President Emmanuel Macron overrasket tidligere i måneden mange med sin beslutning om å oppløse nasjonalforsamlingen og utlyse nyvalg som følge av ytre høyres framgang i EU-valget.
Selv har han ingen planer om å trekke seg før perioden er omme i 2027, men sier at det trengs en helt ny måte å regjere på.
Første valgrunde finner sted alt 30. juni, mens den andre og siste finner sted 7. juli. Valgkampen pågår for fullt, og partiene kommer med både mange og kostbare valgløfter.
Både fra høyre- og venstresiden kommer det løfter om lønnsvekst, lavere pensjonsalder og avgiftskutt, men de er uklare om hvordan dette skal finansieres.
Gjeld og underskudd
Frankrike har alt fått en skarp advarsel fra EU som følge av høy gjeld og stort budsjettunderskudd.
Gjelden ventes i år å utgjøre over 112 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP), nesten dobbelt så mye som EUs krav om at gjelden ikke skal overstige 60 prosent av BNP.
Frankrike ligger også an til å få et underskudd på statsbudsjettet på 5,4 prosent, mens EU har satt 3 prosent som terskel.
– Nyvalget kan komme til å bety slutten for Macrons haltende sentrumsregjering. Den kan bli erstattet av en regjering bestående av partier som med sine valgløfter har forlatt enhver form for finansdisiplin, advarer økonomen Brigitte Granville ved Queen Mary-universitetet i London.
Sviende nederlag
Macron og hans Renaissance led et sviende nederlag i EU-valget 9. juni. Marine Le Pens ytterliggående høyreparti Nasjonal samling ble klart størst med 31 prosent av stemmene, mens regjeringskoalisjonen fikk under halvparten.
Macron utlyste straks nyvalg, overbevist om at velgerne vil forså alvoret og forhindre at Frankrike får sin første høyreekstreme regjering siden nazistenes okkupasjon under andre verdenskrig.
– Sentrum har på en måte fordampet, konstaterer den franske økonomen Nicolas Veron ved Peterson Institute for International Economics i Washington.
Nasjonal samling og sentrum-venstrekoalisjonen Den nye folkefronten, bestående av Sosialistpartiet, De grønne og Det ukuelige Frankrike (LFI), er radikale på ulikt vis, konstaterer han.
Begge fløyer har vokst som følge av franske velgeres økende misnøye med høy prisvekst. Arbeidsledigheten er også på over 7 prosent, og mange velgere sliter med å få endene til å møtes.
Lav vekst
Fransk økonomi vokste med 0,9 prosent i fjor, og i år spår Det internasjonale pengefondet (IMP) at veksten vil ende på bare 0,7 prosent.
Dette forhindrer ikke de politiske partiene fra å komme med rause løfter som kan komme til å koste landet hundrevis av milliarder kroner.
– Valgløftene fra Nasjonal samling gjør kanskje folk glade, men vil koste over 1100 milliarder kroner årlig, hevdet Macron nylig.
Valgløftene fra venstresida vil koste fire ganger så mye, la han til.
Nasjonal samlings statsministerkandidat Jordan Bardella blåser av påstanden og hevder at Macron har diktet opp tallet.
Hvor mye partiets valgløfter faktisk vil koste, sier Bardella ingenting om, ei heller hvor pengene skal tas fra.
Les også: Advarer mot feriepengefella: – For mange er det helt krise
Rause løfter
Den nye folkefronten har lagt fram 23 sider med valgløfter, men heller ikke de vil ut med hva dette vil koste fransk økonomi.
Pengene skal uansett skaffes til veie «ved å ta privilegiene fra milliardærene» heter det i valgprogrammet. Det skal blant annet skje ved å trappe opp skattleggingen av høye inntekter og formuer. Frankrikes gjeld skal ikke økes, lover de.
Venstrelederen Jean-Luc Mélenchon og hans parti Det ukuelige Frankrike (LFI) stiller med flest kandidater på Den nye folkefrontens liste. De innrømmer at deres løfter vil innebære nærmere 2300 milliarder kroner i økte offentlige utgifter over en femårsperiode, men hevder at de ved å stimulere fransk økonomi samtidig vil øke inntektene med 2600 milliarder kroner.
Lover kutt
Bardella lover å kutte avgiften på bensin, diesel, gass og elektrisitet fra 20 til 5,5 prosent dersom Nasjonal samling får regjeringsmakt.
– Dette fordi det nå er millioner av franskmenn som ikke lenger har råd til å varme opp boligene sine eller reise, sier han.
Dette valgløftet vil koste fransk økonomi mellom 100 og 150 milliarder kroner årlig i form av tapte inntekter, konstaterer den franske tankesmia Institut Montaigne.
Det franske finansdepartementet har regnet ut at løftet trolig vil resultere i et inntektstap på hele 190 milliarder kroner årlig for den franske stat.
Les også: Trump truer med Nato-exit. Men det ligger en forklaring bak (+)
Minstelønn
Frys i prisene på livsnødvendigheter som drivstoff, strøm og mat er et av venstresidens fremste løfter i valgkampen.
Den nye folkefronten vil også heve minimumslønna med nærmere 2300 kroner til drøyt 18.000 kroner i måneden.
Disse to valgløftene vil koste staten mellom 140 og 470 milliarder kroner i året, og det vil også kunne ramme økonomien dersom arbeidskraft blir dyrere, advarer Institut Montaigne.
Macron blir sittende
Både høyresiden og venstresiden lover å omgjøre Macrons beslutning om å heve pensjonsalderen fra 62 til 64 år, en beslutning som ble tatt over hodet på de folkevalgte. Dermed er det trolig klart for en ny og opprivende strid om finansiering av landets pensjonssystem i en tid der franskmenn lever lenger.
Selv om Nasjonal samling overtar regjeringsmakten, vil Macron som president fortsatt kunne styre mye av forsvars- og utenrikspolitikken. Han mister derimot mye av makten over den økonomiske politikken, noe som kan innebære slutten på sparetiltakene han har satt i verk.
Les også: Estlands utenriksminister: – Putin spiller på frykten vår
Britisk parallell
Enkelte frykter en repetisjon av det som skjedde i Storbritannia da landets daværende statsminister Liz Truss i september 2022 varslet en rekke skattekutt, uten å legge fram en plan for å øke inntektene.
Finansmarkedene reagerte spontant, verdien på britiske pund falt kraftig, og den britiske sentralbanken måtte til slutt gripe inn for å stabilisere situasjonen. Truss måtte gå av etter bare 45 dager i statsministerstolen.
Det samme kan komme til å skje i Frankrike dersom de ytterliggående partiene på høyre- eller venstresiden kommer til makten og lukker øyne og ører for EUs krav om budsjettdisiplin.
Det kan tvinge Den europeiske sentralbanken (ESB) til å gripe inn og kjøpe franske statsobligasjoner for å stabilisere situasjonen.
– ESB vil være motvillig til å redde Frankrike fra seg selv, så sant ikke landets framtidige regjering legger fram en troverdig plan for hvordan den skal få underskuddet ned, mener sjeføkonom Andrew Kenningham i Capital Economics.
Les også: Generalen tordner mot Putin: – Uakseptabelt
Les også: Mener mange jobber seg syke for å få en levelig pensjon
