Byrådslederen: – Kanskje den største utfordringen Oslo står overfor

Felles for storbyene i Norge er at stadig yngre, under kriminell lavalder begår alvorlige lovbrudd. Bakmenn bruker de unge bevisst, kjøper dem med mobiltelefoner, dyre klær og sko, eller gir dem penger for å begå lovbrudd, vel vitende om at de ikke kan straffes.

– De er kyniske, og utnytter lett påvirkelige og sårbare barn. De prøver å rekruttere dem ved å gi dem en falsk følelse av fellesskap og anerkjennelse, og det er det dessverre vanskelig for noen barn å stå imot, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

– Hva kan gjøres. Er det noen løsninger på dette?

– Jeg mener at det aller viktigste vi kan gjøre er å sørge for at skolen ser alle barn, og klarer å løfte dem. Uansett hvilket nivå de er på. Der har vi hatt utfordringer de siste årene. Skolen har ikke klart å løfte barn med et vanskelig utgangspunkt like godt som før, og det er et problem, sier han.

– Vi er også nødt til også å sørge for at barn uavhengig av foreldrenes inntekt får mulighet til å delta på fritidsaktiviteter, for det er også en arena for mestring. Det at de får til noe gir økt selvtillit og styrker selvbildet. Da kommer også mulighetene. Mulighet til å få seg jobb, og dermed tjene penger på lovlig måte. Det gjør noe med stoltheten å få seg en jobb, sier Lae Solberg til Dagsavisen.

Denne uken møtte byrådslederen og KS’ (kommunesektorens interesseorganisasjon) Storbynettverket barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) for å diskutere problemene, og se på løsninger.

KS’ storbynettverk er et eget nettverk under KS-paraplyen og består av politisk ledelse i de åtte kommunene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Tromsø, Bærum og Drammen – sammen med politisk ledelse i KS. I tillegg har øverste administrative ledelse i de samme kommunene et administrativt storbynettverk.

Nettverket ble dannet i desember 2005 gjennom vedtak i KS’ sentralstyre (nå hovedstyre), og bidrar til å styrke KS’ interessepolitiske arbeid.

Møtte Toppe

Denne uken var altså representanter fra disse kommunene hos barne- og familieminister Kjersti Toppe og statssekretær Sigve Bolstad (Sp) i Justisdepartementet.

Utgangspunktet for møtet er at barne- og familieministeren er bekymret for den siste tidens rapportering om økningen av barn og ungdom som begår lovbrudd. Hun inviterte derfor KS storbynettverk til dialogmøte for å styrke arbeidet med forebygging og oppfølging av barn og unge fremover.

I forkant av møtet var kommunenes representanter bedt om å forbedre svar på en rekke spørsmål, som:

• Hva er status i kommunen når det gjelder den alvorlige barne- og ungdomskriminaliteten (omfang, alder og trender)?
• Hvordan jobber kommunen for å nedkjempe og forebygge den gjentakende og alvorlige barne- og ungdomskriminaliteten og hvordan følger kommunen de konkrete barna og ungdommene opp?
• Hvordan fungerer samarbeidet/samhandlingen mellom offentlige etater i disse sakene (helse, skole, Nav, barnevern og politi)?
• Har de gode eksempler på tiltak som virker?
• Hva har kommunene behov for av bistand og virkemidler når det gjelder håndtering av denne gruppen? Er dagens regelverk og ansvarsdeling tydelig nok for å gi hjelp og bistand til de barna som driver med kriminalitet, og for å forebygge.

Grovere vold

Oslos byrådsleder Eirik Lae Solberg innledet samtalen med Dagsavisen med å si at det er mer voldskriminalitet som begås av ungdom, og at volden blir grovere. Det betyr at flere får livene sine ødelagt, både ofrene og de som begår volden, mener Lae Solberg.

Dette er kanskje den største utfordringen Oslo som bysamfunn står overfor.

—  Eirik Lae Solberg (H), byrådsleder i Oslo

– Dette er et stort og økende problem i Oslo. Når barn og unge ikke har mulighet til å delta på fritidsaktiviteter, når de ikke får utdanning eller jobb, så får de ikke de samme mulighetene som alle andre. Da ser vi at mange finner fellesskap i utenforskap. Dette er kanskje den største utfordringen Oslo som bysamfunn står overfor, og det bekymrer meg, sier Lae Solberg til Dagsavisen.

Byrådslederen mener at Oslo trenger flere politiressurser.

– I hovedstaden er det nå om lag 120 færre politistillinger enn for ett år siden. Samtidig har vi en situasjon hvor barn- og ungdomskriminaliteten øker, hvor volden øker, de kriminelle nettverkene blir sterkere, og politiet har andre oppgaver. Jeg mener det er veldig alvorlig at politiets ressurssituasjon blir dårligere samtidig som oppgavene deres blir flere. Trygghet koster, sier han.

Lae Solberg synes møtet var veldig positivt.

– Dette var et etterlengtet initiativ for å diskutere de utfordringene som storbyene har knyttet til økende kriminalitet blant barn og unge, og økende oppvekstutfordringer. Jeg opplever at utfordringene er mange av de samme i alle storbyene i Norge, selv om Oslo som den største byen og har de største utfordringene, avslutter byrådsleder Eirik Lae Solberg.

Statsråd Kjersti Toppe var også fornøyd med hva hun fikk ut av møtet.

– Det var et veldig bra møte, og det viser at utfordringene er de samme i alle storbyer i Norge, og det er et stort problem. Og dette er noe jeg og regjeringen tar på stort alvor, sier statsråden.

– Fordi det krever stor innsats på flere områder og samarbeid. Det er Ikke enkeltting som gjør at dette her kan fikses. Det er en sammensatt samfunnsutfordring, der stadig yngre ungdommer gjør mer alvorlige ting når det gjelder vold og vinningskriminalitet, sier hun.

Les også: Slik tetter Vann- og avløpsetaten vannlekkasjer

Positiv faktor

Hun trakk fram kommunenes samarbeid med politiet som en positiv faktor i arbeidet.

– Men så hørte vi også flere etterlyste mer ressurser til politiet når det gjelder det forebyggende arbeidet. Vi var inne på barnevern, som også merker økningen av barne- og ungdomskriminalitet. De har jo også kapasitetsutfordringer, noe jeg tar på alvor, og det vet jeg veldig godt om.

– Felles for alle kommunene var at de tok opp levevilkår, og hva som er viktig for å skape god oppvekstvilkår. Det er jo innlysende, men er utrolig viktig i det forebyggende arbeidet, sier Kjersti Toppe.

– Vi ser jo stadig yngre, altså de under den kriminelle lavalderen bli rekruttert av eldre. Hva tenker du om det?

– Det er også mitt inntrykk at det har blitt mer og mer vanlig. En veldig utspekulert rekruttering av unge som er under den kriminelle lavalderen. Det henger vel sammen med det store bildet at det nå blir en økning i kriminalitet. Så finner de også nye måter å rekruttere på, sier Toppe.

– Er straffetiltakene strenge nok?

– De er ulike ting man kan gjøre. Men det er veldig viktig med tidlig innsats. At man kan komme inn tidlig før det har blitt utviklet seg. Det andre er at barnevernet må tidlig inn med tilbud der det er naturlig.

Vi må også se nærmere på Barnevernsinstitusjonsutvalget som foreslår å utrede og etablere tilbud til denne gruppen barn.

—  Kjersti Toppe (Sp), barne- og familieminister

– Vi må også se nærmere på Barnevernsinstitusjonsutvalget, som foreslår å utrede og etablere tilbud til denne gruppen barn. Det være seg et institusjonstilbud eller annet helhetlig oppfølgingstilbud, sier hun.

Utvalget har hatt som mandat å vurdere hvilke oppgaver, rammer og omfang fremtidens institusjonsbarnevern skal ha, og alternative måter å organisere det samlede tilbudet ut ifra barnas behov.

– Hva er veien videre for deg og regjeringen nå?

– Nå tar vi med oss de konkrete innspillene vi har fått, og så ønsker vi å ha et godt samarbeid med kommune, og da spesielt storbykommunene. Her jobber både justisministeren og jeg godt sammen, sier hun.

– Og jeg er jo opptatt av både hva barnevernet kan gjøre mer, men også det generelt forebyggende arbeidet i kommunene. Så vi jobber jo tett i lag om dette. Nå var jo statssekretæren her i dag, og jeg er opptatt at vi skal få kommunene med på dette.

Hun er også opptatt av de digitale møteplassene, og sier at dette er et område de ikke har helt kontroll på.

– Dette er områder hvor barn og unge blir rekruttert av de eldre, og vi ser en glamorisering av kriminalitet. Det er en ny utvikling, sier statsråd Toppe.

Hjelp oss å bli enda bedre. Delta i vår spørreundersøkelse

Drammen

Drammen er en av storbykommunene som har problemer med ungdomskriminalitet og vold. Her har gjenger til tider terrorisert annen ungdom med vold og kriminalitet.

– Det er mange muligheter og utfordringer her. Det jeg har vært veldig opptatt av er bistandsplikten fra statlig myndighet på Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet). Vi mangler institusjonsplasser for de som har spesielle tunge behov. Her er det ikke generelt forebyggende arbeid som må til. Her er det folk som har store behov, og som trenger nøye oppfølging. Og de trenger institusjonsplasser som er tilpasset, sier ordfører Kjell Arne Hermansen (H) til Dagsavisen.

– Det er staten som har ansvaret for å stille de plassene til disposisjon, og bistandsplikten fra staten oppfylles ikke. Det er en utfordring som vi har adressert i dag. Og så er det jo trist at det eneste tilbudet man har er varetektsfengsling, på grunn av at vi ikke har institusjonsplasser, sier han, og sikter til en sak i Drammen, hvor en 16-årig lederskikkelse i det kriminelle miljøet har sittet flere uker i varetekt i mangel av andre tilbud.

Vi mangler institusjonsplasser for de som har spesielle tunge behov.

—  Kjell Arne Hermansen (H), ordfører i Drammen

De mente samfunnet måtte vernes mot ham, og at han selv måtte vernes mot å begå ny kriminalitet. Både han og familien samtykket til varetekt.

– Han ble sluppet ut for en uke siden, blir fulgt opp tett, og han har holdt seg på matta siden, sier Hermansen.

Dagsavisen får bekreftet fra politiet i Drammen, at det har vært roligere i sentrum, etter at 16-åringen ble satt i varetekt. Uten at de med sikkerhet kan si at dette er en direkte årsak.

Drammensordføreren synes også at det er veldig bra at statsråd Toppe har tatt dette initiativet, og ser at det er utfordringer å ta tak i.

– Det er bra at de tar oss på alvor, og lytter til kommunene. Og at KS kommer med budskapet fra de mindre kommunene, som er ganske gjenkjennelig fra det vi oppdager, sier han.

– Jeg tror problemstillingen ble tydelig adressert, og da har man jo forventning om at man kanskje får sett på muligheten for institusjonsplasser. Så har jo den uønska virksomheten økt kraftig med 40 prosent det siste året. Og det er klart at det er utfordrende for staten det også, sier Hermansen.

Les også: Dette kjennetegner voldelige ekstremister i Norge

Les også: Dette er de norske, voldelige ekstremistene (+)

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen