Verden

5 gode klimanyheter fra Glasgow

Det har allerede kommet noen gode klimanyheter fra klimatoppmøtet COP26. Her er fem av dem - og hva de innebærer.

Grafikk: Dagsavisen

GLASGOW (Dagsavisen): Fortsatt er det høyst usikkert om COP26 vil bli karakterisert som en suksess eller ikke. Blant annet har det ikke kommet sterke nok mål for utslippsreduksjoner til at man kan si at man styrer mot målet om maks 1,5 graders temperaturøkning globalt, slik et av hovedmålene er for konferansen. Ennå er det over en uke igjen av klimakonferansen.

Men noen gode klimanyheter har det kommet så langt fra Glasgow selv om alle har svakheter. Dette er fem av dem, og hvordan initiativene vurderes:

1. Regnskogavtale

En avtale er inngått for å få slutt på avskoging og utarming av landområder innen 2030. 100 land stiller seg bak avtalen, blant annet land som til sammen representerer 85 prosent av verdens skoger, som Brasil, Colombia, Kongo og Indonesia, som har store regnskogområder. Også Kina og USA er blant dem som stiller seg bak. Det gjør også Norge.

Det er planlagt å bruke drøyt 19 milliarder dollar – 12 milliarder dollar i offentlige midler for å beskytte og gjenoppbygge skog, samt rundt sju milliarder dollar i private investeringer.

Regnskogene absorberer CO₂, men avskoging har ført til at regnskogene blir stadig mindre – et område på størrelse med 27 fotballbaner blir borte hvert minutt.

Storbritannias statsminister Boris Johnson kalte det en historisk avtale da det ble offentliggjort tidligere i uka.

Eksperter ønsker avtalen velkommen, og Regnskogfondet er blant dem som gleder seg over avtalen.

– Aldri før har det blitt lagt så mye penger på bordet til regnskogbevaring, og løftet kommer når regnskogen trenger det som mest, sier Tørris Jæger, generalsekretær i Regnskogfondet, i en uttalelse.

Hake: Selv om avtalen blir godt mottatt, har flere påpekt at en lignende avtale fra 2014 ikke førte til mindre avskoging – snarere tvert imot har dette økt. Men avtalen fra 2014 inkluderte bare 40 land, og ikke Brasil, som nå.

Det påpekes også at avtalen ikke er juridisk bindende, og at det gjenstår å se om den faktisk blir tilstrekkelig implementert. Vil for eksempel Brasil følge avtalen, med tanke på at myndighetene der har stått for det motsatte de siste årene?

2. Metan-avtale

Over 100 land har gått sammen om en avtale ledet av USA og EU om å redusere utslippene av metangass med 30 prosent innen 2030, ut fra 2020-nivåer. Avtalen sies å kunne hindre 0,2 graders oppvarming.

Metangass er en langt kraftigere drivhusgass enn CO₂, men blir til gjengjeld ikke hengende igjen i atmosfæren like lenge. Dermed kan kutt i metangassutslippene bidra til raskt å redusere global oppvarming.

Løftet ble først kunngjort i september, men USA har jobbet hardt for å få med flere land.

– Å kutte metanutslippene vil umiddelbart bremse klimaendringene, sa EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen på klimatoppmøtet i Glasgow tirsdag.

De fleste observatører sier dette er et bra steg og et ekstra dytt for COP26, skriver BBC.

Hake: Forpliktelsene blir ikke fulgt opp med noen «pisk» – de forutsetter at landene faktisk gjennomfører dette frivillig. Landene som er med på avtalen skal ikke få utdelt individuelle mål for å redusere egne metanutslipp, men skal «forplikte seg til å jobbe sammen for sammen å redusere globale metanutslipp». Spørsmålet er om det blir for vagt og vanskelig å følge opp. Dessuten: Kina, India og Russland, som er tre av verdens fire største utslippsland, er ikke med på avtalen, og dette anses som et minus – men Brasil er med.

