Verden

Sjefen for EUs grønne skifte: «Gjør vi ikke noe nå, risikerer vi matkrise i Europa»

Insekter forsvinner i høyt tempo, og det haster å gjøre landbruket i Europa bærekraftig, erklærer sjefen for EUs grønne skifte. Han vil ha påbud om halvering av plantevernmidler, men møter sterk motstand fra næringen. Hvis bransjen vinner fram, risikerer Europa matkrise om 10-15 år, spår Frans Timmermans.

Forslaget til en bindende lov om å halvere sprøyting innen 2030 er EU-kommisjonens første framstøt for å sikre gjennomføring av et grønt skifte i det europeiske landbruket, den såkalte «Farm to fork»-strategien, som kalles «Fra jord til bord» på norsk. Dette haster, sier naturforskere. De peker på kjemiske plantevernmidler som én av årsakene til at pollinerende insekter og fuglearter som har spesialisert seg på jordbruksland, forsvinner i et faretruende tempo.

Norge deler EUs klimamål, og selv om landbrukspolitikken ligger utenfor EØS-avtalen, har Norge fulgt opp EUs tidligere bestemmelser om plantevern. Derfor er det ventet at strengere EU-krav om plantevernmidler også vil gjelde for norske bønder når og hvis de blir vedtatt.

Dit er det et godt stykke. Plantevernindustrien, bondeorganisasjoner og flere EU-regjeringer er sterkt imot bindende, like regler, og bransjen har lenge drevet intens lobbyvirksomhet for å få forslaget utsatt. Krigen i Ukraina har også skapt frykt for en global matkrise, og flere EU-regjeringer og parlamentarikere har sluttet seg til kritikken mot lovforslaget.

I et eksklusivt intervju med Investigate Europe forklarer Frans Timmermans, visepresident i EU-kommisjonen og lederen for EUs grønne omstilling, hvorfor han mener loven er avgjørende for å sikre europeisk matforsyning i det lange løp – og hvorfor den ikke kan vente.

Vanskeligere etter krigen i Ukraina

– Med forslaget til bindende lov om reduksjon i bruk av plantevernmidler – er du bekymret for hva som vil skje med den overordnede grønne strategien?

– Krigen i Ukraina har satt oss i en svært vanskelig situasjon. Den utgjør en enorm risiko for matsikkerheten i deler av Afrika og Midtøsten. Men landbrukets langsiktige overlevelsesevne vil bli ødelagt hvis vi bruker disse problemene og mulighetene for svært kortsiktige gevinster som grunner til å la være å gjennomføre «Jord til bord»-strategien.

– Så du insisterer på at dette er rett tidspunkt for å sette mål om reduksjon i bruk av plantevernmidler og gjødsel, og for å tvinge bønder til drive landbruk på andre måter?

– Når vil denne loven forplikte dem til omstilling? Ikke i morgen, ikke i år, ikke neste år. Vårt perspektiv er 2030, 2040, 2050. Og hvis vi ikke forsvarer dette perspektivet nå, hva blir bøndenes forretningsmodell? Kan de fortsette med denne mengden sprøytemidler? Vi har ikke råd til utsettelser. Vi må ha tiltak mot reelle og presserende problemer som bønder har. Men tiltakene må ikke ta livet av vår langsiktige visjon om en sunn og bærekraftig jordbrukssektor.

– Jeg har vært med i 30 år. Hver gang vi foreslår noe i landbruket, er reaksjonene de samme: «Utsett, vi må ha unntak, ikke for oss, dette gjelder for noen andre». Samtidig er 70 prosent av EUs jordsmonn i dag usunt, og 80 prosent av denne jorda er jordbruks- eller sletteland. Dette er vitenskapelige fakta. Vi mister pollinerende insekter i høyt tempo. Dét er en større trussel mot vår langsiktige matsikkerhet enn krigen i Ukraina, for 75 prosent av de viktigste avlingene må ha pollinering. Så vær så snill, la oss koble den umiddelbare krisen fra den langsiktige tilpasningen vi må gjennomføre.

Krigen i Ukraina kan skape en matvarekrisen i verden ettersom ukrainske bønder verken får dyrket eller solgt kornet sitt som vanlig. Her viser kornbonde Serhiy, fram et bombekrater fra en russisk rakett i Ptyche i Donetsk-regionen øst i Ukraina, 12 juni.

Nødvendig med bindende mål

– Lovforslaget innebærer halvering av bruken av plantevernmidler i Europa innen 2030, med bindende nasjonale mål for første gang. Hvorfor er det nødvendig?

– Vi trenger bindende mål fordi vi har forsøkt med ikke-bindende mål, og de fører ikke fram. Obligatoriske mål gir forutsigbarhet til industrien og bøndene. Dessuten presser befolkningen oss til å gjøre dette. Stadig flere forstår at et ødelagt økosystem er en direkte trussel mot oss mennesker.

– Med henvisning til nødssituasjonen som Ukraina-krigen har skapt, er EU-kommisjonen nå i ferd med å tillate dyrking i såkalte økologiske fokusområder, og dessuten gi grønt lys til sprøyting og frafalle påbudet om vekselbruk på disse vernede arealene. Hvordan rimer det med å avverge at økosystemet blir ødelagt?

