær mobilisering for å forsterke de væpnede styrkene. Det kunne også ha rettferdiggjort innføringen av ny lovgivning som ville ha gjort det mulig for staten å dirigere arbeidskraftressursene mot de delene av økonomien som trenger det mest, skriver hun i et debattinnlegg i The Conversation.
Palle Ydstebø, oberstløytnant og hovedlærer ved Krigsskolen, deler Mathers’ oppfatning om at russiske myndigheter ikke utnyttet Ukrainas inntog på russisk jord godt nok.
– For meg virker det som at når det gikk opp for Russland hva dette var, var de kommet for langt til å tone det hele ned til å så dra det opp igjen og bruke det som begrunnelse for mobilisering, sier han til Dagsavisen.
Det tok nemlig lang tid for Russland å respondere ordentlig da et ukjent antall ukrainske soldater krysset den russiske grensa og startet en offensiv i Kursk-regionen i begynnelsen av august.
– Det var tydelig at de ikke var forberedt på noe som dette, sier Ydstebø.
---
Kursk-invasjonen
- Den 6. august gikk væpnede styrker fra Ukraina inn i Kursk-regionen i Russland.
- Angrepet kom overraskende på Russland og førte til at ukrainske styrker erobret rundt 1.000 kvadratkilometer med russisk territorium i løpet av den første uka.
- Et av målene med operasjonen skal ha vært å avlede russiske styrker fra andre fronter.
- Siden militæroperasjonen har russiske styrker startet en motoffensiv for å gjenerobre områdene som Ukraina tok kontroll over på russisk jord.
---
Les også: Jokke: Stadig større etter 60 år (+)
Redd mobilisering vil skape misnøye
Russland forsøkte seg på en delvis mobilisering av militære reservister i september 2022, i kjølvannet av Ukrainas Kharkiv-offensiv.
– Da ble det så mye motstand at de, omtrent halvveis ut i mobiliseringen, i praksis gikk over til å verve folk i stedet for å mobilisere dem. Det virker som at den politiske belastningen ble for stor, forklarer Ydstebø.
Erfaringene fra 2022 tror han har bidratt til at Russland ikke valgte å gjennomføre noen mobilisering etter Kursk-operasjonen.
– Det virket som at de ikke så på Kursk-invasjonen som stor nok til å risikere en ny mobilisering, sier han.
Les også: Oljepioner Josef er 69 år og totalt pleietrengende
Tror Putin ønsket å unngå ydmykelse
Russiske myndigheter har hele tiden forsøkt å dysse ned hele Kursk-offensiven, i hvert fall utad til befolkningen. Det tok omtrent en uke før president Vladimir Putin i det hele tatt kommenterte Ukrainas angrep offentlig. Den avslappede holdningen har de i stor grad opprettholdt fram til i dag.
– I stedet for å fremstille Ukrainas handlinger som starten på et nytt og farlig kapittel i krigen, er Putins budskap til det russiske folket at alt er under kontroll og at det ikke er noen grunn til bekymring, skriver Mathers.
Den britiske akademikeren tror et fersk intervju med sosiologen Aleksej Levinson fra Levada-senteret, som er Russlands eneste gjenværende uavhengige meningsmålingsinstitusjon, kan forklare grunnen til den manglende responsen fra myndighetenes side.
Levinson beskriver i intervjuet det russiske samfunnet som følelsesmessig nummen i møte med Russlands krig i Ukraina. Ifølge Levinson foretrekker de fleste russere å ignorere krigen og fortsette hverdagen som om den ikke skjer.
– Putin kan ha valgt å bagatellisere Ukrainas innmarsj på russisk territorium fordi han fryktet at det russiske samfunnet rett og slett ikke ville respondert på en bred oppfordring om støtte. Et kollektivt skuldertrekk av likegyldighet til en erklæring om nasjonal unntakstilstand fra landets leder ville ha vært dypt ydmykende – kanskje enda mer ydmykende enn en invasjon av fremmede styrker, skriver Mathers.
Les også: Anmeldelse: Det glitrer av både sangprestasjoner og kostymer i «The Bodyguard» (+)
Mener Russland undervurderte Ukraina
Ydstebø mener Russland også kunne ha respondert annerledes fra et militærstrategisk perspektiv.
– De kunne ha reagert mer kontant og overført styrker tidligere. Jeg tror de ikke gjorde det fordi de hadde problemer med å godta at Ukraina kunne få til noe som dette, sier oberstløytnanten.
Han anslår at Russland har hentet inn mellom 30.000 og 40.000 soldater til regionen, for å forsøke å håndtere offensiven og skyve de ukrainske styrkene ut av landet. Soldatene har blitt hentet inn fra ulike avdelinger, inkludert styrker som opprinnelig var avsatt til invasjonen av Ukraina.
– Ukraina har lykkes med å trekke en god del styrker fra fronten i Ukraina. De har også klart å få krigen ut av det internasjonale dødvannet og opp på agendaen igjen, sier Ydstebø.
Selv om Russland har omdisponert mange ressurser til Kursk-regionen, har de likevel klart å opprettholde en frammarsj i Donbas-regionen. De rykker stadig nærmere den ukrainske byen Pokrovsk, som er et strategisk viktig transportknutepunkt.
Les også: – Skulle nesten ønske at telefonen fra Biden ikke kom
Les også: Sveriges utenriksminister on Ukrainas angrep i Kursk-regionen: – Dette er knusende for Putin
Les også: Vil at europeiske land skal stanse sosiale ytelser til ukrainske menn i vernepliktig alder
