Ny rapport: Over en av tre har en nevrologisk lidelse

Hele 3,4 milliarder mennesker i verden i dag har en nevrologisk lidelse. Nesten 23,5 millioner av disse lever med nevrologiske konsekvenser av såkalt «long-covid», langtidseffekter etter covid-19.

Rapporten er publisert i det medisinske tidsskriftet The Lancet, og er utarbeidet med blant annet Universitetet i Washington i samarbeid med Verdens helseorganisasjon (WHO). Den har tatt for seg utviklingen av nevrologisk sykdom og dens påvirkning på verdensbasis fra 1990 til 2021.

Lege ved Rikshospitalet og professor i nevrologi ved Universitetet i Oslo, Espen Dietrichs, ser ikke bort fra at sykdommer som ligner covid-19 i fremtiden kan føre til enda verre nevrologiske konsekvenser.

– Dette kan gjenta seg. Og de verste sykdommene kan bli enda verre enn covid-19, sier han.

– Det var noen akutte nevrologiske dødsfall av covid-19, men det var et lite antall. Men man har en del mennesker som har fått langtidseffekter av dette.

Les også: Møtte overgriper: – Jeg trodde han ville hjelpe meg

På fremmarsj

Lidelser og sykdommer som for eksempel Alzheimer, multippel sklerose og slag har økt. En av årsakene til dette mener Dietrichs kan være blant annet høyere levealder.

– Når det gjelder for eksempel Alzheimer og Parkinson er befolkningsvekst og høyere levealder helt åpenbare årsaker. Det kan være andre årsaker også, med andre faktorer som spiller inn, sier Dietrichs.

Forskning på hvorvidt disse sykdommene kan komme av arv og miljø pågår fremdeles.

– Det finnes noen arvelige varianter av både Alzheimer og Parkinson, men de fleste tilfeller er jo ikke arvelige, sier han.

I rike land har forekomsten av flere nevrologiske plager og sykdommer som følge av livsstilstilstander gått ned grunnet et bedre helsevesen.

– Vi vet at dårlig blodsirkulasjon til hjernen kan føre til slike sykdommer. Men nettopp på grunn av bedre behandling av blodtrykk og kolesterol har de vaskulære årsakene til hjerneslag og kanskje til demens heller gått litt ned, sier Dietrichs.

I fattigere land er situasjonen mye verre.

Over 80 prosent av død og tap av livskvalitet som følge av nevrologiske tilstander skjer i middels- og lavinntektsland, ifølge WHO.

– Nettopp i utviklingsland finnes mye ubehandlet diabetes, som dukker opp oftere grunnet kosthold og høyere levealder enn før.

Les også: Abida Raja: – Nå lar jeg ikke redselen styre meg lenger

Milliarder av mennesker

Er ikke 3,4 milliarder mennesker med nevrologiske lidelser et veldig høyt tall?

– Det kommer litt an på hvordan man definerer nevrologiske lidelser. Vi blir stadig mer årvåkne på hvordan flere psykiatriske sykdommer også kan ha nevrologiske årsaker. Hjerneslag er jo et eksempel på et kjempeproblem på verdensbasis. I tillegg til dette har man også mange normale lidelser som hodepine, enten det er snakk om spenningshodepine eller migrene. At det sammenlagt er snakk om milliarder, er nok korrekt.

Hvis du for eksempel lider både av stressrelatert spenningshodepine, men også har ryggmargsskade, teller studien dette som to separate lidelser.

Mange kan få hodepine av stress, og den samfunnsøkonomiske påvirkningen av dette burde ikke undervurderes.

En dansk studie utført av Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø (NFA) i fjor, viser at stress koster det danske samfunnet 16,4 milliarder danske kroner i året, som utgjør cirka 25,4 milliarder norske kroner. Den tapte arbeidstiden utgjør 37 335 fulltidsstillinger, skriver danske TV2.

Les også: Brutte frister kostet helsevesenet hundrevis av millioner i året

Les også: Tolv måneder er ikke nok for sliterne

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen