Verden

Bølge i Kina – men kan være over globalt i 2023

Idet smitten eksploderer i Kina, er det snart tre år siden WHO erklærte koronautbruddet for en global helsekrise. Den er fortsatt ikke erklært over – men det kan skje i 2023.

«En mystisk type lungebetennelse som har spredt seg i den kinesiske storbyen Wuhan, kan skyldes en ny type coronavirus, opplyser statlige medier».

Slik lød NTB-meldingen som ble sendt ut 9. januar 2020, altså for snart tre år siden.

Da hadde 59 pasienter blitt diagnostisert med lungebetennelsen, og tilstanden var alvorlig for sju av disse, ifølge myndighetene i Wuhan i Kina. Tre uker senere, 30. januar, erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) at utbruddet av det nye koronaviruset var en internasjonal folkehelsekrise. 11. mars samme år ble det erklært at pandemi.

Fortsatt har ikke WHO erklært den internasjonale folkehelsekrisen for over. Men det kan skje i 2023, ifølge WHOs generalsekretær.

En tidel av toppen

– Det er fortsatt mye alle land kan gjøre for å redde liv. Men vi har kommet langt. Vi håper at vi på et tidspunkt neste år kan glede oss over å si at covid-19 ikke lenger er en global helsekrise, sa WHOs generalsekretær Tedros Adhanom Ghebreyesus på en førjulspressekonferanse midt i desember.

– På denne tiden for ett år siden tok covid-19 livet av 50.000 mennesker per uke. I forrige uke døde færre enn 10.000, sa han.

– Kriteriene for å erklære slutten på helsekrisen vil være blant temaene som diskuteres når WHOs krisekomité møtes i januar, sa han.

Det er likevel flere steder nå kommet noen tiltak som følge av mye virus. Blant annet oppfordret denne uka New Yorks borgermester folk om å ta fram munnbindet igjen på grunn av både influensa, covid og RS-viruset.

India har varslet tilfeldig testing av internasjonale passasjerer som ankommer flyplassene, på grunn av økt smitte i Kina.

Slik er situasjonen for den globale pandemien nå:

  • Globalt var det den siste uka før jul gjennomsnittlig 1.461 personer som døde daglig, ifølge en oversikt fra Worldometers. Det er bare en tidel av hva det var på toppen av pandemiens høyeste globale dødsbølge, som var i slutten av januar 2021. Da døde 14.776 mennesker gjennomsnittlig hver dag over en sjudagers periode.
  • Globalt har det de siste 28 dagene blitt rapportert 36 prosent flere smittetilfeller enn i 28-dagersperioden før det, men samtidig en nedgang på to prosent i dødsfall, ifølge WHOs ukentlige oppdatering som kom 21. desember.
  • Når man ser på verden delt inn i regioner i den siste uka før jul (12-18. desember) gikk antallet nye rapporterte dødsfall ned i fire av de seks regionene WHO opererer med, i forhold til uka før. De to regionene hvor dødstallene økte var Amerika-regionene (både sør og nord) og regionen kalt Vestlige Stillehavet (som økte med sju prosent).

Bølge i Kina

Under WHOs region kalt Vestlige Stillehavet sorterer Kina. Tallene fra Kina er usikre og mangelfulle i internasjonale statistikker, men det ser ut til at sykehusene nå fylles opp av koronasyke i Kina, ifølge WHO. Krisesjef Michael Ryan i WHO sier at intensivavdelingene er travle selv om myndighetene sier at tallene er «relativt lave», melder BBC.

Kina venter en stor koronasmittebølge de neste ukene. Her en pasient på et sykehus i Chongqing.

Fram til nylig har svært få i Kina trolig hatt covid. Kina ga slipp på sin strenge null-covid-strategi i begynnelsen av desember, etter å ha ført en politikk med ekstremt strenge regler helt siden koronaviruset ble oppdaget i landet for tre år siden. Nå må ikke lenger smittede i isolasjonssentre, men kan isolere seg hjemme i stedet. Man trenger heller ikke teste seg for å komme inn på de fleste steder, og man kan reise friere innad i landet.

Men i det siste har smittetallene skutt i været, og ført til frykt for en overbelastning av helsevesenet for en periode, og mange dødsfall.

Et sykehus i Shanghai har bedt ansatte forberede seg på «en tragisk kamp». Deji-sykehuset i Shanghai anslår at 12,5 millioner av Shanghais 25 millioner innbyggere vil bli smittet før årets utgang, ifølge Reuters.

WHO har bedt Kinas myndigheter komme med mer informasjon om utviklingen rundt koronaviruset. Landet har så langt rapportert om svært lave dødstall og tall på intensivpasienter.

– I Kina er det blitt rapportert om et relativt lavt antall pasienter på intensivavdelingene, men det fortelles at de fylles opp, sa Ryan torsdag, ifølge BBC.

Vaksinehjelp?

Selv om Kinas befolkning generelt er godt vaksinert, gjelder dette ikke i like stor grad for den eldste delen av befolkningen, som også er den mest sårbare. Kina har trappet opp innsatsen i det siste for å vaksinere denne aldersgruppen.

Men et annet problem for Kina er at vaksinene som brukes trolig ikke er like effektive som enkelte andre vaksiner. Kina har holdt seg til sine egenproduserte vaksiner, CoronaVac fra selskapet Sinovac, og vaksinen fra det statlige selskapet Sinopharm. Disse er også blitt brukt omfattende i mange andre land i verden. Sinovac-vaksinen er verdens mest bruke vaksine.

Dette er ikke vaksiner som er laget med den såkalte mRNA-metoden, som koronavaksinene fra Pfizer og Moderna er. Onsdag kunngjorde imidlertid Tyskland at de har sendt et parti med Pfizer-vaksine til Kina. De skal i utgangspunktet gis til utlendinger i Kina. Dette er første gang en utenlandsk vaksine sendes til Kina.

Helsetopper og politikere i Europa og USA vurderer nå om, og hvordan, de kan bidra til å unngå en stor covid-krise i Kina som de frykter kan skade den globale økonomien og eventuelt føre til nye virusvarianter, skriver Reuters. Et åpent spørsmål er om Kina vil komme til å importere utenlandske vaksiner.

– Kinas vaksinenasjonalisme er dypt knyttet til Xis stolthet, sier Craig Singleton, visedirektør ved Kina-programmet ved The Foundation for Defense of Democracies ifølge Reuters, med henvisning til Kinas president Xi Jinping.

Kinas president Xi Jinping. Her fra  Apec-toppmøtet i Bangkok i november.

– Å akseptere vestlig hjelp ville ikke bare være ydmykende for Xi, det ville også slå hull på propagandafortellingen om at Kinas styringsmodell er overlegen, mener Singleton.

– Riktig retning

Hvordan en eksplosjon i smitte i Kina vil slå ut for verden, vet man ikke. Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad tror ikke konsekvensene av smitteeksplosjonen vil merkes direkte i Norge i første omgang.

– Det kan være at dette vil føre til noen flere virusvarianter enn vi ellers ville ha fått, men vi er ikke så veldig bekymret over det, sier Nakstad til TV2.

– Skal hele verden komme seg ut av denne pandemien med en befolkning som globalt sett har bedre immunitet, er det viktig at også 1,4 milliarder kinesere også har det, sier Nakstad.

– Sånn sett er dette et skritt i riktig retning ut av pandemien. Men det vil ta tid før immuniteten har bygd seg opp i Kina, og hele verden for øvrig.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Mer fra Dagsavisen