– De mister betydelige styrker og begynner å bli utslitt, sier Oleksandr Syrskyi, leder for Ukrainas landstyrker på sin Telegram-kanal, om de russiske styrkene i Bakhmut øst i Ukraina.
– Veldig snart vil vi utnytte denne muligheten, som vi tidligere har gjort nær Kyiv, Kharkiv, Balaklija og Kupjansk, sa Syrskyi torsdag.
Det har lenge vært spekulert på når den ukrainske motoffensiven vil bli iverksatt. Kampene om Bakhmut har vart lenge og utviklet seg til å bli ett av de blodigste slagene i den drøyt ett år lange krigen. Både Russland og Ukraina har mistet svært mange soldater i kampene om byen.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har denne uka reist til områder nær fronten; onsdag nær Bakhmut, og torsdag i Kherson-regionen.
[ Kommune utlyste jobb der man skulle «ta seg godt av de kvinnelige ansatte» ]
70 år gamle tanks
Samtidig kan bilder fra bakken tyde på at Russland nå sender rundt 70 år gamle tanks vestover, noe som kan være et tegn på at Russland har mistet mange stridsvogner ved fronten i Ukraina, skriver The Washington Post. Det er etterforskningsorganisasjonen Conflict Intelligence Team som har fått tak i bildene av gamle T-54 og T-55-tanks på vei med tog vestover i Russland, men forskerne kunne ikke bekrefte at de skulle til Ukraina.
T-54-stridsvognene er fra 1940-tallet, mens T-55 er fra 1950-tallet.
– Hvis de hadde hatt nyere tanks, hadde de ikke sendt disse. Det tyder på at det ikke står bra til. Russland får trolig for mye utstyr ødelagt på fronten til at de klarer å reparere det eller skaffe nytt utstyr, sier Tor Bukkvoll, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til Dagsavisen.
Han forsker spesielt på russisk og ukrainsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.
Conflict Intelligence Team er en uavhengig etterforskningsorganisasjon med opprinnelse i Russland som bruker åpne kilder til å undersøke hendelser som finner sted under væpnede konflikter.
Også tenketanken Institute for the Study of War, som lager daglige rapporter om krigen, omtalte bildene i sin oppdatering onsdag.
– Russiske styrker kan komme til å utplassere T-54/55-tanks etter lang tids lagring, for å kompensere for betydelige tap av pansrede kjøretøy, skrev ISW.
– Det kan også være at det russiske militæret velger å få tanksene på bakken fordi det er betydelig billigere og lettere å få tak i deler til T-54/55, rapporterer ISW.
[ Russland lokker med legelønn for å krige i Ukraina ]
Får flere våpen
Men også på ukrainsk side kan våpen og ammunisjon bli et problem, har Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj flere ganger advart om. Denne uka kunngjorde EU at medlemslandene skal forsyne Ukraina med en million artillerigranater til en verdi av nær 23 milliarder kroner de neste tolv månedene. USA har på sin side laget en forsvarspakke verdt 3,7 milliarder kroner som skal brukes på nye våpen og ammunisjon.
Zelenskyj takket EU og USA for ytterligere militærstøtte til landet i en tale tidligere i uka.
– Raske leveranser samt produksjon av ammunisjon er lovet. Dette er et strategisk skritt, sa Zelenskyj.
Flere europeiske land har lovet å sende, og begynt å sende, stridsvogner til Ukraina. Tidligere denne uka var åtte norske stridsvogner av typen Leopard 2 på plass i Ukraina, meldte Forsvaret. I tillegg til de åtte stridsvognene og støttekjøretøy som er donert, gir Norge øremerkede midler til ammunisjon og reservedeler. Opplæring av ukrainske styrker i bruken av Leopard er i gang i Polen.
– Tidligst utpå våren
Tor Bukkvoll sier det er vanskelig å anslå når den ukrainske motoffensiven begynner.
– De må vente til bakken har tørket, og så er det et spørsmål om når det lønner seg å gjøre det, noe som avhenger av hvordan det går med kampene nå. Målsettingen er å svekke de russiske styrkene så mye som mulig før de setter i gang en større motoffensiv. De vil også ha inn mest mulig våpen fra vestlige land og sørge for at deres egne styrker er så godt trent som mulig, sier Bukkvoll.
– Ukrainerne har jo gått høyt på banen selv med at det blir en offensiv, men har selvsagt ikke sagt noe om nøyaktig når, hvor og på hvilken måte det vil skje. Men det skjer nok tidligst utpå våren, sier forskeren.
Den siste uka har det, som Dagsavisen har omtalt, vært annonser rundt omkring i lokale medier i Russland og på kommunale nettsider der det lokkes med gode betingelser for dem som er villige til å melde seg frivillig som kontraktsoldater for det russiske militæret – blant annet en månedslønn som tilsvarer det russiske leger for dersom de kriger ved fronten i Ukraina.
Kreml forsøker å rekruttere kontraktsoldater som melder seg frivillig for å unngå i erklære en runde nummer to med massiv mobilisering der man blir innkalt, ifølge tenketanken Institute for the Study of War.
– Dette kan gjøre noe utslag for Russland, men jeg tror ikke det vil endre krigens gang, sier Tor Bukkvoll.
Han tviler på at Russland får inn like mange soldater på denne måten som dersom de hadde gått inn for en ny mobilisering der folk blir kalt inn med obligatorisk deltakelse, slik de gjorde i fjor høst med 300.000 soldater. Men å gå åpent ut med en ny slik mobilisering vil være upopulært i befolkningen.
– Det vil dessuten da kanskje være flere som prøver å flykte fra landet i frykt for å bli kalt inn, sier Bukkvoll.
[ Putin er mye mer populær nå en under korona ]
– Har gått skeis
Da Dagsavisen intervjuet Tor Bukkvoll i begynnelsen av februar, var det tegn på at den ventede russiske offensiven hadde startet. «Den russiske offensiven bør være over i slutten av mars, innen våren kommer med mye gjørme, for da blir det vanskeligere», sa Bukkvoll da. Han sa vi kanskje ville vite mer om hvordan krigen går i slutten av mars. Nå er vi her.
– Den russiske offensiven har stort sett gått skeis, sier han nå.
– De har gått frem på noen plasser, og nesten tatt Bakhmut. Men det vi ser nå er at Russland neppe klarer å ta hele Donbas uten en pause i krigen. Skal Russland klare å ta mer, trenger de en pause, for å trene opp nye styrker og få nye forsyninger. Styrkene de trekker inn har ofte bare fått to-tre måneders opptrening. Det er nok til å forsvare, men ikke nok til å gjøre effektive angrep, sier Bukkvoll.
En våpenhvile er neppe aktuelt nå, fordi Ukraina vil forsøke å vinne mer på bakken først, mener han.
– Først dersom Ukraina går til en massiv motoffensiv og den går dårlig, og situasjonen er at ingen får til noe særlig militært, vil det kunne bli snakk om en våpenhvile, sier Bukkvoll.
Hvordan krigen går videre, avhenger derfor i stor grad av hvordan den ventede ukrainske motoffensiven går, mener han.
[ Derfor kan Xis fredsplan være godt nytt for Ukraina ]
[ Putin får høyeste støtte på et halvt år av russere ]
