Frykt og usikkerhet ett år etter jordskjelvet i Tyrkia

Hundretusener av hjem raste sammen, og titusener av mennesker ble begravd i ruinene da et svært kraftig skjelv rammet Tyrkia og Syria 6. februar i fjor.

Om lag 53.500 liv gikk tapt sør i Tyrkia, mens rundt 6000 omkom i Nord-Syria. Skjelvet var det dødeligste i verden siden 1970, da et jordskjelv i Peru tok 67.000 liv.

Fatna Kirici bor fortsatt i et telt med ektemannen og to voksne barn. Familien er redd for å flytte tilbake til boligblokka de flyktet fra, og som ble stående tross de kraftige rystelsene.

– Huset vårt står på kanten av et stup. Jeg vil ikke sette de andre barna mine i fare, sier Kirici (50), som mistet sin 20 år gamle datter og svigersønnen i skjelvet.

Sorg og fortvilelse

Ett år etter jordskjelvet er sorgen fortsatt stor blant de mange som mistet familie og venner. De sliter med å bygge opp livene sine igjen, finne en måte å leve videre på. Arbeidsledigheten er stor og hver fjerde familie overlever på veldedighet, ifølge Røde Kors.

Tyrkiske myndigheter har lovet å bygge over 300.000 nye boliger for de mange som ble husløse. I dag bor de fleste av dem i midlertidige hjem laget av konteinere. Meningen er at de skal stå klare før lokalvalget i mars, noe partiet til president Recep Tayyip Erdogan trolig vil kunne tjene på.

Men ettersom Kiricis hus ifølge myndighetene bare ble «litt ødelagt», har familien verken rett til støtte for å sikre seg et nytt hjem eller en konteiner. Dermed blir det en ny vinter i telt, der både gulv og madrasser ofte blir gjennomvåte som følge av kjølig regnvær.

Når ett og annet etterskjelv rammer, går nervene i høyspenn.

– Familiens psykiske tilstand er blitt helt ødelagt, sier Kirici.

Teltet står langs en vei der de bor sammen med noen få andre familier som heller ikke får noen støtte fordi myndighetene mener at de trygt kan flytte hjem.

[ Kraftigste jordskjelv på 120 år i Marokko ]

Frykt for nye regelbrudd

Kirici er ikke sikker på hvor lenge de kommer til å bo i et telt, men hun håper fortsatt på hjelp fra myndighetene. Som erstatning for tapet av datteren har regjeringen gitt henne 100.000 tyrkiske lira, rundt 35.000 kroner.

Frykten for å dra hjem, er ikke ubegrunnet. Etter katastrofen sa eksperter at det store antallet omkomne og de enorme ødeleggelsene til dels skyldtes at bygningene ble oppført i strid med lover og reguleringer. De var ikke sikret mot jordskjelv i et område som er svært utsatt for nettopp dette.

De samme ekspertene har advart myndighetene mot at de risikerer å gjøre samme feil når hundretusener av nye boliger skal bygges i rekordfart.

– Vi har advart om at reglene må endres, men fordi de tror det vil ta tid, bygger de boligene etter kun små forbedringer i grunnforholdene, i tillegg til enkelte andre forholdsregler, sier fagforeningslederen Mustafa Ozcelic.

– Solide bygg

Han leder et forbund som organiserer ingeniører og arkitekter i Hatay-provinsen, der Antakya ligger, en by som nærmest ble utslettet i skjelvet.

Ifølge myndighetene er nybyggene sikre nok.

– Disse tomtene er valgt med stor forsiktighet og omhu, sier sivilingeniøren Osman Alan, som leder gjenoppbyggingen i byen Gulderen nord for Antakya.

Han viser også til at selskapet hans også før jordskjelvet bygde solide boliger som viste seg å tåle jordskjelv.

– Alle innbyggerne kunne forlate hjemmene sine uten engang å blø neseblod, sier han.

[ Minst 48 døde og tusenvis av bygninger ødelagt etter jordskjelv i Japan ]

Leter etter savnede

Men for mange innbyggere er livet og framtiden fortsatt svært usikker.

Sevda Kose (22) er blant dem som ennå ikke har funnet slektninger som ble begravd i ruinene. Både broren, svigerinnen og parets lille nevø bodde sjuende etasje i en åtteetasjes bygning som tok fyr da den kollapset. De er blant 25 beboere som fortsatt er savnet, mens rundt 100 er funnet døde.

Familien har oppsøkt likhus, gravplasser og sykehus i flere provinser i et forsøk på å få svar. De har levert inn DNA-prøver, men uten hell. Det er ingen match med uidentifiserte ofre.

Kose har ikke gitt opp håpet om å finne dem i live.

– Vi tenker på alle muligheter, sier hun.

[ Jordskjelvofre i Tyrkia lever på gata ]

Konteinerbyer

Langs veiene som fører til Antakya, er det nå rekke på rekke med konteinere. Dette er en av de mange konteinerbyene som til sammen huser 430.000 mennesker spredt utover elleve hardt rammede provinser, ifølge Røde Kors.

Antakya sentrum er nesten forlatt. Et gammelt rådhus, en ortodoks kirke og andre kirker og moskeer venter på å bli reparert. Mange ødelagte bygninger er revet, mens enkelte står igjen, selv om de har sprekker, og vegger har rast ut. Svært få bygg er uskadd.

Det finnes også butikker som har åpnet dørene igjen. men de sliter.

Orhan Ozturk gjenåpnet sin lille gullsmedbutikk for to uker siden etter at bygningsmassene forkant fasaden ble ryddet bort. Men kundene er ikke mange.

– Vi har vurdert å reise vekk, men hvor skal vi dra? Dette er hjemstedet vårt, sier han.

Røde Kors opplyser at hundretusener av mennesker som mistet levebrødet sitt, fortsatt trenger hjelp.

[ Spår aktiv vulkanperiode på Island: – Hele byen kan bli flyttet ]

Lang vei tilbake

– Veien mot gjenoppbygging er lang og avhengig av langvarig utenlandsk støtte, sier Jesse Thomson, leder for Tyrkias Røde Kors.

Cevdet Donmez (30) har vært såpass heldig at han har fått et konteinerhjem fra regjeringen, men jobben som vindusarbeider er borte. For å støtte sin mor, kone og tre barn jobber han nå med å fjerne møbler fra bygninger som skal rives.

– Vi er i en vanskelig situasjon. Plutselig mistet vi alt. Hvordan skal vi komme oss på beina igjen? Hvordan kan vi sikre en god framtid for barna? Jeg vet ikke, sier han oppgitt.

Emre Ceylan mistet ni familiemedlemmer i skjelvet, og barbersalongen hans ble ødelagt. Nylig kjøpte han en konteiner og gjorde den om til en barbersalong. Nå gleder han seg til å åpne så fort han har fått strømmen på plass.

– Vi var ikke klar over hvor gode liv vi hadde før jordskjelvet tok alt fra oss, sier han.

Har du sett denne? – Erdogan, Putin og Trump spiller samme spill