Verden

Demokratene gjorde det bedre enn fryktet

Mellomvalget i USA gikk ikke så dårlig som mange demokrater hadde fryktet, men president Joe Bidens parti kan fortsatt miste flertallet i Kongressen.

Av Nils Myklebost/NTB

Da opptellingen var godt i gang og nærmest ferdig i en rekke stater i 10-tiden norsk tid, hadde Demokratene holdt på en rekke senatorer og representanter i Kongressen som de var redd for å miste.

På forhånd spådde mange eksperter at Demokratene ville tape flertallet i Representantenes hus med stor margin, og at det kunne holde hardt å beholde flertallet i Senatet. Demokratene selv fryktet at de kunne tape så mange som 20 mandater i Representantenes hus.

At Abigail Spanberger klarte å beholde sitt mandat som kongressrepresentant var et klart tegn på at det ikke gikk fullt så galt som fryktet. Hun var en av de mer utsatte demokratene som Republikanerne pøste inn penger for å beseire.

Men selv om demokratene ikke gjør det så dårlig som fryktet, kan de fortsatt tape flertallet i begge kamre, om så bare med ett eller to mandater i stedet for mange flere.

Færre erobringer enn ventet

Status i 10-tiden onsdag var at Republikanerne har plukket opp åtte mandater i Representantenes hus, mens Demokratene har tatt tre. Det er akkurat fem Demokratene kan tape uten å miste flertallet. Det gjenstår imidlertid å telle ferdig i mange distrikter.

Blant de nye republikanerne er tre fra Florida, der Republikanerne har gjennomført en nyopptegning av valgkretsene som sterkt favoriserer deres eget parti.

I Senatet har ikke Demokratene råd til å tape ett eneste mandat. Der viser foreløpige resultater at flere senatorer som Demokratene fryktet å miste, har berget mandatene sine. Partiet har også kapret et nytt mandat med John Fetterman i Pennsylvania.

Blant dem som har berget mandatet, er Maggie Hassan i New Hampshire, Michael Bennet i Colorado og Patty Murray i Washington. Den foreløpige opptellingen viser også at Mark Kelly leder i Arizona.

Men flere mandater Demokratene hadde et lite håp om å ta, glapp for dem, blant annet i Ohio, der republikaneren J.D. Vance vant klart.

Georgia og Nevada på vippen

I Georgia hadde demokraten Raphael Warnock et knapt forsprang på rundt 18.000 stemmer på republikaneren Herschel Walker da 96 prosent var talt opp. Dersom ingen av dem får over 50 prosent, må det imidlertid holdes en ny valgomgang 6. desember.

I Nevada, som også regnes som vippestat, lå derimot demokraten Catherin Cortez Masto an til å miste sin plass i Senatet da 74 prosent av stemmene var talt opp i morgentimene onsdag. Utfordreren Adam Laxalt ledet bare med drøyt 600 stemmer.

Republikanerne må vinne både i Georgia og Nevada for å få flertall i Senatet, mens det holder med seier i en av delstatene for Demokratene.

Status quo i guvernørvalgene

Når det gjelder guvernørvalg, var status i morgentimene at Demokratene ikke har mistet noen av guvernørene de kunne frykte å miste, mens de hadde vunnet to nye – i Maryland og Massachusetts.

Blant dem Republikanerne satte mye inn på å beseire, er Kathy Hochul i New York og Josh Shapiro i Pennsylvania. Begge vant imidlertid over Donald Trump-støttede kandidater som benekter at Joe Biden vant presidentvalget i 2020.

Demokraten Gretchen Whitmer vant også i Michigan, der abortsaken var sentral i valgkampen. Tony Evers beholdt posten i Wisconsin, og Maura Healey vant i Massachusetts. Hun blir USAs første åpent lesbiske guvernør.

Republikanerne sikret seg også flere solide guvernørseire, med Brian Kemp i Georgia, Greg Abbott i Texas og Ron DeSantis i Florida.

Med sin overveldende seier med bortimot 20 prosentpoeng i Florida, har DeSantis trolig styrket sin stilling som mulig presidentkandidat i konkurranse med Trump i 2024.

Saken fortsetter under videoen

Vanskeligere å spå

Resultatene fra mellomvalget viser at det blir vanskeligere og vanskeligere å spå utfallet av valg i USA, mener USA-ekspert Hilmar Mjelde ved Norce-instituttet.

– Meningsmålingene evner ikke å fange opp endringene som skjer i amerikansk politikk. Derfor gjør Demokratene det bedre enn ventet, sier han til NTB.

En forklaring kan være at Republikanerne gjorde et overraskende godt kongressvalg i 2020, tror Mjelde.

– De plukket mye av den lavthengende frukten da. Derfor blir det ikke den store seieren de ventet seg nå, sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen