Brutte frister kostet helsevesenet hundrevis av millioner i året

– Mange i helsevesenet mener at strikken er strukket for langt. Pågangen av pasienter og dermed også økningen i fristbrudd bekymrer oss. Vi kunne ha brukt denne ene milliarden på noe mer langsiktig.

Det sier Oddbjørn Bjordal, avdelingssjef på Øyeavdelingen ved Sykehuset i Østfold til Dagsavisen. Og han vet hva han snakker om.

Sykehuset han jobber på har betalt over 11 millioner kroner de tre siste årene til private helseforetak på grunn av fristbrudd. Hans avdeling er en av de avdelingene som har flest fristbrudd på sykehuset.

Men de er langt fra alene om å bryte frister i stor skala blant norske sykehus og helseinstitusjoner.

Les også: Sanna Sarromaa slutter som lærer: – Jeg har vært mye redd på jobb

Tar regningen for privat helsehjelp

Når du som pasient har fått en frist for helsehjelp, men likevel ikke mottatt hjelpen du har krav på, må det offentlige finne et annet behandlingssted til deg, typisk hos private aktører.

Regningen for at du får privat helsehjelp på grunn av fristbrudd er det det offentlige som betaler. Tall Dagsavisen har hentet inn nå viser at det offentlige de siste fire årene har brukt en milliard kroner på grunn av slike brutte frister.

Og tallene har skutt i været de siste årene.

Oversikten som Dagsavisen har fått fra Helfo viser at i 2020 betalte helseforetakene 63 millioner, i 2021 betalte de over 150 millioner, i 2022 betalte de 349 millioner og i 2023 hadde tallet steget til 527 millioner kroner.

Les også: Snart vil tusenvis av fattige nordmenn miste bostøtten og ekstra strømstøtte

– Blir behandlet av samme lege

– Det som er kjedelig er at jeg ser ikke for meg at denne utviklingen kommer til å snu. Hvis dette fortsetter så genererer det jo bare et større marked for de som jobber privat. Da har man en ond spiral som gjør at det offentlige helsevesenet mister viktige medarbeidere, sier Bjordal, og legger til at han håper på at en løsning kommer fort.

Det er flere leger som kombinerer jobb i det offentlige med det private. Stavanger Aftenblad skrev i fjor at i tillegg til fulle stillinger ved Stavanger universitetssykehus, jobber 43 av SUS-legene i det private helsevesenet på fritiden.

– I praksis betyr det jo at vi sender pasienter til samme lege, som både jobber på sykehuset og har valgt å jobbe deltid i et privatforetak. Dette markedet finansieres av sykehuset sitt budsjett, sier han og legger til at han forstår at man må ha en ordning for pasienter som står i kø, men akkurat denne løsningen er ikke bærekraftig.

Bjordal forteller videre at det har vært en økning i fristbrudd innen øyesykdommer de siste årene fordi mange lever lengre og fordi mange øyesykdommer kommer på grunn av høy alder. Andre årsaker er generasjonsskifte der flere leger ikke ønsker å jobbe mange timer ekstra og for lite bemanning som resultat av flere ubesatte stillinger.

Les også: Kjønnsforsker knuser myter om «tinderfisert sexkultur»

– Kunne ha brukt det på å ruste opp sykehusene

Bjordal snakker av erfaring. Da han ble ansatt ved sykehuset var de allerede i gang med å bygge en ny avdeling for øyeinjeksjoner. Arbeidet med å bygge avdelingen startet i 2016. Bakgrunnen for dette var nettopp økning i antall fristbrudd på øyeavdelingen.

Øyesjefen forklarer at da erfarte de at hvis hans avdeling hadde klart å behandle økningen av pasienter i ett år istedenfor for å sende dem videre til private helseforetak, ville pengene vært nok for å opprette og drifte en ny injeksjonsavdeling på sykehuset.

