Nesten alle klimaforskere i verden er ifølge FN enige om at dagens klimaendringer skyldes menneskers klimagassutslipp. Siden 1850-tallet har temperaturen på jorda steget, og vi slipper ut enorme menger Co₂ årlig.
I hele verden jobbes det med å kutte utslipp av klimagasser, men det gjøres også undersøkelser for å se om det fines andre metoder for å kjøle ned jorda. Såkalt klimafiksing.
En av metodene det forskes på kalles skysalting, men ifølge en amerikansk studie kan metoden få store konsekvenser.
Fra USA til Europa
Poenget med skysalting at man ved å sprøyte havsaltpartikler mot den nedre delen av atmosfæren, kan gjøre skyene lysere. Dette vil reflektere sollys tilbake i verdensrommet for å kompensere for den globale oppvarmingen.
– Det her er en metode som er ganske langt unna å være moden å bli tatt i bruk, fordi vi enda ikke forstår hva slags konsekvenser det vil ha på klima, forteller senior forsker ved NTNU Helene Muri.
Men en studie gjort av amerikanske forskere kan tyde at det ikke vil være bra. Ved å bruke datamodeller av klimaet i årene 2010 og 2050 designet for å redusere risikoen for ekstrem varme ved amerikanske vestkysten av USA, har forskerne simulert virkningene skysaltingen.
Der fant de ut at et målrettet inngrep for å senke temperaturen i ett område i én sesong gi midlertidige fordeler der, men bidra til potensielt negative bivirkninger i andre deler av verden. Blant annet hetebølger i Europa.
– Effektiviteten endret seg alt ettersom hvor langt klimaendringene hadde kommet, forklarer Muri som selv har forsket på metoden.
Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)
Geopolitisk uro
De amerikanske forskerne mener, ifølge The Guardian, at det er skummelt at det ikke finnes noen særlige reguleringer som stopper individuelle land, eller velstående mennesker, i å prøve å endre sitt lokale klima ved hjelp av skysalting. Og det er Muri enig i.
– Sånn som det er nå så er det ingen lover og regler som sier noe om det, men samtidig så vet vi det kan ha store konsekvenser for verden om det tas i bruk i stor skala. Vi har enda ikke god forståelse for hva klimakonsekvensene kan være, og det i seg selv er ikke gunstig, forklarer hun.
I tillegg mener Muri metoden kan skape geopolitisk uro hvis et land tar i bruk metoden, og syns det bør komme noen styringsmekanismer.
– Det kan bli et sånt «blame game», der land skal skylde på hverandre om det for eksempel kommer unormalt mye nedbør. Da begynner man å skylde på landet eller aktøren som driver med skysalting.
Gjort tidligere
Muri trekker inn at det kom en del internasjonal respons om å få mer styring, etter Australia benyttet seg av metoden i et forsøk på å avkjøle The Great Barrier Reef, verdens største korallrev.
Revet, som er et av økosystemene på planeten med størst biologisk mangfold, har de siste tre tiårene hatt redusert helse på grunn av den globale oppvarmingen. Selv om Muri selv har forsket på skysaltingen, er hun redd klimafiksing vil gjøre at vi tar øynene vekk fra det store bildet.
– Vi kan ikke belage oss på at vi klarer å gjøre det på riktig måte i fremtiden, når kunnskapen og teknologien ikke enda er moden. Vi må fortsette å jobbe hardt for å få ned klimagassutslippene, forklarer hun.
– Det er første prioritet.
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
