Diesen: Russiske atomvåpen i Belarus er et propagandaframstøt

Russlands president Vladimir Putin kunngjorde alt i mars at Russland ville utplassere atomvåpen i Belarus, noe president Aleksandr Lukasjenko ifølge ham lenge hadde bedt om.

Ifølge Lukasjenko er de første russiske atomvåpnene nå på plass i landet.

Under Sovjetunionen hadde både Belarus og Ukraina slike våpen utplassert, men disse ble tilbakeført til Russland på 1990-tallet.

Putin forsvarer beslutningen om å stasjonere atomvåpen i nabolandet ved å vise til at USA har utplassert atomvåpen i en rekke europeiske land.

USA har i dag slike våpen både i Tyskland, Nederland, Belgia, Italia og Tyrkia, og i tillegg har Nato-landene Storbritannia og Frankrike sine egne atomvåpen.

Advarsel

Russiske ledere har siden invasjonen av Ukraina i februar i fjor flere ganger gjort det klart at atomvåpen kan bli tatt i bruk dersom russisk territorium trues.

Dette blir sett på som en klar advarsel, både til Nato om ikke å engasjere seg direkte i krigen, og til Ukraina om ikke å angripe mål i Russland.

Ettersom Russland har annektert Krim-halvøya og deler av Øst-Ukraina, regner Kreml også dette som russisk territorium. Trusselen om bruk av taktiske atomvåpen henger derfor i lufta.

At Putin tidligere i år satte nedrustningsavtalen Ny Start med USA på pause, har bidratt til ytterligere frykt.

[ Ukraina: Harde kamper etter at motoffensiven har startet ]

Bare propaganda

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen, som nå er tilknyttet Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), lar seg ikke bekymre av utplasseringen av russiske atomvåpen i Belarus. Russlands atomvåpendoktrine er uendret, mener han.

– Jeg tror ikke man skal overfortolke slike ting. Dette har en ren propagandamessig betydning, men har ingenting med russernes doktrinære forhold til kjernevåpen å gjøre, sier Diesen til NTB.

– Det er en konsekvens av krigen i Ukraina og russernes behov for å bruke kjernevåpen for å skape en følelse av frykt og usikkerhet i Vesten for at krigen kan eskalere dersom vi fortsetter å støtte Ukraina. Det har ingen betydning ut over dette, sier han.

[ Rekordmange russere tror nå krigen vil vare lenge ]

Utenkelig

Ifølge Lukasjenko har Belarus nå både raketter og bomber som er forsynt med atomstridshoder. Ukrainsk personell er også trent i bruk av det russiske Iskander-systemet som kan avfyre raketter med atomstridshode, ifølge ledelsen i Minsk.

– Gud forby at jeg må ta en avgjørelse om å bruke disse våpnene, men det ville ikke vært noen nøling i møte med aggresjon, heter det i en uttalelse fra den autoritære presidenten.

Diesen har derimot ingen tro på at andre enn Kreml kan fatte en beslutning om å benytte russiske atomvåpen.

– Det er helt utenkelig, sier han.

– Det er vel egentlig grunn til å spørre om Belarus overhodet kan eksistere som selvstendig stat lenger enn det Putin og russerne finner formålstjenlig, sier Diesen.

[ Flere matbutikker dropper Freia-boikott ]

Lite troverdig

Taktiske atomvåpen kan i teorien benyttes mot begrensede mål på bakken, men Diesen har ingen tro på at Russland vil gå til det skritt i Ukraina.

– Dette er slagmarksvåpen som er beregnet å ha en taktisk effekt, men det er ikke særlig troverdig at Russland skulle finne på å bruke slike taktiske atomvåpen, sier han.

– Selv om de har raslet med den sabelen, så har den trusselen svært liten troverdighet, mener Diesen.

Atomarsenal

Russland hadde ved årsskiftet 1674 atomvåpen klare til umiddelbar bruk, viser en fersk oversikt fra Nuclear Weapons Ban Monitor.

USA hadde utplassert 1770 atomstridshoder klare til bruk, mange av dem om bord i atomubåter som kan avfyre dem på kort varsel. Én enkelt amerikansk ubåt i Ohio-klassen er utstyrt med raketter med en sprengkraft som tilsvarer nærmere 1.300 Hiroshima-bomber.

Begge land har i tillegg flere tusen atomstridshoder på lager. Disse er ikke operative, det vil si at de ikke er montert på raketter eller bomber og klare til umiddelbar bruk.

Det er ikke kjent om atomstridshodene i Belarus er operative, eller om de er klare til umiddelbar bruk.

Moderniserer

Både russiske og amerikanske militærstrateger har lenge lekt med tanken om å ta i bruk taktiske atomvåpen.

Få måneder etter at daværende president Barack Obama i 2009 mottok Nobels fredspris for «sitt arbeid for en verden uten atomvåpen», oversendte han en tiårsplan for modernisering av USAs atomvåpenprogram kostnadsregnet til rundt 3.000 milliarder kroner.

Donald Trump fulgte opp, ba Pentagon doble antallet taktiske atomvåpen og slo samtidig en strek over flere avtaler om nedrustning og samarbeid.

Trumps tiårsplan la opp til at USA skulle bruke 5.200 milliarder kroner på atomvåpen, men under president Joe Biden har dette økt med ytterligere 28 prosent til 6.700 milliarder fram mot 2030.

Milliardsatsing

En fersk rapport fra Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (Ican), som mottok Nobels fredspris i 2017, viser at verdens atommakter i fjor i snitt brukte drøyt 1,5 millioner kroner i minuttet på å utvikle nye atomvåpen.

USA brukte drøyt 460 milliarder kroner i 2022, mer enn alle andre land til sammen. Russland brukte drøyt 100 milliarder kroner.

Stockholm International Peace Research Institute (Sipri) konstaterte nylig at antallet atomstridshoder på militære lagre, klare for potensiell bruk, også økte i fjor.

Russlands totale beholdning økte ifølge Sipri beskjedent fra 4477 til 4489, mens Kina sto for den største økningen.

[ Russere tror det kommer en ny mobilisering snart ]