3. Kullutfasing i Sør-Afrika

Sør-Afrika skal få 8,5 milliarder dollar for å få hjelp til å få slutt på sin avhengighet av kull. Det er Frankrike, Tyskland, Storbritannia, EU og USA som skal bidra til dette, noe som vil gjøre utfasingen av kull raskere for Sør-Afrika. Avtalen kan være et forbilde for hvordan land kan samarbeide om å framskynde energiomstillingen, mener avtalelandene.

Pengene vil gis i de kommende tre til fem årene i form av blant annet lån og investeringer. Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa kaller avtalen «et vannskille», og sier at den er et bevis på at landet kan føre ambisiøs klimapolitikk mens de samtidig skaper jobber. Han mener avtalen er svært viktig ikke bare for Sør-Afrika, men også for verden som helhet.

Sør-Afrika er verdens tolvte største CO₂-utslippsland på grunn av kullutvinningen som drives av det statlige kraftselskapet Eskom. Også lokal forurensning er et problem som følge av kull.

Hele 80 prosent av landets strømnett kommer fra kull. Landet har en plan om å redusere dette til mindre enn 60 prosent i 2030, og da skal sol og vind stå for 25 prosent. Med den nye avtalen om hjelp kan denne overgangen gå raskere. Pengene skal få fart på investeringer i fornybar energi og utviklingen av nye sektorer som elbiler og grønn hydrogen.

Hake: Eksperter og aktivister sier avtalen er godt nytt, men at landet trenger langt mer finansiell hjelp til omstillingen. Noen har stilt spørsmål ved detaljene, ifølge den sørafrikanske avisen The Mail and Guardian: Blant annet hvor mye av pengene som er ren finansiering, og hvor mye som er lån. Fagforeninger er også usikre på om det følger en plan for omstilling for kullarbeiderne, ifølge BBC.

4. Grønt løfte fra finansselskaper

Rundt 450 selskaper i 45 land, blant dem mange av verdens største banker og pensjonsfond, vil slutte opp om Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Selskapene kontrollerer til sammen 40 prosent av verdiene i verdens finansmarkeder.

130 billioner dollar i privat kapital skal investeres på en klimavennlig måte og dermed skape et grønnere finanssystem, ifølge avtalen. Innen 2050 skal alle verdiene under kontroll av institusjonene i avtalen være knyttet til nullutslipp.

Avtalen ble kunngjort onsdag, og den britiske regjeringen mener den er en stor suksess for COP26. Finanssektoren er svært viktig i den massive overgangen fra fossilindustrien.

– Dette er en historisk mobilisering av kapital for overgangen til nullutslipp over hele verden, sier Storbritannias finansminister Rishi Sunak.

– Storbritannia vil gå enda lenger og la London bli det første nettonull-finanssentrum, sa han onsdag.

De 450 selskapene er en del av den såkalte Glasgow Financial Alliance for Net Zero (GFANZ), som ledes av Mark Carney, tidligere sjef for Bank of England og nå FNs spesialutsending på klima og finans.

– Fram til nå har det ikke vært nok penger til å finansiere denne overgangen. Og det er et vannskille. Så nå handler det om å få det ut, sier Carney.

Hake: Kritikere er skeptiske til om løftet blir gjennomført, siden det er frivillig og kan bli vanskelig å gå etter i sømmene – og at selskaper kan bruke det til å «grønnvaske» seg. Det er også andre innvendinger:

– Det er mulig bankene vil oppskalere investeringer i grønne aktiviteter, men denne kunngjøringen sier ingenting om finansselskapenes investeringer i nye fossilprosjekter. Statene må innføre restriksjoner mot nye fossilinvesteringer dersom vi skal holde 1,5-gradersmålet i live, sier Simon Youel i kampanjegruppen Positive Money til The Guardian.

5. Mer til klimafinansiering

Et viktig mål i Glasgow har vært å sikre mer penger til såkalt klimafinansiering, som innebærer at de rikeste landene – i tillegg til å kutte egne utslipp – bidrar med penger for å hjelpe utviklingsland med klimatiltak. Verdens høyinntektsland besluttet i 2009 å bidra med 100 milliarder dollar i året innen 2020 for å bistå utviklingsland i klimakampen. Dette har man ennå ikke klart å oppnå: I 2019, som er siste år man har tall på, ga rike land 80 milliarder. Et mål for COP26 var å så raskt som mulig komme opp i 100 milliarder.

– Vi vil oppfylle målet om å skaffe 100 milliarder dollar av klimafinansiering til utviklingsland, sa Storbritannias finansminister Rishi Sunak onsdag på COP26, og snakket da på vegne av de rike landene.

– Og selv om vi vet at vi ikke oppfyller målet raskt nok, vil vi jobbe tett med utviklingsland for å gjøre mer, og for å oppfylle målet raskere. De neste fem årene vil vi levere totalt fem milliarder dollar i investeringer til landene som trenger det mest,

Under COP26 har det kommet økte pengeløfter til klimafinansiering fra Norge, Japan, Australia, Sveits, USA, Canada, Storbritannia, Spania, Irland og Luxemburg.

Før COP26 lå det an til at man ikke ville oppfylle 100 milliarder før i 2023. Men med nye løfter vil målet nesten nås i 2022, ifølge Tysklands og Canadas miljøministere, som har ledet arbeidet. Siden summen vil bli høyere enn 100 milliarder per år i 2024 og 2025, blir gjennomsnittet for 2021 til 2025 være omtrent 100 milliarder dollar.

Aron Halfen fra organisasjonen Caritas er en del av delegasjonen av norske frivillige organisasjoner som er til stede i Glasgow. Han har fulgt temaet klimafinansiering tett i mange år.

– Det er positivt at de fyller gapet på 20 milliarder for 2020 og 2021 ved å gi 120 milliarder de påfølgende årene, slik at snittet blir 100, sier Halfen til Dagsavisen.

Hake: Selv om målet vil bli oppnådd snart, påpeker kritikere at målet i seg selv er lavt i forhold til hva rike land egentlig bør gi av klimafinansiering, med tanke på økonomisk kapasitet og historiske utslipp.

Se også grafikk lenger ned

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Dette er målene for Glasgow-toppmøtet

1. Sikre globale nullutslipp innen midten av århundret og holde 1,5-gradersmålet innen rekkevidde.

Verdens land er bedt om å sette mål for utslippskutt innen 2030 som fører til nullutslipp innen midten av århundret.

For å nå dette må landene:

  • Få fart på utfasing av kull
  • Begrense avskoging
  • Få fart på overgangen til elektriske kjøretøy
  • Stimulere til investering i fornybar energi

2. Tilpasse seg klimaendringer

Selv om verden kutter utslipp framover, vil klimaet uansett endre seg.

Klimatoppmøtet må tilrettelegge for at landene som rammes av klimaendringer:

  • beskytter og gjenoppretter økosystemer
  • bygger motstandsdyktig infrastruktur og jordbruk som forebygger ødeleggelser og tap av liv

3. Sikre penger

For å levere på mål 1 og 2 må utviklede land innfri det tidligere løftet om å gi minst 100 milliarder dollar i klimafinansiering til utviklingsland hvert år.

Også privat sektor og internasjonale finansinstitusjoner må bidra.

4. Jobbe sammen for å levere på målene

Cop26 må:

  • Få ferdig de detaljerte reglene som beskriver hvordan Parisavtalen skal iverksettes (Paris-regelboken).
  • Få fart på samarbeidet mellom regjeringer, næringsliv og sivilsamfunn.

Kilde: UKcop26.org

---





Mer fra Dagsavisen