– Hvordan går det med venstresida i Danmark?
– Det har vært en belastning at vi har hatt en mer høyrevridd regjering enn ved forrige valg, og ikke en sentrum-høyreregjering som vi hadde før. Det betyr at vi har måttet finne en annen måte å jobbe på, fordi det er ganske utradisjonelt med en flertallsregjering i Danmark. Vanligvis har vi mindretallsregjeringer, som derfor er nødt til å forhandle med begge sider.
– Men venstresida er i full vigør. Vi legger fram forslag til grønn omstilling hele tiden. Dette må gå fort, men samtidig må det utjevne sosiale forskjeller. Vi må huske på at de største klimautslippene kommer fra den rikeste tiendedelen av befolkningen. Derfor skal ikke den vanlige eller fattige delen av befolkningen betale for de rikes overforbruk. Det er en vanskelig målsetting å få gjennom, fordi vi har en relativt høyreorientert regjering for øyeblikket, sier hun og legger til:
– Men vi får slått noen små hull i muren.
---
Jette Gottlieb
- Folketingsmedlem for Enhedslisten
- Født i København 1948, utdannet tømrer
- Ordfører for «Kommunal, Landdistrikter og øer, Transport og Nordisk samarbeide»
---
– Hvordan får dere det til?
– Vi kan for eksempel komme med gjennomtenkte utspill der vi sammenligner ordene regjeringen bruker om grønn omstilling og sosial omfordeling med hva de faktisk gjør. Slik kan vi vise fram selvmotsigelsene deres. Vi reagerer også når regjeringen trekker i helt feil retning. Det kommer det ofte noe bra ut av.
– Er venstresida generelt presset?
– Vi har folket i ryggen på spørsmål om sosiale forhold og klima. Jeg tror den danske venstresida står sterkere enn på ti år.
Les også: Her er AFP-grepene som kan sikre pensjonen din
---
Veien videre for venstresida
- Norge har et historisk rødt storting, men hva kjemper det egentlig for?
- Venstresiden taper samtidig oppslutning ved valg, og sliter med sin troverdighet som et reelt alternativ til sentrum/høyresiden.
- «Vi kommer ikke unna at vi ikke har et tydelig nok politisk prosjekt. Vi har mange gode enkeltsaker som jeg er stolt av. Men det tydelige prosjektet og fortellingen om hvor vi skal – den er vi nødt til å bygge, har AUF-lederen sagt.
- Så hva bør være det neste store prosjektet på venstresiden?
- Dagsavisen snakker med spennende stemmer for å finne en ny retning for venstresida i norsk politikk.
- Les flere saker i serien «Veien videre for venstresida».
---
– Du har vært med på å starte Enhedslisten. Hva har vært viktig for partiet?
– Forståelsen vår av at det ikke er alle samfunnsendringer som skjer gjennom parlamentarisk arbeid, men også gjennom folkelig mobilisering, har vært en helt avgjørende faktor. Derfor har vi vært veldig grundige med å få støtte til våre forslag og fulgt opp på andres initiativer, som Den Grønne Studenterbevægelse og noen andre ungdomsbevegelser.
– Hva er venstresidens viktigste utfordring?
– Vi har i mange år blitt avvist med at Danmark har det mest sjenerøse sosiale systemet, og at det ikke er noe å kritisere her. Men de sosiale forskjellene i Danmark har vokst dramatisk de siste 24 årene. Forskjellen mellom rik og fattig har økt, og det forsøker vi å påpeke. Det har blitt vanskeligere å leve for folk med lav inntekt og for arbeidsløse. Tidligere sa man at Danmark er et land uten for store forskjeller, hvor få har mye og få har for lite. Det stemmer rett og slett ikke mer.
– Og dette kombinerer dere med klimapolitikk?
– Med vår levestandard trenger vi fire jordkloder. Derfor må vi ta beslutninger som minsker klimaavtrykket vårt. En tredel stammer fra landbruket, en tredel fra transport og den siste tredelen fra måten vi bor på. Vi må endre alle tre. Det er mulig å gjøre uten et fundamentalt tap. Men når man samtidig har en ulikhet som innebærer at en tiendedel av befolkningen slipper ut mye mer enn resten, må vi omfordele. Her er det forskjell på hva regjeringen sier og gjør.
