EUs nye asyl- og migrasjonspakt vedtatt i EU-parlamentet

Den nye asyl- og migrasjonspakten skal gjøre det vanskeligere for migranter og flyktninger å komme inn i unionen.

Den skal også sikre bedre byrdefordeling mellom medlemsstatene.

Forslaget om en helhetlig asylpolitikk for EU-landene ble først lagt på bordet i 2016, men det skulle ta åtte år før den ble vedtatt.

Pakten består av ti ulike lovforslag, som alle ble vedtatt i onsdagens avstemning. Det var også en forutsetning for at pakten kan tre i kraft.

To års frist

Rent formelt må pakten endelig vedtas av Rådet, før den legges til EUs lovsamling. Da har landene to år på seg til å iverksette endringene.

Det er første gang EU-landene har greid å enes om en helhetlig asylpolitikk. Bakteppet er en voksende asylstrøm: I fjor søkte 1,14 millioner mennesker asyl i EU-land, det høyeste antallet siden 2016, ifølge nyhetsbyrået AFP.

I tillegg har tallet på illegale ankomster økt til rundt 380.000 i fjor.

Les også: EU med taktfaste skritt mot asylreform

Felles register

Alle landene, også Norge, blir pålagt å screene alle asylsøkere, med blant annet fingeravtrykk og biometriske data. Dataene skal inn i et felles register, Eurodac, noe som skal gjøre det lettere å avsløre «asylshopping».

Asylsøkere får heller ikke lov til å bevege seg inn på et lands territorium før asylstatusen deres er avklart.

Pakten inneholder også en solidaritetsmekanisme, der medlemslandene enten må ta imot et visst antall asylsøkere eller betale for å slippe. Norge er ikke med i denne, men kan velge å slutte seg til frivillig.

Dublin-forordningen om at det er det første landet en asylsøker kommer til, som har ansvar for asylbehandlingen, blir delvis opprettholdt.

Les også: EU krever norsk ja til energidirektiv – truer med straffetiltak

Polsk nei

Polen kommer ikke til å forholde seg til solidaritetsmekanismen, til tross for at pakten nå er vedtatt, slår statsminister Donald Tusk fast i en kommentar.

Skepsisen til deler av pakten er også stor i flere av de øvrige medlemslandene.

Flere på venstresiden mener pakten på systematisk vis vil bidra til å undergrave asylretten, en kritikk som også er fremmet av Amnesty International og andre organisasjoner.

Partier på høyresiden mener derimot at pakten ikke går langt nok i å stenge EUs yttergrense.

Les også: Regjeringen har ingen hast med å delta i EUs sosiale klimafond

Les også: MDG vil ha folkeavstemning om EU