Regnskogmøte: – En oppskrift for håp

Hva har skjedd?

Tirsdag denne uka kom lederne fra de åtte Amazonas-landene sammen i byen Belém i Brasil for å diskutere fremtiden for verdens største regnskog, Amazonas i Sør-Amerika. De åtte landene er Brasil, Colombia, Bolivia, Peru, Ecuador, Venezuela, Surinam og Guyana. Verten var Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva, som har satt som mål å stoppe ødeleggelsen av regnskogen.

Onsdag var også ledere fra regnskoglandene Indonesia og DR Kongo på møtet i Belém. Også utsendinger fra Norge og Tyskland, som er store bidragsytere til Amazonasfondet som støtter landene i arbeidet mot avskoging, var med.

Det var første gang på 14 år at gruppen ACTO, som utgjør de åtte landene ved Amazonas, møttes til et slikt møte, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Hva kom ut av det?

At disse landene har samlet seg om saken er av betydning i seg selv. Gruppen av land håper at de kan stå som en samlet front som kan gi dem en sterk stemme når den neste store internasjonale klimakonferansen, COP28, arrangeres i november.

Tirsdag kom de åtte landene med en felles erklæring om å kjempe mot avskoging, men det vil være opp til hvert enkelt land å sette sine egne mål. De klarte altså ikke å bli enige om et felles konkret mål for å stoppe avskogingen, selv om alle landene på et tidligere tidspunkt har forpliktet seg til å «stoppe og reversere tap av skog og degradering av land innen 2030».

Den såkalte Belém-erklæringen inneholder 113 mål og prinsipper som skal bekjempe avskoging av verdens største regnskog.

Ifølge Regnskogfondet angir slutterklæringen en rekke områder for samarbeid mellom Amazonas-landene, for eksempel bekjempelse av transnasjonal skogkriminalitet, beskyttelse av urfolk, utvikling av bioøkonomi og et eget Amazon-spesifikt vitenskapspanel om klimaendringer. Men erklæringen unnlot å nevne begrensning av leting etter olje og gass i Amazonas direkte.

[ Mindre avskoging i Amazonas: – Veldig lovende ]

Hvordan er reaksjonene?

Både ris og ros.

Enkelte er skuffet:

– Når det slås temperaturrekorder hver dag, er det ikke mulig at de åtte lederne i Amazonas-landene ikke klarer å inkludere en setning som i store bokstaver erklærer at avskogingen må være null, sier Márcio Astrini i Climate Observatory group, ifølge BBC.

Verdens naturfond, WWF, sier at det er av betydning at lederne for landene i regionen «har lyttet til vitenskapen og forstått at Amazonas er i fare, og at vi ikke har mye tid til å handle».

– Men WWF beklager at de åtte landene ikke har nådd et felles mål for å stanse avskogingen i regionen, sier WWF i en uttalelse.

Det norske Regnskogfondet, som var representert på møtet, ser imidlertid optimistisk på det som har skjedd:

– Denne planen har de riktige ingrediensene for å lykkes med bedre beskyttelse av Amazonas. Særlig viktig er samarbeidet for å bekjempe ulovlige aktivitet i regionen og for å forbedre landrettighetene til skogfolk. Hvis resten av verden samler seg bak denne planen med økonomisk støtte og ved å sørge for at varene vi importerer er avskogingsfrie har vi en oppskrift for håp for regnskogen, sier Anders Haug Larsen, leder for internasjonal påvirkning i Regnskogfondet i en uttalelse.

– Samarbeidet om å bekjempe ulovlige aktiviteter i Amazonas er særlig viktig, da ulovlig aktivitet er kilden til mye av avskogingen og noe som utsetter skogfolk for trusler og vold, sier Larsen.

Hva er bakgrunnen?

Avskogingen av verdens regnskoger er et av de største klimaproblemene i verden.

Brasil er det landet som har mest regnskog. Å stanse avskogingen var et av de viktigste valgløftene til den venstreorienterte presidenten Lula Da Silva, som tok over som Brasils president 1. januar i år. Årene før hadde vært helsvarte for regnskogen: Under forrige president, Jair Bolsonaro, økte avskogingen med 75 prosent.

I løpet av de seks første månedene etter at Lula da Silva tok over som president i Brasil, har avskogingen i den brasilianske delen av Amazonasregnskogen falt med nesten 34 prosent, ifølge tall som kom i juli.

Anders Haug Larsen i Regnskogfondet har tidligere beskrevet denne utviklingen som svært positiv.

– Hvis Brasil lykkes med å redusere avskogingen med 90 prosent, vil det være det største klimatiltaket verden kan se for seg på kort sikt, sa Larsen i et intervju med Dagsavisen tidligere i sommer.

– Økning av fornybar energi og reduksjon av kull og olje er også store tiltak, men de tar lengre tid. Det går raskere å få til veldig store utslippskutt ved å redusere avskogingen. Og det er ikke mulig å nå Paris-avtalens mål uten å stanse avskogingen, sier Larsen.

I begynnelsen av august kom dessuten tall som viste at når man så på avskogingen i Brasil i juli i år, var den minst 60 prosent lavere enn i juli i fjor. Dette var svært oppløftende, da juli er måneden i starten av en periode da man ofte begynner å se økt avskoging. Da begynner gjerne brannsesongen, fordi det blir tørrere vær.

Regnskogfondet sier at reduksjonen man har sett til nå, kommer mer av signalene som er sendt ut av den nye regjeringen i Brasil enn av faktiske tiltak så langt.

[ Lulas seier i Brasil kan føre til kraftige kutt i avskogingen: – Viktig for kloden ]

[ Ekspert om Amazonas: – Det er nesten så man holder pusten ]

---

Amazonas

• Amazonas er verdens største regnskog og er minst 50 millioner år gammel.
• Amazonas-elven, med alle sine sideelver, inneholder 20 prosent av verdens rennende ferskvann.
• En tredel av verdens kjente plante-, dyre- og insektarter antas å leve i Amazonas.
• Skogen produserer mer enn 50 prosent av alt regn som faller i Amazonas-regionen og påvirker nedbørsmønstre langt utenfor Sør-Amerika.
• Amazonas inneholder 10 prosent av all biomasse vi finner på jorda og er svært viktig i klimasammenheng.

Kilde: Regnskogfondet / NTB

---