Les også: Konfirmasjonstiden: – Barn kaller hverandre «First Price» og «Hennes & Mauritz»-unger
---
Enhedslisten
- Ble dannet i 1989
- Er det sosialistisk og demokratisk grasrotparti
- Fikk 5,1 prosent av stemmene ved siste valg
---
– Hva sier regjeringen og hva gjør de?
– Det er en selvbevissthet som er helt urimelig. De sier at Danmark er det mest grønne og bærekraftige landet med den beste produksjonen. De fortsetter å lovprise måten vi har organisert samfunnet vårt, samtidig som de selv underminerer en hel del av det.
– Er det noe Danmark kan lære av Norge eller omvendt?
– Selv om det høres litt komisk ut i norsk sammenheng, så har vi også noen regionale forskjeller. Det blir stadig større forskjell på by og land. Hvis man ikke gjør noe, fører den sentraliseringen, som er en del av kapitalismen, til at en større og større prosentdel av befolkningen bor i hovedstaden og de største byene.
– Er det noe Danmark gjør, som Norge enten burde gjøre eller styre unna?
– Jeg synes vi gjør mange ting på samme måte, og i det daglige ler vi så mye vi kan av hverandre. Jeg har nylig vært i Sverige for å se hvordan de driver kollektivtransport i Skåne, og det er mye vi kan lære av svenskene. De har mindre oppdelt kollektivtransport og flere som da benytter den. Det er jo viktig for klimaet.
Les også: Når kommer feriepengene, og hvor mye får du?
– Det er snart EU-valg. Hvordan kan Enhedslisten og venstresida ivareta arbeiderklassen og jobbe for fred, samtidig som de navigerer i en verden av krig, markedsfundamentalisme og kapitalisme?
– Det er veldig godt spørsmål. Akkurat som jeg ikke tror vi kan endre verden gjennom parlamentet i Danmark, tror jeg heller ikke vi kan gjøre det gjennom parlamentet i EU. Men vi kan flytte små kommaer. Vi kan ikke avskaffe kapitalismen gjennom EU, fordi EU er definert som en kapitalistisk statsmakt.
– Vi har lykkes på noen områder, for eksempel på arbeidsmarkedsområdet. Vi har også sett at Danmark har fulgt etter noen fornuftige beslutninger. I visse tilfeller har jeg dessverre vært nødt til å henvise til EU-lovgivning i dansk sammenheng fordi det ellers ikke ville ha vært mulig å få gjennomslag, for eksempel habitatbeskyttelse.
– Vil venstresida stå sterkere om vi organiserer oss mer internasjonalt?
– Definitivt, men jeg ser dessverre ingen tendens til at venstresida styrkes i EU. Det vil nok kreve et sterkere faglig samarbeid. Streiken mot Tesla i Sverige er et bra eksempel. Den klarte å spre seg, og det har gitt noen ringvirkninger med sympatistreiker. Slike ting er nødvendig, men det som kjennetegner dette tiåret er ikke at arbeiderne reagerer mot de aller verste kapitalistiske beslutningene. Vi ser ikke noen sterk streike- eller fagbevegelse.
Les også: – Tesla ønsker ikke at deres arbeidere skal ha noe å si om forholdene på arbeidsplassen
– Må den reaksjonen komme nedenfra?
– Ja, det tror jeg er den eneste muligheten. Det er sånn jeg har sett den grønne bevegelsen vokse fram – nedenfra.
– Hvordan ser du for deg morgendagens samfunn?
– Jeg ser for meg at vi jobber mindre, og at kampen om tiden vår blir viktigere. Sånn får vi tid og krefter til å skape et mer sosialt og bærekraftig samfunn. Og så ser jeg for meg at vi skal bo i andre former, flere bofellesskap hvor vi bor på mindre plass og bruker færre ressurser. Det er avgjørende for jorda.
Les også: Studie: Jo mer troende muslim, desto bedre helse (+)
Les også: – Jeg skal dø av den jobben jeg har gjort for staten (+)
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
