Verden

Ukrainske soldater forteller om ammunisjonskaos: – Det er som en dyrehage

Frykt for tomme lagre, våpen som ikke passer sammen og en motoffensiv som har gått tregt. Flere utfordringer står i kø for Ukraina.

– Vi kaller det ammunisjonsdyrehagen.

Det sier en ukrainsk soldat på fronten til franske Libération om de mange ulike typene våpen og ammunisjon de må forholde seg til.

EUs ammunisjonspolitikk i Ukraina har flere mangler, ifølge en undersøkelse utført av The Kyiv Independent i samarbeid med flere europeiske mediehus, blant andre Libération og spanske El Diario.

Ukrainske soldater forteller nå om behov for rasjonering av våpen, og halvtomme ammunisjonslagre som stadig minker.

– Hele Vesten ble fullstendig tatt på sengen når krigen startet. Krigen i Ukraina har blitt en utmattelseskrig og man var ikke forberedt på det enorme behovet for artilleri den kom til å kreve, sier Palle Ydstebø, oberstløytnant og hovedlærer for seksjon for landmakt ved Krigsskolen, til Dagsavisen.

En dyrehage

Våpen EU-land sender til Ukraina er ikke alltid standardisert, noe som betyr at våpendeler fra ulike land ikke nødvendigvis passer sammen. Ukrainske soldater sitter dermed med ammunisjon de ikke kan bruke, eller må endre på egen hånd på fronten. Soldatene forteller at de nærmest måtte spikke på prosjektiler for at de skulle passe i løpet, skriver The Kyiv Independent.

Ukrainske soldater opplever ulike standarder i våpen de får fra vesten, blant annet med 155 mm artilleriprosjektiler som avbildet her.

En rekke land har siden Russlands fullskala invasjon i februar i fjor sendt ulike typer militært materiell til Ukraina. Ydstebø forklarer at våpendeler produsert i Nato-land skal kunne brukes sammen.

– Nato har standarder for alt som produseres av våpen og ammunisjon, noe alle medlemslandene i relativt stor grad har forpliktet seg til. Dette er for å sikre at ammunisjon skal kunne brukes i ulike land uavhengig av hvor de er produsert, sier Ydstebø.

Ukrainske soldater opplever at dette ikke alltid er tilfellet, ifølge undersøkelsen flere mediehus står bak. En kommandant i det ukrainske militæret forteller til The Kyiv Independent at han har mottatt 30 typer ammunisjon som alle varierer i taktisk og teknisk karakter.

– Det er opp til hvert enkelt medlemsland å leve opp til Natos standardiseringsforpliktelser. Produksjon av våpen er også preget av nasjonale tradisjonstekniske standarder, som kan føre til noe variasjon, forteller Ydstebø.

Våpendeler og ammunisjon som ikke kan brukes sammen må dermed sendes videre til områder langs fronten med lignende artilleri. Dette omtaler Ydstebø som et stort logistikkproblem for Ukraina. Hovedproblemet virker likevel å være manglende produksjon av våpnene og ammunisjonen Ukraina faktisk trenger, ifølge ham.

Hvem vil ta regningen?

Ydstebø beskrev nylig Ukrainas sjanser i krigen som rimelig gode, gitt at de har nok ressurser på våpen- og ammunisjonssida.

– Utilstrekkelig produksjonskapasitet i Europa er et stort problem. Produksjonen av artilleriammunisjonen Ukraina trenger har blitt nedskalert kraftig siden 90-tallet. Å få denne produksjonen på beina igjen vil ta tid og være svært kostbart, forklarer Ydstebø.

Men det kan virke som ingen ønsker å ta regningen for oppskaleringen. Undersøkelsen til The Kyiv Independent forteller om en våpenindustri som ikke er villig til å ta den økonomiske risikoen av å gjenopplive en omfattende artilleriproduksjon. Våpenindustrien etterspør langsiktige tiårskontrakter fra EU-land før de er villige til å oppskalere. EUs medlemsland er på sin side skeptisk til å gå med på slike avtaler.

– Hva skjer om Europa ikke klarer å oppskalere våpenproduksjonen i tide?

– Om Ukraina ikke får nok våpen stopper offensiven opp, og ingen av partene i krigen kommer videre. Det vil absolutt tjene Russland, som får pusterom til å oppruste sitt eget militære og potensielt vil kunne beholde områdene de har tatt fra Ukraina, avslutter Ydstebø.

Ukrainske soldater avfyrer mot russiske tropper nære fronten ved byen Bakhmut 10. juli.

