Verden

Dette må du vite om Israel-Palestina-konflikten

Hvordan angrep Hamas, og hvorfor? Og hvilke konsekvenser vil det få når Israel nå slår tilbake på Gazastripen? Her er svar på det du lurer på om konflikten.

Lørdag våknet verden til nyheten om et storstilt, koordinert Hamas-angrep mot Israel. Siden har Israel og statsminister Benjamin Netanyahu lovet en kraftfull gjengjeldelse, som nå er i gang.

Det verste angrepet?

Det massive Hamas-angrepet skjedde én dag etter 50-årsmarkeringen for starten av Yom Kippur-krigen i 1973, da israelske styrker ble overrumplet av syriske og egyptiske stridsvognskolonner. Lørdagens angrep er det største og blodigste siden krigen i 1973.

Det nye angrepet ble innledet på den jødiske festdagen Simchat tora cirka klokken 06.30. Flere tusen raketter ble skutt mot Israel fra Gazastripen.

De militante palestinerne strømmet inn i sørisraelske byområder som Ashkelon, Sderot og Ofakim, drøyt to mil fra Gazastripen. De angrep flere kibbutzer og et utendørs raveparty med flere hundre unge israelere ved kibbutzen Re’im. 260 drepte er funnet på festivalområdet, ifølge avisa Haaretz.

Palestinere går ved ødelagte bygninger i Gaza by tirsdag. Foto. Fatima Shbair / AP / NTB

Hvordan angrep Hamas?

Hamas brukte sprengstoff og anleggsmaskiner til å trenge seg gjennom det israelske gjerdet rundt Gazastripen. Flere hundre Hamas-soldater tok seg inn i Israel på motorsykkel, med bil, paraglider, båt og motorseilfly. Hamas-bevegelsens militære leder Mohammed Deif har oppfordret alle palestinere til å konfrontere Israel for å få slutt på okkupasjonen.

Hamas-bevegelsens militære fløy har gitt offensiven navnet «Operasjon al-Aqsa-storm», mens Israel har innledet en operasjon de kaller «Jernsverd». Israels statsminister Benjamin Netanyahu og hans sikkerhetskabinett har erklært at landet er i krig.

Israel har innført full blokade av Hamas-styrte Gazastripen – det vil si at verken mat, vann eller drivstoff skal kunne bringes inn til de 2,3 millioner innbyggerne. Området har helt siden 2007 blitt utsatt for mer eller mindre strenge blokader.

Hamas-angrepet på Israel, time for time.


Hvor mange har søkt tilflukt?

Ifølge NTB er flere hundre tusen palestinere på Gazastripen internt fordrevet. Minst 137.000 hadde tirsdag søkt tilflukt i FN-drevne skoler, ifølge FNs generalsekretær António Guterres.

Den israelske hæren (IDF) sier over 400 militante palestinere er drept. IDF har innkalt rundt 300.000 reservister, og har varslet at målet er å få slutt på Hamas’ styre på Gazastripen.

Hva var bakgrunnen for angrepet?

Underdirektør i Noref og Midtøsten-kjenner Marte Heian Engdal, som ikke komme på noe mer dramatisk øyeblikk i nyere historie på dette området, mener bakteppet for angrepet på Israel har mange lag.

Hun peker på at det både i Israel og Palestina har vært store interne splittelser og en lengre periode med voldsbruk, dødsfall, arrestasjoner og sammenstøt mellom IDF og palestinere og mellom palestinere og israelske bosettere på Vestbredden.

– Lokalt i Gaza er befolkningen utmattet av ufrihet og av å ha vært blokkert fra omverdenen i mer enn 15 år. Regionalt har politikken vært dominert av normaliseringsavtaler mellom Israel og arabiske land, særlig i Gulfen. Alt dette hører med til forståelsen av hvorfor konflikten blusser opp, sier Heian Engdal til NTB.

Israel slår hardt tilbake etter det palestinske angrepet. Her fra et flyangrep mot Gaza søndag. Foto: Fatima Shbair/AP/NTB

Hun tror Hamas etter mange år med begrenset handlingsevne ser ut til å ha tenkt at dette angrepet skal hjelpe dem til å gjenvinne posisjon, makt og innflytelse.

– De tvinger med dette Israel til å ta dem på nytt alvor, men det kan vise seg å være en phyrrosseier. Brutaliteten sjokkerer, sier hun.

En phyrrosseier er en seier hvor resultatet ikke nødvendigvis er verdt kostnaden.

Hvorfor skjedde det nå?

Nils Butenschøn, professor emeritus ved Norsk senter for menneskerettigheter ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, understreker at det har vært en gradvis eskalering av Israel/Palestina-konflikten.

Han er ikke overrasket over det kraftfulle Hamas-angrepet.

– Åpne konfrontasjoner i en større skala har vært ventet. Dette er bare et ledd i den hundre år lange konflikten mellom bosettere og innfødt befolkning i Palestina. Konflikten var nå igjen kommet til et bristepunkt, blant annet som følge av at administrasjonen til president Mahmoud Abbas har vist seg handlingslammet, sier Butenschøn.

Kommer Hamas til å bli sett på som terrorister?

Dag Henrik Tuastad, som er Midtøsten-forsker, forfatter og ekspert på palestinsk politikk, tror Hamas må betale en høy pris for angrepet i tillegg til de menneskelige kostnadene under Israels motoffensiv.

– Først så dette ut som et vellykket militært angrep fra Hamas. Men man har også begått massakrer mot sivile. Det får konsekvenser. Man trodde at Hamas var opptatt av å bli fjernet fra listen over terroristorganisasjoner. Nå er de igjen trygt plassert på alle terrorlister hos alle land i verden, sier Tuastad til NTB. Han mener dette kan være slutten for Hamas-styret.

Støtten til Hamas har ikke blitt undersøkt blant palestinerne siden Gaza-valget i 2006, skriver The Guardian. I 2006 vant Hamas valget og regjeringsmakten i de palestinske områdene, men ble ikke anerkjent av omverdenen. USA, EU og Israel stempler gruppen som en terroristorganisasjon.

Mer fra Dagsavisen