Årsaken til mange fristbrudd var da at en ny behandling for øyesykdommen Aldersrelatert makula degenerasjon (AMD) hadde kommet ti år tidligere, og etter hvert økte pågangen mye. Sykdommen er den vanligste årsaken til sterk synshemning hos personer over 70 år. Den nye behandlingen gikk ut på å sette inn injeksjon i øyet. For mange vil behandlingen medføre at de beholder eller til og med bedrer skarpsynet i mange år. Behandlingen gjentas med individuelle intervaller, gjerne mellom hver 4. til 12. uke, og kan vare livet ut.

– Med litt ombygging, nytt utstyr og nye ansatte kostet det oss rundt 15 millioner kroner, og siden da har vi nesten ikke hatt fristbrudd i øye-injeksjonsavdelingen. Så det er helt klart at de pengene vi betaler nå til private helseforetak, kunne ha blitt brukt til å ruste opp sykehusene istedenfor. Slik kan man også beholde bemanning og ikke minst kompetanse på sykehusene. Dette hadde gitt en mer langvarig løsning, sier han.

Bjordal sier om han kunne disponere de pengene selv, så hadde han satset på nye etableringer av enheter på sykehuset, nytt og effektivt utstyr, nytt bygg og ikke minst satt i gang tiltak for å holde på bemanning.

Les også: Skrev bok om livet som fattig: – Lærte tidlig at det lønner seg å holde kjeft

Sykehusdirektør: – Skaper store utfordringer

Tidligere i år måtte sykehusdirektør ved sykehuset i Østfold, Hege Gjessing gå av som øverste leder for sykehuset nettopp på grunn av lange ventetider, fristbrudd og dårlig kontroll på økonomien.

Konstituert fagdirektør Andreas Stensvold ved Sykehuset i Østfold er tydelig på at sykehuset har for mange fristbrudd. En del av utfordringen er nettopp å rekruttere og beholde fagpersoner fordi de trekkes mot en arbeidstid med mindre vaktbelastning og ofte bedre lønn i private sektor.

Dagsavisen har tidligere også skrevet om at sykehuset i Østfold sliter med at sykepleiere slutter etter kort tid på grunn av for høy arbeidsbelastning.

– Når vi må bruke private helseforetak, kan de nesten bestemme prisen selv, og vi må ta regningen. Dette skaper jo store utfordringer for vårt budsjett. Dette gjør at vi ikke kan investere i nytt utstyr eller gi ny medikamentell behandling fordi det har vi ikke råd til nå, sier han og legger til:

– Alvoret i dette er jo at vi kan overse alvorlig sykdom blant pasienter fordi de ikke kommer raskt nok inn. Det kan være så enkelt som at en pasient har litt redusert syn, og kan være i jobb, men det kan jo ligge en alvorlig sykdom bak dette synsproblemet som trenger behandling raskt. Derfor er det viktig for oss nå å få ned køene. Om vi ikke klarer å løse dette snart kommer vi til å ligge med brukket rygg i løpet av relativt få år, advarer han.

Stensvold forklarer videre at de jobber nå intenst med avdelinger som har flest fristbrudd. De avdelingene er ortopedi, kirurgi, øre-nese-hals og øye.

– Dette tar vi på dypeste alvor. Vårt hovedfokus nå hvordan vi kan ta inn flere pasienter for å hindre fristbrudd, vi ser blant annet på muligheter til å sende pasienter til andre offentlige helseforetak som har mer kapasitet enn det vi har. Et annet tiltak som vi ser på er å åpne poliklinikk tidligere på dagen og stenge senere, vi jobber med å flytte oppgaver fra en yrkesgruppe til en annen, og å gjennomføre polikliniske timer gjennom bruk av videokonsultasjon.

Men for å løse problemer med fristbrudd og lange ventelister, ønsker Stensvold at sykehuset blir bedre til å beholde og rekruttere medarbeidere og får muligheten til å bygge nytt stråle- og somatikkbygg.

Les også: Jobb mindre – lev mer

Les også: Anne var på toppen av karrieren. Så kom overgangsalderen

Les også: Brede Edvardsen var overbevist om at han skulle dø: – Hadde akseptert at alt var over

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen