Ni måneder på rad med rekordhøye globale temperaturer

Av Are Føli/NTB

EUs klimaovervåkingstjeneste C3S opplyser at temperaturene steg til nye høyder også i februar.

Gjennomsnittstemperaturen i verden lå 0,12 grader over forrige februarrekord fra 2016, ifølge forskernes beregninger. Avviket fra nivået i førindustriell tid var på 1,77 grader.

I verdenshavene var den gjennomsnittlige overflatetemperaturen den høyeste som noen gang er registrert, uavhengig av årstid.

I ni måneder på rad er det satt ny global varmerekord for den respektive måneden.

Økende utslipp

– Februar slutter seg til den lange rekken av rekorder, sier C3S-sjef Carlo Buontempo i en uttalelse.

Han legger til at klimaet responderer på de stadig økende konsentrasjonene av klimagasser i atmosfæren.

– Klarer vi ikke å stabilisere dem, vil vi uunngåelig stå overfor nye globale temperaturrekorder og konsekvensene av dem.

I mange land har uvanlig varme fortsatt inn i 2024 etter tilsvarende forhold i fjor høst. 2023 er det varmeste året som så langt er registrert på verdensbasis.

– Klimarekordene falt som dominobrikker, sa C3S’ visedirektør Samantha Burgess da tallene for fjoråret var klare.

– Fullstendig galskap

For verdenshavenes del ble den forrige måneds-varmerekorden satt i august i fjor. Denne holdt altså bare i et halvt år.

Særlig i starten av februar var det ekstremt varmt mange steder i verden. I fire dager på rad var den globale snittemperaturen 2 grader høyere enn i førindustriell tid, ifølge EU-forskerne.

Avisa The Guardian siterte værstatistikeren Maximiliano Herrera, som kalte strømmen av nye rekorder fra tusenvis av værstasjoner «fullstendig galskap».

Å hindre at temperaturen på kloden permanent blir liggende over 2-gradersgrensen, er et av verdenssamfunnets viktigste klimamål.

Les også: – De er kyniske, og utnytter sårbare barn

Annerledeslandet

Mens vinteren i perioder har vært kald i Norge, har bildet vært motsatt i Europa sett under ett.

Vinteren i Europa var den nest varmeste som noen gang er registrert, ifølge C3S, som er en del av EUs Copernicus-program. Rekorden ble satt for fire år siden.

I februar var den beregnede snittemperaturen i Europa 3,3 grader høyere enn nivået i perioden 1991 til 2020.

Ellers i verden var måneden varmere enn normalt nord i Sibir, i deler av Nord-Amerika, i storparten av Sør-Amerika, i store deler av Afrika og vest i Australia.

Les også: Halvparten av nordmenns matkurv kan gi økte helserisikoer

Naturlige svingninger

I tillegg til den gradvise globale oppvarmingen antas det naturlige værfenomenet El Niño å ha bidratt til ekstremt høye temperaturer det siste året.

Nå er El Niño i ferd med å avta, og det knytter seg derfor stor spenning til hva som skjer med temperaturene i månedene framover.

Utviklingen det siste året har skapt bekymring for om klimaendringene er i ferd med å akselerere. Blant forskerne er det delte meninger om dette, men det antas at bildet vil bli klarere utover i 2024.

Mindre partikkelforurensing og et undersjøisk vulkanutbrudd i Stillehavet er lansert som mulige medvirkende årsaker til de høye temperaturene det siste året.

Les også: Disse yrkene har det verste arbeidsmiljøet

---

Fakta om klimaendringene

• Jorda blir gradvis varmere, og den globale gjennomsnittstemperaturen de siste ti årene lå 1,2 grader over førindustrielt nivå.
• Temperaturen gjorde et uvanlig stort hopp i 2023 da snittemperaturen var over 1,4 grader høyere enn i førindustriell tid.
• Det er ingen tvil om at menneskelig aktivitet varmer opp kloden, ifølge FNs klimapanel (IPCC).
• Oppvarmingen skyldes i hovedsak utslipp av CO2, metan og andre klimagasser som forsterker atmosfærens naturlige drivhuseffekt.
• Utslippene stammer fra forbrenning av kull, olje og gass, avskoging, landbruk og industriprosesser.
• Siden starten av 1990-tallet har verdenssamfunnet forhandlet om tiltak for å kutte de globale klimautslippene. Likevel fortsetter de å stige.
• Den globale oppvarmingen fører til mer ekstreme hetebølger, nye nedbørsmønstre og hyppigere tørkeperioder og flomkatastrofer mange steder i verden.
• I tillegg smelter isbreer, og havet stiger. En rekke land risikerer økende migrasjon og problemer i landbruket. Mange dyre- og plantearter kan på sikt bli utryddet.

Kilder: WMO, IPCC, Nasa, NOAA, Copernicus, NTB

Les også: Ella Marie hyller søsteren: – Hun er min superkraft, og min akilleshæl (+)

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen