Supertirsdagen kan avdekke svakheter hos Trump

På supertirsdag 5. mars velges over en tredel av delegatene til landsmøtene til både Republikanerne og Demokratene, blant annet i store stater som California og Texas.

På republikansk side velges 854 delegater, mens Demokratene utpeker 1420 av sine. Hos Republikanerne tar vinneren alle delegatene i mange stater, mens delegatene til Demokratene fordeles mer proporsjonalt.

Trump har vunnet overlegent i statene som allerede har avholdt sine nominasjonsvalg, Iowa, New Hampshire, Nevada, South Carolina, Michigan, Missouri og Idaho.

Bedre enn ventet

Men den eneste gjenværende utfordreren, Nikki Haley, har gjort det bedre enn mange ventet, selv om hun ligger langt bak Trump og ikke har noen mulighet til å vinne kampen og bli Republikanernes presidentkandidat til høsten.

Hun fikk 43 prosent i New Hampshire, nesten 40 prosent av stemmene i sin egen hjemstat South Carolina, men bare 27 prosent i Michigan.

Mens Trumps folk gjør et nummer av at hun ikke har en sjanse og at hun ikke er verdt å snakke om mer, sier Haley at han ikke kan vinne presidentvalget hvis han mister 40 prosent av de republikanske stemmene.

Les også: Trump foran Biden på måling i New York Times

Avdekker svakheter

At Trump gjør det litt dårligere enn meningsmålingene på forhånd tyder på, gjør at New York Times spør om det er noe feil med meningsmålingene.

De peker på at flere av de avholdte valgene er åpne valg, der også uavhengige og til og med demokrater kan delta på republikansk side, og at de ikke er med blant dem som er spurt i målingen.

Men avisa mener at tallene likevel avdekker svakheter for Trump og er et varselflagg.

Trenger uavhengige

Utfordringen for Trump er om han er i stand til å utvide velgergrunnlaget sitt nok utover sine mest lojale tilhengere til å vinne valget i november. Selv en liten svekkelse kan være avgjørende i det som tegner til å bli et svært jevnt presidentvalg.

Derfor kan analyser av holdningene til dem som stemte på Haley, bidra til å gi en pekepinn om hvilken vei de uavhengige tenderer til høsten.

Demokratene som stemte på Haley, er ifølge The New York Times mest motivert av å ødelegge for Trump og stemmer på Joe Biden ved valget i november, men det er mer oppe i lufta hva republikanerne og de uavhengige vil gjøre.

Les også: Trumps eksrådgiver til Dagsavisen: Han har en lang «fiende-liste» (+)

Best i forstedene

Valgdagsmålingene viser at Haley gjør det best i de mer velstående forstedene, særlig blant kvinner, som kan bli avgjørende ved valget i november.

Bare noen tusen stemmer i slike forsteder i vippestater som Michigan og Arizona kan avgjøre hvem av Trump og Biden som blir president, og tallene tyder på at det særlig er i forstedene at tidligere Trump-velgere er blitt mer skeptiske til ham i år. Ikke minst har abortsaken gjort kvinner mer kritiske.

En måling rett etter valget i South Carolina viste at et klart flertall av republikanerne uansett vil stemme på Trump til høsten, rett og slett fordi de tross alt er republikanere og ikke kan tenke seg å stemme på en demokrat.

Men ni av ti Haley-velgere i staten sier de ikke ville være tilfreds med at Trump blir kandidaten, sju av ti sier han ikke har tilstrekkelig mental kapasitet til å være president, og seks av ti sier de ikke vil stemme på ham.

Les også: Tysk general advarer Putin: – Vil bli slått av Nato

Posisjonerer seg

Mange spør seg hvorfor Haley fortsetter når hun ikke har noen reelle utsikter til å vinne.

Det er blitt spekulert i om hun siktet mot å bli visepresidentkandidat, men etter hvert som hun de siste ukene er blitt stadig skarpere i sin kritikk av Trump, virker det nå utelukket.

Trolig bygger hun heller opp en basis til senere valg, for eksempel presidentvalget om fire år. Eller så ønsker hun å være tilgjengelig i tilfelle Trumps kampanje kollapser, for eksempel om han blir dømt i en av de mange rettssakene har er involvert i.

Les portrett med Aps Martin Kolberg: Hvorfor stemmer ikke folk på oss? (+)

Skyer for Biden

På demokratisk side er det ingen tvil om at Biden blir kandidaten, siden den eneste utfordreren er den ukjente kongressrepresentanten Dean Phillips.

En mer alvorlig utfordring for Biden er at 100.000 velgere i det demokratiske nominasjonsvalget i Michigan stemte blankt i protest mot hans fortsatt relativt Israel-vennlige holdning til krigen i Gaza.

Rett nok får en slik protest mest utslag i Michigan, som har USAs største konsentrasjon av muslimske velgere. Men Michigan er en viktig vippestat som Trump vant i 2016, men som Biden tok tilbake i 2020.

Det er knapt noen av disse protestvelgerne som vil stemme på Trump, som uansett er langt mer Israel-vennlig enn Biden.

Men demokratenes frykt er at mange er opprørte nok til å bli hjemme, stemme blankt eller stemme på en tredje kandidat, som Robert F. Kennedy eller De grønnes Jill Stein, som stiller i mange av USAs delstater.

Dersom dette skjer i vippestatene, kan det være nok til at Biden taper og Trump blir USAs neste president.

Les også: Trump på bunn i ny undersøkelse: Tidenes verste president

Les også: USA-ekspert: – Én ting blir mer og mer klart for meg om Donald Trump