Regjeringen har ingen hast med å delta i EUs sosiale klimafond

I et svar på skriftlig spørsmål fra Venstres Alfred Bjørlo skriver klimaminister Andreas Bjelland Eriksen at saken fortsatt er til vurdering. Det har den vært i mange måneder.

EU tvang Norge

I fjor høst forhandlet Norge med EU om å delta i utvidelsen av EUs kvotehandelssystem (ETS2) for blant annet skipsfart. Dette var viktig for å sikre skipsfarten like konkurransevilkår. I tillegg åpnet dette for at norske bedrifter kunne søke om midler fra EUs hydrogenbank. Men prisen for dette var at Norge frasa seg inntekter fra salg av utslippsrettigheter/kvoter, tilsvarende 5,5 milliarder kroner. Dette er penger som skal bidra til å finansiere EUs sosiale klimafond. Dette var noe Norge fikk som ultimatum, forklarte utenriksminister Espen Barth Eide i oktober i fjor.

EU presset på

I utgangspunktet var ikke EUs sosiale klimafond ansett som EØS-relevant. Men EU mente at finansieringen av det var det, fordi inntektene var hjemlet i EUs forsterking av kvotehandelsdirektivet. Deltagelsen i fondet er regulert i en egen lov som i utgangspunktet ikke er EØS-relevant, men der EU har invitert Norge og de to andre EØS-landene inn.

Men om Norge skal hente penger ut av fondet til å finansiere ordninger som vil hjelpe svake grupper i det grønne skiftet, er langt i fra sikkert. Fondet skal etter planen starte i 2026.

«Regjeringa tar sikte på å endeleg avklara dette i tide til at Noreg eventuelt kan vera med frå oppstarten i 2026,» skriver statsråden i sitt svar.

I tillegg viser han til tidligere svar der regjeringen lister opp hvordan den har styrket blant annet Husbanken for å hjelpe økonomisk svake husstander.

Det sosiale klimafondet

Det sosiale klimafondets mål er å bidra til utjevning av negative fordelingsmessige effekter av at sektorer som bygg, veitransport, og en rekke andre sektorer må betale for sine utslipp. Det betyr at sårbare husstander, småbedrifter og transportbrukere skal kunne få støtte til investeringer som kutter dere energiforbruk.

Fondet hadde en trang fødsel i EU, men ble vedtatt nettopp fordi de fattigere landene presset på.

Da finansminister Trygve Slagsvold Vedum var i Brussel i fjor høst var han meget tilbakeholden med å si noe om hvorvidt Norge bør hente penger fra fondet.

Dette er opplagt en politisk betent sak i regjeringen.

Ikke fritt frem

Dersom Norge skal få penger fra dette fondet må regjeringen innen 30. juni 2025 legge frem en sosial klimaplan som skal godkjennes av Eftas overvåkingsorgan (ESA) i Brussel. For medlemslandene i EU er det Kommisjonen som gjør dette. Det er en egenandel. 25 prosent av disse sosiale klimaplanene må medlemsstatene selv betale.

I realiteten betyr dette at dersom Norge skal hente penger ut fra dette fondet, må Norge følge de samme reglene som EU-landene.

I perioden 2025-32 skal Norge bidra med utslippsrettigheter verdt ca 5,5 milliarder kroner. Mens hele fondet er anslått til å bli på over 86 milliarder euro eller 8600 millioner kroner.

Les også: Boligbobla vi snakker for lite om

Les også: Putin «måtte» ta Krim. Russland-ekspert gir svar på hvorfor

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)

---

Alf Ole Ask er Energi og Klimas korrespondent i Brussel. Ask skriver om det som skjer innen klima- og energifeltet i EU, og hvordan dette påvirker oss i Norge. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis. Stillingen i Brussel er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen