Nok et ytre høyre-parti kan styre mot makt

– Vi ble vaksinert av den spanske borgerkrigen og de lange årene med Francos diktatur, sa Josep Borrell, Spanias tidligere utenriksminister, til The Washington Post for fem år siden.

Han mente at Spanias turbulente historie og erfaringer med antidemokratisk og fascistisk styre hadde vaksinert dem mot det han omtalte som et «virus» av tiltakende illiberale tendenser i andre land. Francisco Francos diktatur tok slutt i 1975.

Men nå kan det se ut til at et parti på ytterste høyre fløy kan komme i maktposisjon også i Spania. Søndag 23. juli er det tid for valg, og meningsmålinger tyder på at det går mot regjeringsskifte. Konservative Partido Popular (PP) styrer mot rundt 34 prosent av stemmene, men etter alt å dømme blir de ikke store nok til å styre uten støtte fra ytre høyre-partiet Vox.

– Hvis meningsmålingene stemmer, vil det bekrefte en pågående gradvis normalisering av ytre høyre på europeisk nivå, sa professor Steven Forti, ved universitetet i Barcelona denne uka ifølge NTB.

[ Putins prestisjeprosjekt utsatt for nok et angrep ]

Høyre på frammarsj

Vox og partileder Santiago Abascal kan altså komme i vippeposisjon og bli en del av en PP-regjering. Vox, som ble startet da en fraksjon brøt ut av nettopp PP, har hatt kamp mot multikulturalisme, masseinnvandring og abort blant sine fanesaker. De er motstander av å styrke rettighetene for LHBT-personer og regnes som både reaksjonært og høyreekstremt, ifølge NTB. De har også krevd at makta i autonome regioner sentraliseres til Madrid.

Vox ble tredje største parti i nasjonalforsamlingen etter valget i 2019, og har også gjort det godt i lokalvalg.

PP-leder Alberto Núñez Feijóo bekreftet tidligere i juli at han vil styre i koalisjon med Vox hvis han ikke får flere stemmer enn venstresida, skrev El Pais. Feijóo sa at en samlingsregjering vil være logisk i bytte mot Vox-leder Santiago Abascals «ja».

Hvis Vox får innpass i maktapparatet, følger Spania i fotsporene til flere andre europeiske land. Ytre høyre-partiet Italias brødre ble største parti i valget i fjor. Valgseieren markerte at Italia for første gang siden den fascistiske diktatoren Benito Mussolini fikk en statsminister fra ytre høyre.

Italias statsminister Giorgia Meloni har også gitt sin støtte til Vox ved flere anledninger, og var nylig med på video på et valgkamparrangement. I fjor reiste hun til spanske Marbella for å personlig oppfordre høyrevelgere til å bli med henne i kampen mot «LHBT-lobbyen».

Ytre høyre-partier øker igjen oppslutningen også i land som Østerrike og Tyskland, der Alternativ for Tyskland (AfD) på ferske målinger har gått forbi regjeringspartnerne i sosialdemokratene og De grønne. I Sverige gjorde Sverigedemokraterna et brakvalg i fjor, mens i Finland inngår Sannfinnene i en firepartiregjering.

[ Høyresida med valg-gambling i Italia ]

Nyvalg og kritikk

Statsminister Pedro Sanchéz skrev ut nyvalg etter at sosialistpartiet PSOE gjorde et katastrofalt dårlig lokalvalg tidligere i år. Partiet ligger an til å få en oppslutning på rundt 28 prosent i valget søndag, ifølge snittmålinger hos Poll of Polls.

Bak de to største partiene følger Vox og venstresidebevegelsen Sumar, som begge ligger på rundt 13 prosent. Som Dagsavisen har skrevet tidligere, er det et håp på den spanske venstresida at muligheten for å måtte søke støtte hos Vox, skal skremme bort moderate høyrevelgere fra PP. Sumar-leder Yolanda Díaz har i likhet med Sanchez prøvd å framstille det som et valg mellom alt som er progressivt, og det reaksjonære.

– Spania er bedre enn PP og Vox, sa statsminister Pedro Sanchéz da han tidligere i år forklarte hvorfor han utlyste nyvalg.

