Verden

Europa leter etter løsninger på gass- og strømkrisa

Anklager mot Russland og en omstridt rørledning fyrer opp stemningen i EU i møte med høye kraftpriser. Avgiftskutt og subsidier er på vei i flere land, men de fattigste kan gå en kald vinter i møte.

Høye strøm- og kraftpriser har ikke bare rammet Norge den siste tida. Også ellers i Europa er det satt nye rekorder, og millioner av europeere er i harnisk. Situasjonen er løftet til øverste nivå i EU, og seint torsdag landet EUs stats- og regjeringssjefer en plan for håndteringen av prisene.

De ble enige om at medlemslandene skal bruke nasjonale tiltak for å hjelpe de mest utsatte, skriver nyhetsbyrået Reuters. De enkelte medlemslandene har selv ansvar for avgifter og valg av strøm, gass, atomkraft eller vind, og flere har allerede lagt hasteplaner.

Kommisjonen har lovet at EU skal se på mer langsiktige tiltak, men det har lenge vært stor uenighet innad i unionen om hvordan det skal gjøres.

EU-kommisjonen og leder Ursula von der Leyen har hatt flere diskusjoner om gass- og strømkrisa i Europa den siste tida.

Gazprom og omstridt rørledning

Europa står i ei energikrise og prisene på blant annet naturgass har skutt i været siden starten av året, skriver Foreign Policy. Det har ført til anklager om at Russland, som er EUs største leverandør av naturgass, bruker energi som et våpen.

Omtrent en femtedel av EUs energibruk kommer fra naturgass, ifølge tall fra Eurostat. Det brukes blant annet til oppvarming og matlaging.

Russland har blitt anklaget for å ha redusert gasseksporten til EU for å presse fram den endelige godkjenningen av gassrørledningen Nord Stream 2. Rørledningen driftes av den russiske olje- og gassgiganten Gazprom, og skal ta russisk gass til EU direkte til Tyskland gjennom Østersjøen. Tidligere i oktober varslet Gazprom at rørledningen er satt i drift, men det mangler fortsatt endelig godkjenning.

Nord Stream 2 skaper stor debatt i Europa igjen.

Det internasjonale energibyrået IEA har gått ut og sagt at «Russland kan gjøre mer for å øke gasstilførselen i Europa». Russlands president Vladimir Putin har slått tilbake, og sagt at Gazprom allerede har sendt 10 prosent mer gass til Europa i år sammenlignet med samme tid i fjor. Han har også avvist anklagene om at Russland med vilje holder igjen gass.

Putin sa torsdag at Russland raskt kan levere 10 prosent mer gass hvis Nord Stream 2 godkjennes, ifølge Financial Times.

Langvarig prosjekt

Den omstridte rørledningen skulle egentlig stått klar i 2019, men ble forsinket på grunn av motstand fra USA. Under president Donald Trump innførte USA sanksjoner mot prosjektet, som de mente ville gi Russland større økonomisk og politisk innflytelse over Europa.

USA godtok til slutt Nord Stream 2, og i juli kunngjorde Tyskland og USA en avtale der de varsler tiltak dersom Russland skulle forsøke å bruke energiforsyning som våpen, ifølge NTB. Også Polen og Ukraina har gått hardt ut mot rørledningen. De har tjent på at russisk gass så langt har blitt fraktet i rørledninger gjennom landene.

EU-kommisjonen og Tyskland må stå for den endelige godkjenningen av Nord Stream 2. Det blir en sak for den nye tyske regjeringen bestående av sosialdemokratiske SPD, De grønne og det liberale partiet FDP.

SPDs Olaf Scholz har vært tydelig på at de kan avvikle prosjektet hvis ikke Russland følger spillereglene. De Grønnes Annalena Baerbock har også gått ut mot gassrørledningen.

Frykter for de fattigste

Strømprisene i Europa påvirker prisene her hjemme, fordi Norge er koblet på det europeiske kraftnettet gjennom de såkalte utenlandskablene. Norge eksporterer også strøm til Europa og har strømkabler til flere land, blant annet Tyskland og Nederland.

Stortinget vedtok denne uka krisetiltak mot høye strømpriser, med økt bostøtte og sosialhjelp. Flere EU-land har også tatt grep for å hjelpe innbyggerne med de høye kraft- og strømprisene.

Spania og Italia har gått inn for kutt i skatter og avgifter, og Spania har vært tydelige på at de ikke er fornøyd med kommisjonens innsats så langt. Frankrike har også lagt fram en rekke tiltak for å hjelpe folk betale regningene, blant annet ved å sette et tak på gass- og strømpriser. Statsminister Jean Castex sa torsdag at tiltaket kan gjelde helt fram til slutten av 2022.

Frankrikes statsminister Jean Castex kunngjorde denne uka nye grep for å hjelpe franskmenn gjennom energikrisa.

Samme dag kunngjorde Castex at lavinntektsfamilier skal få 100 euro, rundt 970 kroner, i ekstra støtte med de stigende energiprisene. Utbetalingen går til dem som tjener mindre enn 2000 euro i måneden. For ansatte i privat sektor kommer utbetalingen på desemberlønna, mens offentlig ansatte og pensjonister må vente til januar eller litt seinere, skriver Reuters.

Tross nye grep i de fleste EU-landene, frykter organisasjoner at flere mennesker kan måtte velge mellom å betale for oppvarming eller mat til familien i vinter, ifølge Euronews.

EUs energiministre skal diskutere strømprisene på et ekstraordinært møte 26. oktober. Etter det skal temaet diskuteres på et nytt toppmøte i desember.

Grønn omstilling

Det er mange forklaringer bak den pågående energikrisa som ikke bare rammer Europa, men også andre deler av verden. For Europas del sørget fjorårets kalde vinter for tømming av lagre, mens en varm sommer med mindre nedbør betydde at lagrene ikke fikk fylt seg opp like mye som vanlig.

Samtidig har det vært mindre vind, og etterspørselen etter naturgass har økt globalt. Det har igjen drevet opp prisene i Europa. Etter en tid med lave strømpriser under koronapandemien bidrar gjenåpning av samfunnet til økt etterspørsel.

Klimaforkjempere mener at den pågående energikrisa viser behovet for å ta et større steg bort fra kull, gass og olje.

I 2019 sto fornybar energi for litt over 15 prosent av tilgjengelig energi i EU. Tyskland og flere nordiske land er blant dem som mener økende og fluktuerende gasspriser burde sikre at de får opp farten i overgangen til mer fornybar energi. Men flere østeuropeiske land mener at det grønne skiftet har skylda for de økte prisene.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen