1700 stemmer. Det var alt som skilte Miljøpartiet De Grønne (MDG) fra dagens tilværelse i skyggenes dal og et liv med en sterk og vital stortingsgruppe ved valget i 2021. 1700 manglende stemmer innebar at MDG havnet under sperregrensa med 3,9 prosent oppslutning. Siden har partiet nesten blitt borte.
Når partiet nå er samlet til landsmøte og dermed setter punktum for årets landsmøtesesong, er det som er parti i krise. Det som skulle bli det store gjennombruddet for knappe fire år siden, endte i et aldri så lite mageplask. Nå er situasjonen enda verre: Partiet er nede på to-tallet på meningsmålingene, og det hjelper tilsynelatende ikke hvor mye partiet vil kjempe kulturkamp, løfte fram antifascismen – eller snakke om klimaet. Partiet får ikke gjennomslag.
Vi trenger et sterkt klima- og miljøparti i den norske partifloraen. Det har vi dessverre ikke i dag.
Det er en dårlig nyhet for norsk politikk og vår felles framtid. Oljenasjonen Norge trenger et rendyrket miljøparti som spiller rollen som vår kollektive dårlige samvittighet, og sørger for at klimasaken er høyt på den politiske dagsorden.
MDG forsøker nå å dyrke klimaprofilen samtidig som det bredder ut politikken. Det understreker skvisen partiet står i. Det er ikke enkelt som et ensaksparti å få troverdighet på andre saksfelt. Samtidig er det vanskelig å være et rendyrket klimaparti i Norge i 2025.
MDG har på mange måter tidsånden mot seg. Klimasaken har havnet langt ned på lista over bekymringer. Krig, kriser, dyrtid, Donald Trump og høye renter er mer presserende og akutte problem enn en saktevirkende, evig klimakrise. Samtidig har de fleste andre partiet kommet etter og tatt klima mer på alvor. Det har, uavhengig av om MDGs folk oppfatter det som rettferdig eller ikke, fratatt MDG eierskapet over klimasaken.
Les også vår ferske spaltist Anna-Sabina Soggius rough-guide til et metoo-fritt organisasjons- og arbeidsliv
På et aller annet tidspunkt må MDG spørre seg om noe av årsaken til at partiet er i ferd med å bli irrelevant i norsk politikk, også handler om ledelse og profiler. Da MDG var i ferd med å bryte gjennom lydmuren for alvor for bare få år siden, var det unge kvinner som Une Bastholm og Lan Marie Berg som sto i front. I dag er partilederen en mann på snart 60 år. Arild Hermstad er nok dyktig, men han klarer ikke å skape entusiasme rundt partiet sitt.
MDG må nok tørre å stille tøffe diagnoser for å finne tilbake fotfestet. Vi trenger et sterkt klima- og miljøparti i den norske partifloraen. Det har vi dessverre ikke i dag.
