Verden

Ny kamp om skotsk uavhengighet: Dette må til

Skottlands førsteminister har varslet en ny folkeavstemning om skotsk uavhengighet neste år, og har satt en dato. Men det er ikke fullt så enkelt: Her er hva som må til for at det skjer.

Skottlands førsteminister, Nicola Sturgeon,  gjør nye forsøk på å oppnå skotsk selvstendighet. Men det er flere hindre i veien.  Her legger hun fram partiet SNPs manifest i april i år.

Hva har skjedd?

Skottlands førsteminister, Nicola Sturgeon, kunngjorde 28. juni at den skotske regjeringen ønsker å holde en ny folkeavstemning om uavhengighet fra Storbritannia 19. oktober 2023. Tidligere i juni lanserte hun en kampanje for å berede grunnen for en ny folkeavstemning. Spørsmålet skal være: «Skal Skottland bli et selvstendig land?»

Sturgeon går dermed et stort og konkret skritt i retning av en ny folkeavstemning, som har vært hennes partis mål lenge. Sturgeon er leder av Det skotske nasjonalistpartiet (SNP), som har uavhengighet som sin kjernesak. I det skotske parlamentet er det nå flertall blant representantene for en folkeavstemning. I tillegg til SNP støttes det av De grønne i spørsmålet. De har til sammen 72 av 129 plasser. Sturgeon mener dette gir et «klart demokratisk mandat».

Er ikke dette spørsmålet allerede avklart?

Jo, egentlig. Det ble holdt en folkeavstemning med nøyaktig samme spørsmål i september 2014. SNP drev kampanje for ja til uavhengighet, mens Labour, De konservative og Liberaldemokratene var på nei-siden. I 2014 ble folkeavstemningen kalt en avgjørelse som bare ville dukke opp én gang i løpet av en generasjon. Den gang svarte 55 prosent av skottene nei til uavhengighet, mens 45 prosent stemte ja. Dermed forble Skottland en del av Storbritannia, slik det har vært siden 1707.

Hvorfor er det et tema igjen?

SNP har hele tiden ønsket å få dette opp på agendaen igjen. Selv om resultatet i 2014 ble et relativt solid nei, vokste det underveis i valgkampen fram en sterkere uavhengighetsbevegelse. SNP vokste og gjorde et brakvalg året etter, men gjorde det dårligere igjen etter det. Så kom folkeavstemningen om brexit i Storbritannia i 2016. SNP var sterkt imot å gå ut av EU. Det var også skottene generelt: Selv om det ble flertall totalt for brexit i befolkningen Storbritannia (52 stemte for brexit, 48 prosent mot), stemte hele 62 prosent av skottene for at Storbritannia skulle bli i EU.

Da EU-resultatet kom i 2016, sa Nicola Sturgeon umiddelbart at betingelsene for Skottland som en del av Storbritannia hadde forandret seg, og at uavhengighet for Skottland var på agendaen igjen. Hun mener skottene er blitt dratt ut av EU mot sin vilje, og at Skottland vil få det mye bedre økonomisk som et selvstendig land som igjen kan forsøke å melde seg inn i EU. Dette er imidlertid bare ett av mange argumenter hun trekker fram for å bli selvstendig.

Det ble ikke noe ny bølge for uavhengighet umiddelbart etter brexit-avstemningen i 2016, men da det etter hvert ble klart at det ble en såkalt «hard brexit» der de fleste bånd med EU ble kuttet, ble det bevegelse i opinionen igjen.

Er alt duket for en ny folkeavstemning nå?

Nei. Det er flere hindre i veien. Først og fremst fordi det er den britiske regjeringen som må si ja til en slik folkeavstemning. Sturgeon har derfor sendt en formell henvendelse til Storbritannias statsminister Boris Johnson for å be om at regjeringen gir det skotske parlamentet rettighetene til å lage lovgivning for en ny folkeavstemning. Det var denne prosessen som ble brukt i 2014. Da sa daværende statsminister David Cameron ja til å la skottene arrangere en folkeavstemning, fordi SNP hadde flertall i det skotske parlamentet.

Problemet for Sturgeon nå er at det er høyst tvilsomt at den britiske regjeringen sier ja igjen. Boris Johnson er imot det, og har sagt at det ikke er et godt tidspunkt nå for en ny folkeavstemning, i en tid med mye uro; høye priser, krig i Ukraina og etterdønningene etter pandemien. Men Sturgeon har sagt hun vil gå videre med planene selv om den britiske regjeringen sier nei.

Storbritannias statsminister, Boris Johnson, har sagt at han ikke ønsker å la Skottland avholde en ny folkeavstemning, men Skottlands førsteminister Nicola Sturgeon har nå bedt formelt om det. Her  er de to under et treff i Skottland i 2019.

Hun har likevel understreket at en folkeavstemning ikke må være lovstridig. Den skotske regjeringens advokat har derfor bedt Høyesterett om å vurdere om det er lovlig å holde en ny folkeavstemning uten tillatelse fra regjeringen i Storbritannia. Det er lite trolig at høyesterett vil avgjøre dette før den tar pause for sommeren 29. juli. Mange grunnlovsadvokater tror uansett at Høyesterett vil komme til at det er lovstridig, skriver The Guardian.

Dersom retten finner at det ikke er innenfor loven, sier Sturgeon at neste valg til det britiske parlamentet, som er ventet i 2024, i praksis vil bli en folkeavstemning om uavhengighet i Skottland, der denne saken vil være enerådende for SNP. Dersom SNP vinner storseier basert på dette, håper teamet rundt Sturgeon at det skal være nok til at den britiske regjeringen gir etter, skriver Politico.

Hva ønsker det skotske folk?

Den siste målingen fra YouGov i juni viser at skottene akkurat nå står nøyaktig likt i spørsmålet som resultatet i 2014: 45 prosent for uavhengighet, 55 prosent imot. Det er en litt større forskjell enn det har vært i mange målinger de siste årene. I de fleste målinger etter 2014 har det vært flertall mot uavhengighet, ifølge en historisk oversikt hos YouGov. Men det har også vært målinger som viser flertall for uavhengighet. Det så man en periode i 2014/2015 like etter folkeavstemningen, og en periode i 2020 midt under pandemien.

Ser man lenger tilbake, har støtten til uavhengighet gått opp og ned, men likevel økt over flere tiår, fra å være nede på 10–20 prosent på 1960- og 70-tallet. Oljeutvinningen på 70-tallet var med på å så tanken om å stå alene. Fra 1979 begynte 18 år med konservativt styre i Storbritannia, som mange skotter ikke ville ha. Det ga en følelse av fremmedgjøring blant mange skotter, som økte støtten til selvstendighet utover 1980-og 90-tallet. Fra 2010 gikk støtten til selvstendighet ganske bratt oppover.

Styrer ikke Skottland mye selv?

Jo, i 1999 fikk Skottland utvidet selvstyre, gjennom den såkalte devolusjonen som ga mer makt både til Skottland, Wales og Nord-Irland under Labour og Tony Blair. Skottland fikk eget parlament og regionregjering, og fikk kontroll over store områder som helsevesenet (NHS), skole, politi og lov og orden. Men skatter og velferd styres i stor grad fra London, selv om det også her har skjedd endringer de siste årene. Storbritannias styrer fortsatt utenriks- og sikkerhetspolitikken.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen