USA: Færre vil gi uforbeholden støtte til Ukraina

Snart ti måneder etter Russlands invasjon i Ukraina sier 48 prosent av de spurte amerikanerne at USA skal fortsette å gi Ukraina støtte så lenge det er behov for det i krigen, selv om det betyr at amerikanere må betale mer for bensin og mat som en konsekvens. Det er en nedgang siden juli, da 58 prosent sa det samme, ifølge en undersøkelse utført av The Chicago Council on Global Affairs i november.

Mens denne uforbeholdne støtten har gått ned, har antallet som mener USA bør be Ukraina om å inngå fredsforhandlinger og en fredsavtale, gått opp. 47 prosent mener dette nå, mens bare 38 prosent mente det samme i juli.

Republikanerne mer lunkne

Forskerne beskriver støtten til USAs økonomiske og militære hjelp til Ukraina som «fortsatt solid», selv om befolkningen er splittet når det gjelder støtte i «så lang tid det trengs».

• 65 prosent mener USA skal fortsette å sende våpen og annet militært utstyr til Ukraina.
• 66 prosent mener USA skal gi økonomisk hjelp til Ukraina.
• 75 prosent mener USA skal øke økonomiske og diplomatiske sanksjoner overfor Russland.
• 73 prosent mener USA skal ta imot ukrainske flyktninger.

Men det går et skille mellom republikanere og demokrater i disse spørsmålene, som også kan få konsekvenser når Republikanerne i januar får flertall i Representantenes hus i Kongressen.

For eksempel mener 76 prosent av demokratiske velgere at USA skal fortsette å sende våpen og militært utstyr til Ukraina, mens bare 55 prosent av republikanske velgere mener det samme. 81 prosent av demokratiske velgere mener USA skal fortsette å gi økonomisk hjelp til Ukraina, mens bare 50 prosent av republikanske velgere mener det samme.

– Republikansk støtte til hjelp til Ukraina har sunket merkbart i løpet av året, skriver forfatterne bak undersøkelsen ved The Chicago Council on Global Affairs.

Mens altså 55 prosent av republikanske velgere nå mener at USA skal fortsette å sende våpen og militært utstyr til Ukraina, mente 68 prosent av republikanere det i juli, og 80 prosent i mars. Når det gjelder økonomisk hjelp støtter altså 50 prosent av republikanerne av det nå, mens 64 prosent gjorde det i juli, og 74 prosent i mars. Støtten fra demokratiske og uavhengige velgere har derimot sunket lite siden mars.

[ Ukrainas førstedame: – Vi er beredt til å holde ut dette ]

Ingen «blankofullmakt»

USAs militære og økonomiske støtte til Ukraina har vært fullstendig avgjørende for Ukraina etter Russlands invasjon i februar, og har også pågått før det. USA har totalt gitt nesten 20 milliarder dollar i militær støtte til Ukraina siden Joe Biden ble president, ifølge The Washington Post. I november kunngjorde USA en ny forsyning til Ukraina – den 25 i rekken siden august 2021.

Enkelte republikanske politikere, som har «Amerika først» som mantra, har gått inn for å stanse finansiell støtte til Ukraina, mens andre har vært mindre tydelige, men varslet at det må ses på med kritiske øyne. Kevin McCarthy, som er Republikanernes nominerte til å bli speaker i Representantenes hus, ha sagt at partiet ikke vil gi «blankofullmakt» til Ukraina. I kongressvalget 8. november fikk Republikanerne et knapt flertall i Representantenes hus.

De fleste eksperter mener likevel at USA vil fortsette sin støtte til Ukraina, men at det kan bli noe vanskeligere å få det gjennom. Den republikanske speakeren kommer til å komme under press fra konservative republikanere om å innta en hard linje overfor president Biden på spørsmålet. Det er derfor sannsynlig at Huset, mens det ennå er demokratisk flertall, før jul vil stemme gjennom en større hjelpepakke til Ukraina.

[ Hvem kan ta over etter Putin?  ]

Forhandlinger?

Oppfatningen blant amerikanere om hvem som har overtaket i krigen er delt i to. 26 prosent mener Russland har overtaket, og 26 prosent mener Ukraina har overtaket, mens 46 prosent mener ingen av sidene har overtaket. Russland har siden februar tatt kontroll over flere områder i øst og sør i Ukraina, og hadde fra før av kontroll i Krym, som Russland annekterte i 2014. Ukraina skal ha gjenerobret om lag 55 prosent av territoriene Russland tok over siden februar, ifølge en oversikt fra The New York Times nylig.

Ukraina har som mål å ta over alle områder Russland har tatt, inkludert østlige Ukraina og Krym. I oktober støttet G7-landene formelt Ukrainas president Volodymyr Zelenskys betingelser for en fredsavtale, som er at Russland skal trekke seg fra alle okkuperte områder av Ukraina. USAs utenriksdepartement har vært tydelig på at USA aldri vil anerkjenne områder som Russland har annektert ulovlig.

Men i november sa den amerikanske forsvarssjefen, Mark Milley, at han ikke så det som et realistisk alternativ at Ukraina skulle gjenerobre de 20 prosentene av landet Russland har tatt kontroll over.

– Sannsynligheten for en ukrainsk militær seier, der russerne kastes ut av hele Ukraina, for å inkludere Krym, sannsynligheten for at det skjer i noen nær framtid, er ikke høy militært, sa Milley. Han la til at det nå har åpnet seg et «forhandlingsvindu».

USAs president Joe Biden sa nylig at han er villig til å snakke med Russlands president Vladimir Putin kun hvis Putin virkelig ønsker å få slutt på krigen i Ukraina.

– Jeg er klar til å snakke med Putin hvis han faktisk er interessert i å finne en måte å få slutt på krigen på. Han har ikke gjort det ennå, sa Biden 1. desember, på en pressekonferanse han holdt sammen med Frankrikes president Emmanuel Macron under Macrons statsbesøk i Washington.

I kulissene sier vestlige tjenestepersoner at det ikke er tid for forhandlinger ennå, fordi de ikke tror Russland vil inngå reelle forhandlinger, skriver BBC. De tror Russland vil være i en enda svakere posisjon om noen måneder, og mener vestlige land må støtte Ukraina mer militært for å sette Ukraina i en best mulig situasjon før forhandlinger.

– Det vil komme en tid for det, men det føles ikke som det rette tidspunktet nå, sier en høytstående diplomatisk kilde til BBC.

[ Biden er blitt 80 - hvem er alternativene hos Demokratene foran neste presidentvalg? ]

[ Forsker: Russland vil oppnå to ting samtidig ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen