Verden

Musebestand fullstendig ute av kontroll

Den lille musa spiser på en blodig, levende albatrossunge. Nå vil forskere utrydde rundt én million mus, som truer det unike fuglelivet på Marionøya i Indiahavet.

For 200 år siden kom mus, seilende som blindpassasjerer på selfangerskip, i land på den avsidesliggende Marionøya i det sørlige Indiahavet, mellom Sør-Afrika og Antarktis.

Klimaendringene har med tiden ført til at musene yngler fram store kull året rundt, og i dag er bestanden helt ute av kontroll. De små rovdyrene spiser sjøfugler og truer det biologiske mangfoldet i det unike naturreservatet på øya.

Forskere og sørafrikanske myndigheter planlegger derfor et storstilt program for å utrydde musene. Og det må være effektivt – for hvis bare én drektig mus overlever, vil hun kunne sikre museslektas overlevelse.

Masse musegift

Store mengder musegift må derfor slippes over hele øya. Helikoptre skal tas i bruk for å fordele giften over den 297 kvadratkilometer store øya.

Marion-fritt-for-mus-prosjektet blir sett på som helt kritisk for å bevare økologien på det ubebodde, sørafrikanske territoriet og for Sørishavet generelt. Prosjektet blir det største utryddingsforsøket i sitt slag.

Øya er hjemsted for betydelige bestander av rundt 30 fuglearter, blant annet er øya et viktig leveområde for albatrosser.

– Mus har de siste tiårene påført fuglelivet store skader, forteller Anton Wolfaardt, som leder prosjektet for å utrydde musene.

Han forteller at musebestanden har økt kraftig på grunn av stigende temperaturer som har forvandlet en kald, forblåst øy til et varmere, tørrere og mer gjestfritt sted å leve.

Les også: Tusenvis av fattige nordmenn vil miste bostøtten og ekstra strømstøtte

Enorm tetthet av mus

– Mus er trolig blant de mest suksessrike dyrene i verden. De har slått seg ned på alle mulige og umulige steder, og her på Marion har betingelsene blitt så gunstige at de kan få unger store deler av året. Det har ført til en enorm tetthet av mus, forklarer Wolfaardt.

Mus formerer seg som kjent med letthet. De kan få unger fra de er rundt 60 dager gamle, og hunnene kan få fire eller fem kull i året – og hvert kull består av sju eller åtte unger.

Grove estimater anslår at det i dag er over én million mus på Marionøya. De lever av virvelløse dyr og altså i stadig økende grad av sjøfugler – både unger i reiret og voksne.

En mus kan gå løs på en fugl som er mange ganger dens egen størrelse. Naturvernere tok et bilde av en mus som sitter og gnager på det blodige hodet til en albatrossunge.

Det at mus går løs på sjøfugl er bare registrert på en håndfull av øyer ellers i verden.

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)

Et dramatisk omfang

– Men på Marionøya har omfanget av mus som jakter på sjøfugl økt alarmerende, sier Wolfaardt. De første rapportene om museangrep på fugler kom i 2003.

Wolfaardt forklarer den kraftige økningen med at fuglene ennå ikke har utviklet forsvarsmekanismer for å beskytte seg mot disse ukjente rovdyrene. Fuglene bare sitter der mens musene jafser i seg biter av dem. Noen ganger kan man se grupper av mus som har overfalt en fugl.

19 sjøfuglarter vil kunne forsvinne fra øya om 50 til 100 år dersom man ikke gjør noe med musene, mener naturvernere.

– Denne øya er et utrolig viktig tilholdssted for sjøfugler, men fremtiden deres er nå altså truet av mus, understreker Wolfaardt.

Les også: Ekspert om forsikring: – Disse tilbudene sier jeg alltid nei til

Spesialutviklet gift

Wolfaardt forteller at mellom fire og seks helikoptre sannsynligvis vil bli brukt til å slippe opptil 550 tonn musegift over øya. Piloter vil få nøyaktige flylinjer, og Wolfaardts team vil kunne bestemme hvor giften skal lande ved hjelp av GPS-kartlegging.

Giften er spesialutviklet slik at den ikke skal påvirke jordsmonnet eller vannkildene på øya, og den skal ikke ha negative konsekvenser for miljøet. Giften skal heller ikke skade sjøfuglene, opplyser Wolfaardt.

– Noen dyr vil bli påvirket på individnivå, men disse artene vil trolig komme seg, ifølge ekspertene.

– Det finnes dessverre ingen perfekt løsninger, det er ikke noe som bare dreper mus og ingen andre dyr, legger Wolfaardt til.

Prosjektet skal planlegges i detalj, og det betyr at det trolig ikke kan bli igangsatt før i 2027. Det er også avhengig av finansiell støtte – behovet er på rundt 25 millioner dollar (rundt 267 millioner kroner). Prosjektet må også få endelig godkjenning fra sørafrikanske myndigheter.

Les også: Da vekta bikket 104 kilo skjønte Jørn Eggum at han måtte ta grep (+)

Huskatter ble satt ut

Også tidligere har forskere forsøkt å få kontroll over musebestanden på Marionøya.

Det skjedde på 1940-tallet da fem huskatter ble satt ut på øya. 30 år senere var det blitt rundt 2.000 villkatter på øya, som på sin side drepte en halv millioner sjøfugler i året. Kattene ble derfor utryddet ved å bli smittet av katteinfluensavirus og jakt på overlevende.

Utryddelsesprosjektet av mus er et partnerskap mellom BirdLife Sør-Afrika og det nasjonale departementet for skogbruk, fiskeri og miljø.

Forskere peker på at det er svært viktig å bevare dyre- og plantelivet på verdens øyer, som ofte er svært viktige leveområder for mange arter, spesielt for fugler.

– Rundt 75 prosent av alle arter som har blitt utryddet, levde på øyer. Rundt 95 prosent av disse var ulike fuglearter. Dette er derfor et svært viktig prosjekt, understreker Wolfaardt.

Les også: Først da hun ble voksen skjønte Stine (29) at hun var blitt utsatt for overgrep som barn

Les også: – Hvorfor skal ansvaret legges på redde, nedbrutte jenter? (+)

Les også: Donald Trump på bunn i ny undersøkelse: Kan bli tidenes verste president

Mer fra Dagsavisen