Innenriks

Vaksineforsker: Friske under 65 trenger ikke fjerde dose

Er du under 65 år og uten risikofaktorer? Da har det ingen hensikt å ta en fjerde dose med koronavaksine, mener vaksineforsker Gunnveig Grødeland.

Antall nye sykehusinnleggelser på grunn av covid-19 øker svakt, mens forekomsten av influensa og innleggelser med influensa øker raskt – det viser den siste ukerapporten om covid-19, influensa og andre luftveisinfeksjoner i Norge fra Folkehelseinstituttet (FHI), som ble publisert 1. desember.

– Situasjonen er uforutsigbar. SARS-CoV-2-virusvarianter som bedre unngår immunitet og antistoffbehandling, dominerer nå i Norge. Det kan føre til ytterligere økning av epidemien. Variantene ser ikke ut til å gi mer alvorlig sykdom, heter det i rapporten fra FHI.

Men forekomsten av influensa og innleggelser med influensa øker raskt, påpeker instituttet.

– Økningen skjer tidligere enn normalt, og det ventes at sesongens influensaepidemi er i full gang fra siste halvdel av desember. Influensavaksineringen haster nå. Det er fortsatt altfor lav dekning blant helsepersonell, barn med risikofaktorer, eldre og andre risikogrupper. Vi ber kommuner og helseforetak legge til rette for rask influensavaksinering, skriver FHI.

Influensavaksinen anbefales for alle over 65 år, personer med risikosykdommer, gravide i andre og tredje trimester samt gravide i første trimester med annen tilleggsrisiko. I tillegg anbefales den til helsepersonell og andre ansatte i helse- og omsorgstjenesten som har nær kontakt med pasienter ved behandling eller pleie.

Trippelkombinasjon

Epidemiene av covid-19, influensa og RSV-infeksjoner øker nå, ifølge instituttet.

– Det er mulig at alle tre epidemiene er betydelig større ved juletider. Den samlede belastningen på helsetjenesten kan bli stor. Sykehusene og kommunene må ha beredskap for mer sykdom, større sykefravær, flere innleggelser og flere utbrudd i sykehjem og sykehus, oppsummerer FHI.

FHI har følgende råd til befolkningen: Å følge vaksinasjonsanbefalinger, holde seg hjemme når man blir syk med luftveissymptomer, og å ha god hoste- og håndhygiene. For øvrig kan samfunnet fortsette med normal hverdag, mener FHI.

Eksperter har lenge varslet at en kombinasjon av flere luftveisinfeksjoner og influensa kan gi en bølge i Europa i vinter. Antall smittetilfeller blant eldre og antall sykehusinnleggelser og dødsfall i alle aldre knyttet til covid-19 i Europa var på vei ned i den siste ukeoversikten tilgjengelig for EU og EØS-land, som ble publisert 24. november.

Enkeltland rapporterer likevel om en økning, og i Frankrike advarte denne uka statsminister Elisabeth Borne om at «covid-epidemien starter igjen». Hun meldte om en økning i sykehusinnleggelser.

– Dette minner oss på at viruset ikke har forsvunnet. Epidemien slår til igjen, og tar liv igjen, sa hun, ifølge Politico.

Sykehusene i Frankrike merker nå økende press på grunn av både koronavirus, influensa og andre luftveissykdommer. Statsministeren oppfordret til å holde avstand, bruke munnbind i folkemengder og til å ta influensa vaksinen. Nettopp miksen av flere luftveisinfeksjoner til sammen er det som kan utgjøre en belastning på helsevesenet i Europa denne vinteren, har eksperter advart om.

– Ingen hensikt for friske

Gunnveig Grødeland, forsker innen vaksineutvikling og immunologi ved Universitetet i Oslo, mener det ikke er noen grunn til å bekymre seg for koronavinterbølgen som kan komme i Norge og Europa.

– Nei, vi vet det kommer, og vi vet vi har gjort det vi kan for å minimere konsekvensene av dette. Smitte er en naturlig del av livet, og dette viruset kommer til å sirkulere videre i uoverskuelig fremtid, sier Grødeland.

– Det vil komme nye varianter av koronaviruset, og det vil komme epidemier med dette viruset med jevne mellomrom, sier hun.

I Norge anbefaler Folkehelseinstituttet en fjerde dose av koronavaksinen til følgende grupper:

  • Alle over 65 år.
  • Personer mellom 18 og 64 år i risikogrupper.
  • Noen små grupper av alvorlig syke barn.
  • Gravide i 2. og 3. trimester.

