Iran: – Mange opplever at det står mellom frihet eller død

---

Hvem: John Peder Egenæs (63)

Hva: Generalsekretær i Amnesty International Norge

Hvorfor: Amnesty Internationals nylige rapport om henrettelser viser at 83 prosent flere ble henrettet i Iran fra 2021 til 2022. Fredag 19. mai ble Majid Kazemi, Saleh Mirhashemi og Saeed Yaghoubi henrettet etter å ha deltatt i demonstrasjoner.

---

Tre personer er blitt henrettet i Iran. Frykter dere at henrettelsene kan komme til å fortsette i dette tempoet?

– Dessverre så gjør vi det. Henrettelsene hittil i år begynner å nærme seg 300. Det er mye som tyder på at dette er en del av regimets strategi for å forhindre at folk skal ta til gatene på samme måte som de gjorde i september i fjor. Myndighetene forsøker å signalisere tydelig hvem som har makta, og kan styre over liv og død.

Ifølge statlige iranske medier er rundt 80.000 fanger benådet, mange av dem trolig personer som ble pågrepet under protestene. Hva vet dere om hvordan det gikk med dem?

– Vi vet ikke om det ble så mange som 80.000, eller hvem de er. Vi reagerte på begrunnelsene rundt de såkalte benådningene. De måtte innrømme det de var beskyldt for, og uttrykke at de angret. Det er en måte å minne folk på at hvis du gjør noe sånt igjen, så vet du hva du hva som kommer. Samtidig var de raskt ut med å si at det ikke gjaldt dem som var dømt til døden, eller de som hadde dobbelt statsborgerskap. Det var nok en PR-øvelse i forbindelse med 44-årsmarkeringen av revolusjonen. De gikk nok ut med benådningen for å sende positive signaler til utlandet, samtidig som de fortsetter å kriminalisere fredelige ytringer og protester.

[ Keilin var 12 år første gang noen spredte bilder av henne ]

Har protestene dødd helt ut i Iran den siste tiden?

– Det er på ingen måte sånn som det var på høsten i fjor, og delvis i starten av dette året. Men det er fortsatt noen små demonstrasjoner. Familiene til de tre som dessverre ble henrettet fredag, oppfordret til demonstrasjon utenfor fengselet da de trodde de skulle bli henrettet natt til torsdag. Det virker som om det ble et godt oppmøte, og de skapte trafikkork i området. De fleste protesterte fra bilene sine, så på den måten hadde de litt beskyttelse fra myndighetenes angrep.

– Det skal nok ikke så mye til før det blir store protester rundt om i landet igjen. Hensikten med massehenrettelsene er å kneble den gnisten som er blitt tent i folket. Det er en pause i de store protestene nå fordi mange opplevde at det ble for risikabelt, og de ble usikre på om det var verdt å ofre så mange liv for å protestere. Folk har brutt en fryktbarriere, og myndighetene har bare lagt lokk på en trykkoker.

Vi har hørt om tortur av fanger, politi som skyter mot demonstranter og represalier hvis man oppsøker sykehus, for å nevne noe. Hvorfor tror du iranere som demonstrerer holder ut?

– Det som var nytt med protestene som startet i fjor, var at kvinnene gikk foran. Så kom ungdommen og resten av folket. Det har vært mange perioder med demonstrasjoner de senere 20 årene, men dette var annerledes. Mange opplever at det står mellom frihet eller død. Nå er begeret fullt. Det ble enormt brutalt omtrent med én gang det startet. Vi fikk tak i lekkede dokumenter, der myndighetene ga instruks om å ikke vise nåde. Til tross for det varte det i månedsvis. Samtidig har nok den brutale reaksjonen over tid bidratt til at det nå er midlertidig stille.

[ «Sondre» rømte fra voldelig kjæreste: – Politiet trodde ikke på at jeg var utsatt for vold ]

Mediedekningen av protestene har gradvis avtatt. Hva skal til for at resten av verden fortsetter å følge med på det som skjer i Iran?

– Det er det evige problemet. Verden er stor og full av hendelser. Noen er større og nærmere, som krigen i Ukraina. Det gjør det vanskelig å opprettholde mediedekning, og det er ikke ment som kritikk. I Norge har vi mange med iransk bakgrunn som jobber for menneskerettigheter og demokratisering av Iran. Vi må følge med på deres arbeid. I tillegg er det viktig å dekke det som skjer nå. Vi vet at iranske myndigheter er følsomme for internasjonalt press.

Hva mener du protestene har oppnådd siden de brøt ut etter at 22 år gamle Mahsa (Jina) Amini døde i moralpolitiets varetekt?

– Det eneste jeg kan si med sikkerhet er at jeg tror myndighetene nå frykter at protestene kan starte opp når som helst igjen. De var så sterke og utbredt over hele landet. De forente majoritet og minoriteter, kvinner, ungdommer og eldre. Myndighetene har fortsatt mest makt, men folket har kommet seg ett lite steg nærmere.

– Veldig mange sier at dette ikke er enden for det iranske regimet, men starten på enden. Folket har kanskje tapt det førte slaget, men krigen er ikke over. Frykten for regimet er ikke like stor. Jeg har inntrykk av at mange tror de skal komme sterkere tilbake.

[ Da Aksel endret personlighet over natta, begynte foreldrenes desperate jakt etter svar ]

Er du håpefull for situasjonen i landet?

– På kort sikt er jeg ikke det. Jeg ser hvor brutale regimet fortsatt er i fengselet. I den grad jeg er i stand til å analysere situasjonen i landet, så skjønner jeg at det er skjedd noe som er positivt. Folk opplever nok at de har litt mer makt enn de trodde. Sånn sett tror jeg nok på lang sikt at det er mulig med en positiv utvikling i Iran. Det er et tøft og smart folk.

Til noen av de faste spørsmålene våre: Hvem var din barndomshelt?

– George Best fra Manchester United. På grunn av ham har fotball blitt en viktig del av livet mitt. Han var den beste, men begynte å drikke for mye. Han fikk ny lever, men fortsatte å drikke. Og han var en sitatmaskin, og sa selv: «Jeg har brukt store summer på sprit, kvinner og raske biler. Resten har jeg kasta bort».

[ «Den lille havfruen» avviser kritikken: – Som fra et annet århundre ]

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Passasjeren og Stella Maris av Cormac McCarthy. De er helt fantastiske. Det er to bøker, men de henger sammen.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg er veldig fan av Bruce Springsteen. Han kommer snart til Norge, så akkurat nå er det ham.

[ Ingar Helge Gimle lærte tidlig å se hva alkoholen gjør med folk ]

[ Dagsavisen mener: Ironien er åpenbar. Men også farlig ]