– Ethvert unntak og avvik fra den langsiktige omleggingen bør bare brukes for å håndtere akutte bekymringer og nødssituasjoner. Problemet er logistisk: Vi får ikke kornet og maisen fra Ukraina og Russland til Afrika og Midtøsten. Så det er der vi må konsentrere innsatsen. De siste planene er å bygge siloer for å få i gang transport. Til det må vi bruke internasjonale organisasjoner, spesielt FNs matvareprogram, for å få nok penger og prosjekter for Afrika. Dette haster.

– For meg personlig gir det ikke mening å bruke krigen i Ukraina som påskudd for å ta i bruk verneområder for å produsere mer råstoff. En av effektene av denne krisen og de utrolige prisene på gjødsel, er for øvrig at økologisk jordbruk blir mer lønnsomt – siden disse bøndene ikke trenger russisk gass for å produsere gjødsel.

– Du møter sterk motstand fra landbruksindustrien. Hvordan håndterer du disse bekymringene?

– Det viktigste spørsmålet er hvordan vi skal få hele samfunnet med i denne debatten. Hvis vi holder diskusjonen innenfor gruppen som har helt klare interesser, så blir debatten selvfølgelig en annen. Jeg tror vi står overfor et skifte. EUs felles landbrukspolitikk har vært noe for en liten gruppe mennesker de siste 30 til 40 årene. Nå våkner folk, slik de våknet av klimakrisen. Vi må bevise for landbrukssektoren at dette kan lønne seg for dem.

– Unge bønder skjønner det, de skjønner det virkelig. De vil være med på dette skiftet. Bønder er ikke én gruppe. Men selvfølgelig blir landbruksindustrien mobilisert, og debatten er veldig, veldig konfronterende.

I Danmark er de giftigste sprøytemidlene dyrest

– Noen medlemsstater hevder at hvis Europa innfører strengere regler, så bør det samme gjelde for andre land. Er dette et rimelig krav?

– Ja. Hvis vi har høy standard for produksjon av jordbruksvarer i Europa, så bør ikke bønder møte urettferdig konkurranse fra produsenter som ikke må leve opp til samme standard. Når det er sagt, må vi også passe på at vi ikke straffer bønder i fattige land.

– EU-kommisjonen bruker minimalt av penger på programmer som støtter endring av den tradisjonelle landbruksmodellen. Hvorfor?

– Dette er som å prøve å få verdens største oljetanker til å endre kurs. Det tar tid. Først må jeg unngå at vi skifter tilbake til den gamle kursen, selv om den korrigeres nå.

– Poenget deres er særdeles relevant. Se på budsjettet til EUs felles landbrukspolitikk, og sjekk så hvor mye som er brukt på å gå i riktig retning; det er en så liten del av totalen. Vi må endre dette. Men kursendring har en umiddelbar virkning på svært mange bønder i EU. Vi må få dem om bord, men særinteressene skremmer dem til å tro at det vi gjør, kommer til å koste dem levebrødet. Jeg er derimot dypt overbevist om at hvis vi ikke gjør det vi foreslår, vil naturmangfoldet om 10 til 15 år være så svekket at landbruket ikke vil være bærekraftig. Og da får vi virkelig en matkrise i Europa.

– Danmark har lagt avgifter på sprøytemidler etter hvor giftige de er, og dette har ført til mindre bruk av de farligste. Kan dette være en modell for hele Europa?

– Jeg synes det er en interessant idé. Men vi må ta hensyn til at forskjellen mellom medlemslandene er enorm. Det som fungerer i Danmark, fungerer ikke nødvendigvis i Italia eller Spania. Så jeg er litt forsiktig. Men enhver god idé er verdt å utforske.

– Forslaget til plantevernmiddel-reform er bare starten på forhandlinger med medlemslandene og EU-parlamentet. Er du klar til å slåss?

– Jeg er helt sikker på at vi har de fleste i befolkningen bak oss. Politiske ledere i Europa er forsiktige med å engasjere seg i denne debatten fordi de vet at det er veldig lett å miste velgere hvis det virker som om de ikke hjelper bønder. Jeg vil hjelpe bøndene. Men jeg vil hjelpe dem på en bærekraftig måte, ikke bare for morgendagen, men også de neste 10 og 20 årene. Derfor må vi bli bærekraftige.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Frans Timmermans

  • Visepresident i EU-kommisjonen og leder for EUs «Green deal», det grønne skiftet. Nederlenderen er sosialdemokrat og tidligere utenriksminister, Europa-minister og parlamentsmedlem i hjemlandet.
  • Nå står han i spissen for å få EU-landene til å gjennomføre «Jord til bord»-strategien for et grønt skifte i landbruket. Det første virkelige politiske slaget vil stå om et påbud om å halvere bruken av plantevernmidler i landbruket innen 2030. Begrunnelsen er at kjemikalier og klimaendringer truer naturmangfoldet. EU-kommisjonen la fram lovforslaget denne uken.

INVESTIGATE EUROPE: I den forbindelse ga Timmermans et intervju til Investigate Europes reportere Eurydice Bersi fra Hellas og Maria Maggiore fra Italia. Journalistgruppen med reportere i 11 land er støttet av Fritt Ord og har Amund Trellevik og Ingeborg Eliassen i Norge. Journalistene har undersøkt konflikten rundt bruken av plantevernmidler og hvordan kjemien påvirker insekter fugler, jordsmonn, vann og matproduksjon – og europeiske bønder som er avhengige av dem. Rapporten om dette kommer lørdag.

---






Mer fra Dagsavisen