Han benyttet samtidig anledningen til å advare mot opposisjonen, ifølge El Diario. Særlig PP fikk passet påskrevet, og Sanchez så tilbake til diktatur-tida:

– Vårt parti ble ikke grunnlagt av sju eksministere i et diktatur med finansiering av noen bankierer. PSOE ble grunnlagt av 25 arbeidere i en bar i Madrid.

PSOE ble grunnlagt som et arbeiderparti i 1879. Sanchez trakk også fram den høyrevinden som blåser gjennom mange land, og sa at spanjoler måtte velge om de er på samme side som USAs president Joe Biden, eller ekspresident Donald Trump.

[ Spansk venstresidebevegelse vil gi gratis penger og innføre kortere arbeidsuke ]

«Kjedelig, landsens gutt»

Konservative Alberto Núñez Feijóo ligger altså an til å bli Spanias neste statsminister. Selv liker han å framstille seg selv som fortsatt en landsens gutt, ydmyk, rettferdig og til og med kjedelig, skriver nyhetsbyrået AP.

Feijóo har sittet med makta i Galicia-regionen nordvest i Spania, men tok i 2022 steget videre til Madrid og partiledervervet i PP. Han ser på seg selv som sittende statsminister Sanchez’ rake motsetning, og har anklaget ham for å si eller gjøre hva som helst for å tviholde på makta.

– Han har ikke en veldig tydelig ideologisk agenda, men han er mer progressiv enn partiet sitt. Han er en type konservativ sosialdemokrat som vil forsvare statens rolle. Han vil ikke revolusjonere noe, bare få ting til å virke, sier Miguel Anxo Bastos, statsviter ved universitetet i Santiago de Compostela.

Xosé Luis Barreiro, som er ekspolitiker i Galicia og statsviter, mener at lite trolig vil endre seg under Feijóo, ifølge AP. Men han tror at det kan komme tilbakeslag for noen av lovene som ble innført under Sanchez, deriblant en som sikrer at transpersoner enklere får skifte kjønn.

I tillegg til de fire som før størst oppslutning, kjemper en rekke mindre partier om stemmene. Blant småpartiene er Teruel Existe (Teruel finnes), et lite parti fra provinsen Teruel i Aragón-regionen. Uten støtte fra dem ville ikke Sanchez vært i stand til å stable på plass landets første koalisjonsregjering for fire år siden, skriver Politico. Flere bevegelser som Teruel Existe ligger nå an til å øke oppslutningen i søndagens valg. Når verken PSOE eller PP ligger an til å ha flertall aleine, kan småpartiene spille en større rolle framover.

[ Sveriges ambassade rasert i Bagdad: – Det er viktig at man ser alvoret i dette ]

---

Fakta om det spanske valget

• Det holdes valg på ny nasjonalforsamling i Spania 23. juli.
• Sittende statsminister Pedro Sánchez fra Spanias sosialistparti (PSOE) stiller til valg mot den konservative opposisjonslederen Alberto Núñez Feijoo i partiet Partido Popular (PP). Sánchez har hatt makten i Spania siden 2019.
• Det høyrepopulistiske partiet Vox er det tredje største partiet i Spanias nasjonalforsamling og er ventet å bli en viktig politisk spiller i valget.
• Flere mindre partier i nasjonalforsamlingen kjemper for løsrivelse for deres respektive regioner. Partiene ERC, Junts per Catalunya og CUP vil alle ha katalansk uavhengighet, mens EH Bildu og BNG kjemper for uavhengighet i Baskerland og Galicia. De fleste har uttrykt sin støtte til Sánchez.
• Valget skulle egentlig finne sted i desember 2023, men sittende statsminister Pedro Sánchez oppløste nasjonalforsamlingen og utlyste nyvalg etter resultatene i vårens lokalvalg.
• Det er ikke ventet at valget vil ha en klar valgvinner. Meningsmålingene viser at det ligger an til en koalisjonsregjering mellom PP og Vox.

(Kilde: NTB)

---

[ AUF-lederen med oppfordring: Alle skoler i Norge bør besøke Utøya ]