– Vaksinasjon gir god beskyttelse mot alvorlig sykdom og er svært viktig for å redusere følgene av epidemien i vinter, skriver FHI.

Personer mellom 18 og 64 år uten underliggende risiko for alvorlig sykdomsforløp kan også ta en ny oppfriskningsdose dersom de selv ønsker det.

– At det nå åpnes opp for at flere kan få en ny oppfriskningsdose, betyr ikke at vi mener at alle i denne målgruppen bør ta en ny dose, men at det er mulighet for de som selv ønsker det, sa avdelingsdirektør Are Stuwitz Berg i FHI da dette ble besluttet i november.

Så hva bør man gjøre hvis man er i denne gruppen? Gunnveig Grødeland har dette rådet til friske personer mellom 18 og 64 år som lurer på om de skal ta en ny dose:

– Det er viktig å gi en fjerde dose koronavaksine til dem som har risiko for alvorlig sykdom, altså eldre og personer med alvorlig underliggende sykdom. For resten av oss er det bare å akseptere at man blir syk av og til. Å ta en fjerde dose for friske voksne under 65 har ingen hensikt. Årsaken er at det vaksinene gjør, er å beskytte mot alvorlig sykdom. For oss som ikke er i risikogruppen har ikke en fjerde dose noe ekstra beskyttelse å gi oss, for vi er allerede beskyttet mot alvorlig sykdom, sier Grødeland.

– Også selv om det kanskje har gått et halvt år eller ett år siden tredje dose eller gjennomgått koronasykdom?

– Ja, for immunsystemet vårt har strålende hukommelsesresponser både etter vaksine og gjennomgått sykdom. Vi kommer til å bli smittet igjen, og det vil minne kroppen på hvordan man skal reagere, sier Grødeland.

Liten effekt for long covid

Grødeland sier at en fjerde dose heller ikke vil redusere faren for long covid, det vil si langvarige ettervirkninger av koronainfeksjon. Hun forklarer dette med at koronavaksinene ikke virker mot smitte og mild sykdom, fordi viruset stadig forandrer seg.

– Så lenge det er stor likhet mellom de variantene som sirkulerer i samfunnet og de som er i vaksinen, vil vaksinene kunne gi god beskyttelse mot smitte og mild sykdom. Dette så vi med til og med deltavarianten. Deretter kom omikron, og det ble nå så stor forskjell på variantene i vaksinene sammenlignet med de som sirkulerer, at de nøytraliserende antistoffene ble tilnærmet irrelevante.

– Vaksinene ble relativt nylig oppdatert til å beskytte mot de første variantene av omikron, men nå har denne utviklingen fortsatt så langt at de omikronvariantene som sirkulerer i samfunnet er svært forskjellige fra de i vaksinene, forklarer Grødeland.

Koronavaksinene virker godt mot alvorlig sykdom, men ikke mot smitte og mild sykdom.

Hun sier at de nøytraliserende antistoffene dermed ikke lenger har en beskyttende effekt mot smitte og mild sykdom.

– Det vi derimot har, er den beskyttelsen vaksinene gir mot alvorlig sykdom, og som er dannet fra T-celleresponser og de andre antistoffene. For eldre og alvorlig syke er denne beskyttelsen viktig, men for friske voksne er ikke denne en forbedring sammenlignet med den vi allerede har. Ved at vaksinene ikke lenger kan beskytte mot smitte og mild sykdom, har de også redusert relevans når det gjelder å hindre den infeksjonen som kan forårsake long covid, sier Grødeland.

Funn fra Koronastudien ved Oslo universitetssykehus viste nylig at koronavaksinene har gitt minimal beskyttelse mot langvarige ettervirkninger etter koronasmitte – men at vaksinerte rapporterte færre hukommelsesproblemer enn uvaksinerte.

Forskerne undersøkte hva slags symptomer som ble rapportert 3–15 måneder etter koronasykdom blant vaksinerte og uvaksinerte.

De fant ingen forskjell når det gjaldt selvrapporterte symptomer mellom vaksinerte og uvaksinerte når det gjaldt symptomer som tungpustethet, utmattelse, smak- og luktendringer og konsentrasjonsproblemer, men derimot når det gjaldt hukommelse.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen






Mer fra Dagsavisen