Gjenopprette våpenproduksjonen fra den kalde krigen

I 2014 annekterte Russland Krym-halvøya, og prorussiske separatister tok kontroll i Donetsk og Luhansk i Donbas-regionen øst i Ukraina. Flere sabotasjer rettet mot ukrainske ammunisjonslagre mellom 2014 og 2018 har ført til mangel på artilleriammunisjon i landet, forteller Ydstebø. De fleste antar at Russland står bak sabotasjene.

– I ettertid har man sett på dette som forberedelse fra russisk side i forkant av invasjonen, sier Ydstebø

Med en haltende nasjonal våpenproduksjon er Ukraina helt avhengig av vestlige våpen, noe landet har vært tydelig på siden krigens utbrudd i februar 2022. F-16-fly har vært øverst på ønskelista, men verken USA eller EU-landene har så langt bekreftet når disse vil bli sendt til Ukraina.

Ukraina har bedt om F-16 jagerfly fra sine vestlige allierte.

Tidlig i år vakte Danmark, Nederland, og Tyskland oppsikt ved å gå med på å sende stridsvogner av typen Leopard til landet. I mars i år gikk også EU ut med en plan om å sende 1 million runder med artilleriammunisjon til Ukraina innen de neste 12 månedene.

Det kommer stadig løfter om hjelp fra EU-land til Ukraina, men Ydstebø forteller at ammunisjonsmangelen skyldes den store nedskaleringen av artilleriproduksjon etter den kalde krigen.

– Produksjonen av våpnene Ukraina trenger nå er et felt som har blitt kontinuerlig nedskalert siden den kalde krigen. NATOs aktivitet i Afghanistan og Balkan var preget av lette bakkestyrker og opprørsbekjempelse. Det vi ser i Ukraina nå, er full krig som krever tung industriell krigføring og en helt annen våpenproduksjon enn det vi har hatt i Europa til nå, forklarer Ydstebø.

– Produksjonen av artilleri til Ukraina er en stor investering som ikke vil være lønnsom med det første. Dette begrenser hvor stor risiko våpenindustrien kan ta selv, sier Ydstebø.

Krigen i Ukraina kom med forventninger om nye inntekter for Europas største våpenprodusenter, skrev CNN i mars. Løfter om pengebruk fra EU-land og varig støtte til Ukraina ble trukket fram, og aksjekursen til blant andre BAE Systems hadde etter ett år gått opp med 55 prosent. Amerikanske Lockheed Martin har hanket inn ordre verdt flere hundre millioner dollar, det samme har andre produsenter.

I USA vedtok Kongressen i fjor at landets forsvarsdepartement kunne gå bredere ut og gjøre flerårige avtaler for bestemte våpensystemer, blant annet. Motstandere av å bruke mer penger på militært materiell sa de ble frustrert, og hevdet at Ukraina har gitt våpenprodusenter en unnskyldning til å fortsette og å oppskalere, skrev The New York Times.

Må rasjonere våpen

– Det er en reell frykt for at ukrainerne vil gå tom for ammunisjon på et tidspunkt, sier sjefen for et av de tre viktigste europeiske våpenselskapene anonymt til spanske El Diario.

Europakommisjonens president, Ursula Von der Leyen, og presidenten for Det europeiske råd , Charles Michel, under EUs toppmøte i mars.

Ukrainske soldater forteller om halvtomme ammunisjonslagre og rasjonering av våpen til The Kyiv Independent.

– Det er en informasjonskomponent her. Det er nok nærliggende å tolke at ukrainske medier som The Kyiv Independent ønsker å øke presset på vestlige politikere for oppskalering av våpenproduksjonen. Samtidig er ammunisjonsmangelen i Ukraina et høyst reelt problem, påpeker Palle Ydstebø.

Han ser for seg at Ukraina må fortsette med rasjonering av våpen og nedskalere bruken om de skal sørge for at de ikke står uten ammunisjon.

– Dette kan bety at Ukraina ikke kan føre en like aggressiv offensiv som de kanskje ønsker, sier Ydstebø.

I juni startet Ukraina sin lenge varslede motoffensiv. Ifølge enkelte har det gått sakte, men samtidig er det påpekt at offensiven fortsatt er i en tidlig fase. Sjefforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har tidligere trukket fram overfor Dagsavisen at det tar tid å komme gjennom det forsvarsverket Russland klarte å bygge opp over mange måneder.

Det er også stor usikkerhet knyttet til Russlands våpenlagre, og hvorvidt de tømmer seg på lik linje med Ukrainas.

– Russland har brukt enorme mengder ammunisjon så langt i krigen, men det vanskelig å si om de har begynt å tømme lagrene sine, eller om de har mulighet for en større nasjonal våpen- og ammunisjonsproduksjon enn vi er klar over, sier Palle Ydstebø.

Avbildet er ukrainske soldater på frontlinjen ved byen Bakhmut.

Nyeste fra Dagsavisen.no: